PROFILPELAJAR.COM

Nordsjøen
Land	7 oppføringer Norge; Danmark; Tyskland; Nederland; Belgia; Frankrike; Storbritannia
Type	Randhav
Areal	574 980 km²
Lengde	1 000 km
Bredde	640 km
Dybde	660 m (maks); 95 m (snitt)
Volum	54 000 km³
Salinitet	34–35 ‰
Tilløp	Største elver: Elben, Weser, Ems, Rhinen/Waal, Maas, Themsen, Forth, Tyne
Innløp	Skagerrak
Utløp	Den engelske kanal, Atlanterhavet
Øyer	De frisiske øyer, Helgoland
Del av	Nord-Atlanteren
	; Nordsjøen; 56°27′32″N 3°40′57″Ø
	Nordsjøen på Commons

For filmen, se Nordsjøen (film)

Nordsjøen er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør. I nord danner 61. breddesirkel grense mot Norskehavet, i øst linja Lindesnes – Hanstholm mot Skagerrak, i sør linja Calais – Dover mot Den engelske kanal. I nordvest går grensa mot Atlanterhavet fra nordspissen av Skottland over Orknøyene og Shetland.^[2] Nordsjøens areal er 0,57 millioner km², og vannmassenes volum er 0,67 millioner km³.^{[trenger referanse]}

Blant store elver som munner ut i Nordsjøen er Elben ved Cuxhaven, Weser ved Bremerhaven, Ems ved Emden, Rhinen og Maas ved Rotterdam, Schelde ved Vlissingen, Themsen og Humber ved Hull.

Det finnes store mengder olje og naturgass under havbunnen, og et lag av kull under disse. Dessuten brukes Nordsjøen til flere GigaWatt offshore-vindparker langs kysterne.

Navnet Nordsjøen

Det kan ha vært friserne som har gitt Nordsjøen sitt navn, fordi havområdet ligger nord for Friesland.^{[trenger referanse]}

Dybdeforhold

Nordsjøen er et grunt sokkelhav og randhav, med en gjennomsnittlig dybde på 94 m. Den sørlige delen er sjelden dypere enn 50 m, mens den nordlige kan ha dyp på nærmere 300 meter. Et unntak er Norskerenna, som er en vid og dyp forsenkning som løper rundt kysten av Sør-Norge. Her er det målt dyp på over 700 m.

Ved slutten av den siste istiden var deler av Nordsjøen fast land og til dels fritt for innlandsis. Av geologer blir disse landområdene kalt «Nordsjøfastlandet», og arkeologene har også brukt navnet «Doggerland». Da iskalotten smeltet videre, sank dette landet i havet mens fastlandet i dagens Norge begynte å stige ettersom isen ikke lenger presset grunnen ned.

Nordsjøen har mange og velkjente fiskebanker;

Doggerbank er en stor banke i den sørlige delen, med dyp ikke over 40 m,
Lille og store fiskerbank vest av Nord-Jylland, med dyp på 50-60 m,
Lingbanken sørvest av Stavanger, med dyp på 70-90 m,
Fladengrunn mellom Skottland og Rogaland, med dyp på 150 m, og
Vikingbanken vest av Bergen.

Geologi

Se også: Nordsjøens geologi

Nordsjøen ble dannet ved oppsprekking av superkontinentet Pangea fra slutten av jordens oldtid. Mest jordskjelv og vulkansk aktivitet var det i jordens middeltid (mesozoikum. Det daværende landområdet sank da inn, og det ble dannet en nordlig og en sørlig havbukt med et vulkansk høydeområde i sentrale deler av Nordsjøen.

Ved slutten av juratiden (150 mill. år siden) var det forbindelse mellom de to havarmene og det ble avsatt mørk leire ved begrenset oksygentilførsel. Leiren er både kildebergart og takbergart for de underliggende olje- og gassforekomstene. Ved strekking av jordskorpen mellom Norge og Storbritannia ble Nordsjøbassenget større og det utviklet blokkforkastninger som i dag avgrenser olje- og gassfeltene.

Vannmasser og temperaturforhold

Nordsjøens vannmasser består av brakkvann fra Østersjøen og salt vann fra Atlanterhavsstrømmen i ulike blandingsforhold. Saltholdig, midtatlantisk vann strømmer inn i Norskerenna den korteste veien nord for Skottland, og nedover norskekysten mot Skagerrak i ca. 150 meters dybde og lavere. Overflatevannet langs kysten av Norge er derimot brakt eller saltfattig. Det skyldes innsig av overflatevann fra tre saltfattige kilder: de store elvene i Sverige og Norge, brakt vann fra Østersjøen, og Jyllandsstrømmen som bringer nordover saltfattig vann påvirket av de store nordtyske elvene.

