PROFILPELAJAR.COM

Fisk
	Nomenklatur
	tradisjonelt kalt «Pisces»
	Klassifikasjon
	Inndelt i
	Sammen med landlevende virveldyr utgjør fisk virveldyr. I tradisjonell systematikk var fisk en parafyletisk samling av følgende grupper: slimåler; niøyer; bruskfisker; strålefinnefisker; kjøttfinnefisker;

Fisk er primært vannlevende virveldyr med gjeller, og med finner i stedet for bein. Avkommet kalles yngel. Det fins nærmere 30 000 fiskearter, med noen flere representanter for havlevende arter enn for ferskvannsarter.

Fiskene oppstod trolig i kambrium, for drøye 530 millioner år siden. Det dypeste man antar fisk kan overleve er 8 200 m.^[1]

Biologi

Utdypende artikkel: Fiskens anatomi

Fiskene var de første dyrene med virvelsøyle. De fleste fiskene har sanser, som synssans, luktesans, følesans og smakssans, i likhet med de landlevende virveldyrene. Fisk har i utgangspunktet fargesyn. I tillegg har fiskene et sidelinjeorgan som oppfatter vibrasjoner og endringer i vanntrykket. Sidelinjeorganet er tett forbundet med hørselen hos fisk. Trykk og vibrasjoner oppfanges av forskjellen i tetthet mellom fiskens kroppsvev og øresteinene.^[2] Hos noen arter bidrar også svømmeblæren til å bedre hørselen. Hos labyrintfisk har labyrinten, som også brukes til oksygenopptak, en lignende sekundær funksjon.

Fisker er vekselvarme, slik at kroppstemperaturen stort sett er lik temperaturen til vannet den svømmer i. Noen fiskearter prøver å påvirke kroppstemperaturen for eksempel ved å oppsøke varmere eller kaldere vann. Andre arter kan påvirke temperaturen ved å skifte farge (mørke/lyse) ved hjelp av pigmenter. Enkelte arter utnytter også varmen som produseres av musklene når de er aktive til å øke kroppstemperaturen.^[3]

Et tynt lag av slim dekker fiskehuden og gjellene på alle fisker. Mens fisken lever er slimlaget tynt og blankt og har en aktiv bakteriehemmende virkning som beskytter mot sopp, bakterier og parasitter.^[3] Når fisken dør blir slimlaget tykkere, og det blir gråere. Det bakteriehemmende stoffet brytes etter hvert ned. Det skjer selv om fisken fryses ned. Men når fisken fryses ned vil temperaturen holde seg lav slik at bakteriene ikke trives så godt. Slimet vil etter hvert gi gode vekstvilkår for bakterier.

Systematikk

Formell systematisk inndeling

I klassisk systematikk er fiskene delt i tre klasser:^[2]

Disse tre gruppene utgjør utviklingstrinn (grader) i fiskenes historie mer enn egne greiner på stamtreet (klader), men er likevel den vanligste formen for inndeling man finner i litteratur som ikke er for fylogenetikere. Innenfor fylogenetikk har man gått bort ifra å sammenfatte fiskene i de over nevnte klassene, fordi hver av dem representerer en grad av utvikling: Kjeveløse fisker har gitt opphav til bruskfisker, som igjen har gitt opphav til beinfisker, som selv har gitt opphav til landlevende virveldyr.^[2] Inndelingen av fisker kan variere noe fra verk til verk, blant annet deler noen beinfiskene i to klasser, strålefinnefisker og kjøttfinnefisker, der i alle fall den første av dem representerer en monofyletisk gruppe, mens kjøttfinnefiskene har gitt opphav til panserpaddene i devon, og derved fortsatt er parafyletiske. Av samme grunn regner man ikke lenger fisker som sådan som noen egen gruppe i systematikken.

Fylogenetikk

Stamtre over fiskenes evolusjon. De fleste gruppene er utdødde (markert med et lite kors). Stamtreet er hentet fra Tree of Life Web Project.^[4]

Vertebrata

niøye

?†Euconodonta

unnamed

†Pteraspidomorpher

?†Thelodonter

unnamed

?†Anaspida

unnamed

†Galeaspida

unnamed

?†Pituriaspida

†Osteostraci, panserfisk

Kjevemunner

†Panserhaier

unnamed

†Pigghaier

unnamed

	†Porolepimorpha

	Lungefisk

unnamed

†Rhizodontimorpha

unnamed

	†Osteolepimorpha

	Panserpadder, de første landvirveldyrene

Størst, minst og eldst

Verdens største fisk er hvalhaien. Det største eksemplaret av en hvalhai som har blitt målt var på 15 meter med en vekt på 20 tonn. Men som med alle fiskehistorier går det rykter om enda større eksemplarer. Hvalhaien spiser stort sett plankton, selv om de har blitt observert til å svelge stimer med småfisk. Fisken antas å kunne bli opp til 100 år gamle.^[5]

Verdens minste fisk er stout infantfish som lever på Great Barrier Reef, Australia. Hannene blir sju millimeter lange, mens hunnene kan bli 8,4 millimeter, de veier så lite at det ville gå omtrent en million av dem på en kilo. Fisken har livsløp på bare to måneder.^[6]

Den lengstlevende fiskearten er håkjerring. Forskere har med hjelp av karbondatering anslått alderen på et eksemplar av arten til å være omtrent 400 år gammel. Dette gjør håkjerring til det lengstlevende virveldyret man kjenner til.^[7]

Et utvalg av de mest vanlige fiskeartene i Norge

kjeveløs fisk

Bruskfisk

Hai
- Blåhai
- Brugde
- Gråhai
- Håbrann
  Flygeknurren Dactylopterus volitans
- Hågjel
- Håkjerring
- Makrellhai
- Pigghå
- Svarthå

Beinfisk

Abborfamilien
- Abbor
  Nyklekket yngel av atlanterhavslaks
- Gjørs
- Hork
Breiflabb (Marulk)
Fjesing
Flyndrefisk
- Flyndrefamilien
  - Blåkveite
  - Gapeflyndre
  - Atlanterhavskveite
  - Lomre
  - Rødspette
  - Sandflyndre
  - Skrubbe
  - Smørflyndre (Mareflyndre)
- Tunge
- Piggvar

Gjedde
Fløyfisken Synchiropus splendidus
Karpefamilien
- Brasme
- Flire
- Gullbust
- Karpe
- Karuss
- Laue
- Mort
- Suter
- Sørv
- Vederbuk
- ørekyt
Laksefamilien
- Harr
- Lagesild
- Laks
- Lodde
- Slimål er en meget tallrik fisk på dypere vann i havet
  Regnbueørret
- Røye
- Sik
- Ørret
  - Sjøørret
Gjedde er vanlig i ferskvann over store deler av Eurasia
Makrellfamilien
- Makrell
- Makrellstørje
Niøyer
Sildefamilien
- Brisling
- Sild
Steinbit
Stingsild
Sverdfisk
Tobis (Sil)
Lysing
Torskefamilien
- Torsk
- Brosme
- Hvitting (Bleike)
- Hyse (Kolje)
- Lyr
- Kolmule
- Lake
- Lange
- Sei
Ulkefisker
- Knurr
- Vanlig ulke
Berggyltfamilien
- Berggylt
- Grønngylt
- Blåstål – Rødnebb
- Bergnebb

Litteratur

Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1.
Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Muus, Bent J. (1998). Våre saltvannsfisker og fisk i Nordvest-Europa. NKS-forlaget. ISBN 8250817346.