PROFILPELAJAR.COM

Nordspisshval
	Nomenklatur
	Mesoplodon bidens; Sowerby, 1804
	Populærnavn
	nordspisshval; (spisshval, sowerbyspisshval)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Hvaler
Familie	Nebbhvaler
Slekt	Spissnebbhvaler
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	(arten er ikke egnet for vurdering av Artsdatabanken) NA — Ikke egnet; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	temperert hav (mesopelagisk-bathypelagisk)
Utbredelse:

Nordspisshval (Mesoplodon bidens), også kalt spisshval og sowerbyspisshval, er en tannhval i nebbhvalfamilien. Den holder til på dypt hav fra Nordsjøen til Canada og lever trolig av ulike arter blekksprut og fisk. Det meste om denne hvalens biologi er ukjent.

Beskrivelse

Nordspisshvalen har en blålig skifergrå farge med lysere grå flanker og buk. Ungdyrene er vanligvis blekere i fargen og har færre arr enn voksne individer. Voksne hanndyr har to karakteristiske tenner som stikker ut og opp på hver side av underkjeven, omtrent midt på kjeven.

Nordspisshvalen blir normalt omkring 4-5,5 meter lang og veier gjerne cirka 900-1 100 kg som voksen.^[3]

Nordspisshval er oftest observert i åpne havområder på mellom 200 og 1 500 meters dyp (mesopelagisk-bathypelagisk). Flest observasjoner finnes fra havområdene utenfor Storbritannia.^[4]

Utbredelse

Nordspisshval er utbredt i det nordlige Atlanterhavet, fra kysten av Norge og sør til Nord-Afrika i øst, og fra Newfoundland og Labrador til Massachusetts i Nord-Amerika i vest. Det hersker en viss usikkerhet med hensyn til utbredelsesområdet til denne hvalen.

Observasjoner fra Norskehavet kan indikere at nordspisshvalen også (tidvis) finnes i polare strøk av dette havområdet, spesielt i øst.

Atferd

Nordspisshvalens dykk varer gjerne i 10-15 minutter (dykk opp mot 28 minutter har blitt registrert), og den er observert å komme opp til overflaten igjen mer enn 800 meter fra der den dykket. Den er observert å komme til overflaten etter et dykk i bratt vinkel og med hodet først, der den bytter ut luften gjennom 4-6 åndedrag over ett minutt. Blåsten er imidlertid knapt synlig.^[5]

Nordspisshvalene er sosiale dyr som helst ferdes i par, men som også er observert i flokker på 3-10 dyr. Nordspisshvalen er også den hvalen i slekten Mesoplodon som oftest er observert som strandet.

Inndeling

Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).^[6]

Treliste

Artiodactyla, klovdyr
- Cetacea, hvaler
  - Odontoceti, tannhvaler
    - Ziphiidae, nebbhvalfamilien
      - Berardius, kjempenebbhvaler
        B. arnuxii, sørlig kjempenebbhval
        
        B. bairdii, nordlig kjempenebbhval
        
        B. minimus, (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval)
      - Hyperoodon, (egentlige nebbhvaler)
        H. ampullatus, nebbhval
        
        H. planifrons, sørnebbhval
      - Indopacetus (monotypisk)
        I. pacificus, longmanspisshval
      - Mesoplodon, spissnebbhvaler
        M. bidens, nordspisshval
        
        M. bowdoini, andrewsspisshval
        
        M. carlhubbsi, buespisshval
        
        M. densirostris, blainvillespisshval
        
        M. europaeus, gervaisspisshval
        
        M. ginkgodens, ginkgospisshval
        
        M. grayi, grayspisshval
        
        M. hectori, hektorsspisshval
        
        M. layardii, layardspisshval
        
        M. mirus, truespisshval
        
        M. perrini, perrinspisshval
        
        M. peruvianus, dvergspisshval
        
        M. stejnegeri, stejnegerspisshval
        
        M. traversii, bahamondespisshval
      - Tasmacetus (monotypisk)
        T. sheperdi, tasmansk nebbhval
      - Ziphius (monotypisk)
        Z. cavirostris, blekhodenebbhval