Gjennom Øresund og Bæltene strømmer overskuddsvann fra Østersjøen ut i Kattegat og Skagerrak, anslått til 30 000 m³/s. Dette vannet har en saltholdighet på bare 8 promille. Denne stømmen får tilførsel av ferskvann fra elver i Vest-Sverige og Sør-Norge, og fortsetter som en brakk kyststrøm langs kysten av Agder. Motsatt av overflatestrømmen gjennom Øresund går en noe saltere bunnstrøm (16 promille) inn i Østersjøen, anslått til 15 000 m³/s. På denne måten opprettholdes saltbalansen i Østersjøen.

Atlanterhavsvannet som kommer inn i Nordsjøen gjennom Den engelske kanal og nord om Skottland har en saltholdighet på over 35 promille. Vannet i Nordsjøen vil ha en saltholdighet mellom atlanterhavsvannets og kyststrømmens, vanligvis mellom 34 og 35 promille, i blant ned mot 30 promille.

Hovedstrømmen av atlanterhavsvann går sørover langs østkysten av Skottland og England. En del av denne stømmen (Dooleystrømmen) krysser Nordsjøen mellom 58° og 59°N, mens en annen del møter atlanterhavsvann fra Den engelske kanal lengst sør i Nordsjøen, går inn i Tyskebukta og nordover langs vestkysten av Jylland, for så å møte den norske kyststrømmen.

En annen strøm (Eggastrømmen) kommer fra Norskehavet og går sørover langs vestskråningen av Norskerenna. Alt i alt utgjøres strømningsmønsteret i Nordsjøen av to strømvirvler mot urviseren, som igjen er nesten inneslutta av ferskere kyststrømmer.

I tillegg til de vinddrevne stømmene har tidevannet stor betydning for sirkulasjonen i Nordsjøens vannmasser. Tidevannsforskjellene er minst i Kattegat, Skagerrak og langs norskekysten – under 0,5 m. Forskjellen øker mot vest og sør, og kommer enkelte steder langs den engelske østkysten og ved Dover opp i 6 m. Tidevannsforskjellen er for øvrig over 10 m ved de engelske Kanaløyene.

Ved Lista hydrografiske stasjon måler Havforskningsinstituttet annenhver uke temperatur og salinitet i ulike dybdelag. Overflatetemperaturen er typisk ca. 3°C om vinteren og 15°C om sommeren.^[3] Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 31 og 34 promille. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen lavest i juni med 5,8°C, og høyest i januar med 7,0 - 7,8°C, mens saltholdigheten er om lag 35 hele året.

Ved stasjonen er det i overflaten målt -1,77°C i februar 1985, og 21,5°C i august 1982.

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:^[4]

Lista (Farsund)	1935	1940	1945	1950	1955	1960	1965	1970	1975	1980	1985	1990	1995	2000	2005	2010
Januar
Temp i °C 1 meter	..	..	2,8	6,0	..	4,9	5,5	2,7	7,1	2,2	4,5	6,5	6,1	7,2	7,2	3,2
Temp i °C 150 meter	..	..	7,7	8,3	..	8,3	7,1	6,2	8,1	7,1	8,7	9,1	8,5	7,9	7,9	9,2
Salinitet 1 meter	..	..	31,9	33,3	..	29,8	31,6	31,7	33,1	30,1	38,7	33,0	32,6	32,7	33,9	29,6
Salinitet 150 meter	..	..	35,0	34,8	..	34,7	34,1	34,9	34,6	34,9	34,7	35,0	34,7	34,8	34,7	35,0
Juli
Temp i °C 1 meter	..	..	14,1	16,8	..	14,8	11,9	14,9	11,5	18,1	13,9	13,9	10,1	14,7	15,3	14,8
Temp i °C 150 meter	..	..	6,5	7,5	..	7,0	6,4	5,9	6,5	5,7	5,4	7,9	6,5	7,1	6,2	6,5
Salinitet 1 meter	..	..	29,7	29,8	..	29,7	32,2	29,1	32,3	25,3	30,7	30,7	33,2	29,5	27,1	30,4
Salinitet 150 meter	..	..	35,0	35,1	..	34,9	34,8	34,8	35,1	34,7	34,8	35,1	34,9	35,0	35,1	35,1

Det er også en tilsvarende målestasjon vest av Utsira – Ytre Utsira hydrografiske stasjon. Den ligger midt i den sørgående, atlantiske havstrømmen som renner inn fra nord om Skottland, og har det salteste vannet ved noen norsk målestasjon. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5-6°C om vinteren og 6-8°C om sommeren og tidlig høst. I lag omkring bunnen på 250 meter er temperaturen i august om lag 6°C, og i januar drøye 7°C.

