Pattedyrenes innvandring skjedde for alle nålevende pattedyrs vedkommende etter siste istid, den faunaen som levde her mellom tidligere istider hadde enten vandret sørover eller dødd ut. Noen av dagens pattedyr er innførte til landet. De fleste artene har en sirkumpolar utbredelse i forbindelse med Nordishavet, og er tilpasset et arktisk klima. Lemen er eneste art som ser ut til å ha sin hovedutbredelse i Norge.
Mange av de større pattedyrene, som elg, hjort, brunbjørn, ulv, gaupe, mår og bever, har sin hovedutbredelse i barskog og blandingsskog, noe som er med på å underbygge den utbredte forestillingen om at «ville dyr lever i skogen». Rein, lemen, jerv og røyskatt er dyr som har sin hovedutbredelse på fjellet, det vil si over tregrensa, eller i vierbåndet opp mot tregrensa. Oteren er et kystdyr, som både trives i havet og langs strandkanten. Noen av de sjølevende pattedyrene har sin hovedutbredelse ut mot det åpne havet (som havert), mens nise og steinkobbe er kystnære. Vågehvalhunnene kan trekke inn i fjordene, men de fleste hvalene lever langt ute fra kysten.
Vernestatus. Arter som er truet av utryddelse i Norge er registrert på Norsk rødliste for arter, med en gradert vurdering som rangerer fra «hensynskrevende»/«nær truet» til «kritisk truet». Også arter hvor bestandssituasjonen er ukjent kan bli listet opp på rødlisten. Nye arter som ikke er ønsket i norsk fauna blir listet på norsk svarteliste, og slike pattedyr (villsvin, mink og mårhund) vil det normalt være tillatt å jakte på hele året. Dyrene er svartelistet fordi man frykter at bred introduksjon av arten kan ha uønskede økologiske konsekvenser.
Sjelden i hele leveområdet. Regnet som utdødd i Norge fram til den ble registrert i 2008.[17] Ett eller to individer observeres nesten hver vinter.[18]
Tidligere hele landet, i dag begrenset til Østlandet, som en del av en felles norsk-svensk stamme. Streifindivider fra den russiske stammen forekommer.
Pattedyrarter som tidligere har hatt utbredelse i Norge
Utbredelsen av tidligere tiders pattedyrfauna i Norge er lite kjent, takket være istiden som etterlatt lite fossiler. Noen mer eller mindre mineraliserte knokler fra større pattedyr er identifisert og gir en pekepinn om faunaen i forrige mellomistid. Den mest kjente av disse artene er moskusfe. Et knokkelfunn av to ryggvirvler i 1913 er den direkte foranledningen til gjeninnføringen av denne arten. Knoklene er anslått til å være omkring 30 til 50 000 år gamle.[42]
Rester av ullhåret mammut er funnet flere steder i Gudbrandsdalen, på Skreia og ved Jessheim. Karbondatering viser at funnene er 40 til 55 000 år gamle. Den norske mammuten var av den sibirske typen og har vandret inn østfra.[43]
I torvprøver fra Finnmark som stammer fra omkring samme tid som moskus- og mammutfunnene er det funnet spor av DNA fra neshorn. Opphavet er trolig ullhåret neshorn, samme art som var utbredt i Sibir på denne tiden. Dette viser at denne arten også etter all sannsynlighet må regnes til arter som har hatt Norge son naturlig utbredelsesområde i mellomistider.[44]
Referanser
^Kilde for lista er Liste over ville pattedyr i NorgeArkivert 22. april 2014 hos Wayback Machine. fra Norsk Zoologisk Forening, ajourført pr 2013. NZFs pattedyratlas omfatter Norges hovedland, Svalbard og de tilstøtende havområdene, og den samme geografiske avgrensingen er gjort i denne lista. Bredøre, villsvin og sørflaggermus er ikke listet opp i NZFs pattedyratlas, men artene er gjenoppdaget i Norge etter 2002, og er derfor tatt med her.
^abJakt på alle landlevende virveldyr i Norge reguleres av Viltloven, hvor det som hovedprinsipp slås fast at «Som hovedregel er alt vilt fredet hvis ikke annet spesifiseres med lov». Det innebærer at alle pattedyr er fredet, med mindre det er fastsatt jakttid på dem. Noen arter er det allikevel lov til å felle som skadevilt, dvs når dyra utøver skade på eiendom. For å skille mellom dyr som er aktivt fredet av bestandshensyn og de som er (automatisk) fredet fordi det ikke finnes behov eller interesse for jakt, brukes i denne kolonnen begrepene Jaktbar, Fredet, Jaktes som skadevilt og Uaktuelt.
^Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.) (1998): Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. : 182 s.
^Ahlén, I. & Tjernberg, M. (red.) (1996): Rödlistade ryggradsdjur i Sverige – Artfakta. (den svenske rødlisten) ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 335 sider.
^Arten ble skilt fra tusseflaggermus (Pipistrellus pipestrellus) i 1997. "DNA answers the call of pipistrelle bat species" i Nature 387, 138-139 (8 May 1997)
^Muligens er arten en nykommer i Norge. Ref Höjer, J. (1995): Hotade djur och växter i Norden.[død lenke]TemaNord no 1995:520, Nordisk ministerråd, København. side 114 og 142.
^Norsk Zoologisk Forening (2008): Bredøreflaggermusa ikke utdødd likevel! (nettside) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2009. Besøkt 25. januar 2009.
^«Bredøre». Artsdatabanken. 4. februar 2018. Besøkt 4. februar 2018.
^Villsvin fantes i Norge fram til bronsealderen, arten innvandret på ny fra Sverige på 2000-tallet
^Moskusfe fantes i Norge før siste istid, innført i 1920-årene og igjen i 1950-årene
^Global bestand anslås til 300–350 dyr. Ett individ observert ved Island 1987, og ett muligens ved Jan Mayen 1967. Ref Norges dyr. Pattedyrene 2. 1990. Ett individ ble observert og fotografert ved Kvænangen i 1999. Ref vg.no
^Willerslev & al, (5. februar 2014). «Fifty thousand years of Arctic vegetation and megafaunal diet». Nature. 506 (7486): 47–51. doi:10.1038/nature12921.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)CS1-vedlikehold: Dato og år (link)