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:^[5]

Ytre Utsira	1980	1985	1990	1995	2000	2005	2010
Januar
Temp i °C 1 meter	5,2	5,8	7,3	7,4	6,9	3,7	4,7
Temp i °C 150 meter	7,5	8,5	8,6	8,4	8,7	7,9	8,6
Salinitet 1 meter	33,2	32,1	33,6	33,9	33,7	31,4	28,9
Salinitet 150 meter	34,9	35,0	35,1	34,8	35,0	34,9	35,1
Juli
Temp i °C 1 meter	16,4	14,0	14,0	14,5	10,9	17,4	14,3
Temp i °C 150 meter	5,6	6,2	7,7	6,5	7,0	7,6	6,9
Salinitet 1 meter	28,1	31,9	29,9	32,6	33,4	27,8	32,2
Salinitet 150 meter	34,7	35,0	35,0	34,7	35,0	35,2	35,1

Det måles også temperaturer og saltholdighet ved Arendal og i Sognesjøen.

Biologi

Lavere flora og fauna

Nordsjøen er generelt et meget produktivt område på grunn av den effektive omrøringa av vannmasser som bringer næringsrikt bunnvann opp i lyset. Primærproduksjonen foregår i de øvre vannlaga, ned til 20-30 m i atlantisk vann. Bestanden av planteplankton er størst under våroppblomstringen, med topp i april. Høstoppblomstringen har en topp i september – oktober, men er av mindre omfang.

Tettheten av dyreplankton når vanligvis en topp like etter våroppblomstringen, og holder seg relativt høy gjennom sommeren for så å avta utover høsten.

Bunnfaunaen varierer geografisk, og har sammenheng med sedimentenes sammensetning. Også dyp, temperaturvariasjon og strømforhold virker inn på artssammensetningen, bl.a. fordi de fleste bunnlevende artene har larver som transporteres med vannmassene. Bunnfaunaen er viktig som føde for fisk som torsk, hyse og flyndre, i tillegg til å ha betydning i omsetningen av sedimentert organisk materiale.

Sjøfugl

Bestandene av sjøfugl varierer geografisk. De fleste sjøfugler oppholder seg ved kystene både i hekketida og om vinteren, men en del arter – som havsule, havhest, krykkje og alkefugler kan ha tilhold på det åpne havet i lange perioder. Under svømmetrekket kan det være et betydelig antall alkefugler i åpent hav i Nordsjøen og på bankene.

Sjøpattedyr

Det blir fra tid til annen registrert finnhval, seihval, blåhval, vågehval, kvitnos, grindhval og kvithval i nordre del av Nordsjøen. Nise og springer er relativt vanlig.

Fiskerier

Fiske i Nordsjøen. Tonn.
Land	1950	1960	1970	1980	1990	1996	2002
Danmark	96.494	284.527	528.127	1.806.191	1.328.251	1.284.365	1.249.656
Norge	296.337	323.381	480.819	498.777	617.741	618.669	691.062
Storbritannia	308.895	343.002	410.775	389.417	343.205	355.385	295.367
Tyskland	233.481	305.776	284.685	90.217	108.990	63.647	69.836
Nederland	64.438	92.119	121.524	213.365	256.597	140.765	146.835
Sovjetunionen	89.269	352.857	429.182	7.181	1	0	0
Frankrike	79.751	149.769	202.948	100.861	64.860	35.262	55.379
Sverige	43.680	71.899	124.790	86.465	116.695	72.863	131.991
Færøyene	38.630	17.111	63.725	71.540	23.292	27.572	0
Island	0	50.065	21.111	523	0	8	4.668
Belgia	28.036	30.094	26.547	32.065	26.889	18.880	14.657
Totalt	1.286.230	2.120.137	2.807.950	3.306.127	2.893.422	2.643.719	2.687.299

Tallene stammer fra FAO, sitert etter University of British Columbia. Skagerrak og Kattegat er inkludert.

Se også

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d North Sea Encyclopedia.com
^ Sælen, Odd Henrik (21. oktober 2015). «Nordsjøen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 2. desember 2018.
^ Fast hydrografisk stasjon Lista Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. - Havforskningsinstituttet. Besøkt 14. november 2010.
^ Måleverdier Lista Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre.
^ Måleverdier Ytre Utsira Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre. 1955-dataene i tabellen er tatt opp i 1954., mens 2010-dataene er tatt opp i 2009.