Lofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 229,53 km². De største øyene fra øst til vest er Austvågøya526,10 km²,Gimsøya46,36 km²,Vestvågøya411,05 km²,Flakstadøya109,76 km²,Moskenesøya185,94 km²;Værøya15,74 km² og Røstlandet3,60 km². Navnet Lofoten kommer trolig fra gammelnorsk ló, 'gaupe', og norrønt fotr, 'fot'; opprinnelig brukt om Vestvågøy. Det er et sammenligningsnavn, trolig brukt med utgangspunkt i de sterkt oppskårede kystlinjene i Lofoten.[1]
Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.
Natur og geografi
Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.
Lofoten består av mer enn 50 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel rundt Raftsundet og nedover Austvågøy. En spesiell formasjon er Hopen-intrusjonen på sydspissen av Austvågøy, bestående av 1 863 millioner år gammel granitt og mangeritt.[3] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Vest- og Austvågøy også betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.
Helt i vest på Moskenesøy finner vi også et enda eldre, arkeiskgrunnfjellsskjold av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Lofoten er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og i Vesterålen i nord. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt erodert – trolig stakk de opp som nunataker under siste istid.[4]
I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Lofoten var skogkledd til utpå 1800-tallet, men skogen ble brukt til materialer, brensel og beiting slik at det er lite igjen av den.[5]
Klima
Klimadata for Lofoten
Måned
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
År
Normal maks. temp. °C
2
1
2
5
8
10
13
15
12
8
4
2
6,8
Normal min. temp. °C
-2
-2
-2
1
6
8
11
12
8
5
1
-1
3,8
Nedbør (mm)
51
49
47
30
23
19
20
35
34
49
56
55
Diagram
Alle verdier gjelder for perioden 1990−2020. • Kilde: været i Lofoten
51
2
-2
49
1
-2
47
2
-2
30
5
1
23
8
6
19
10
8
20
13
11
35
15
12
34
12
8
49
8
5
56
4
1
55
2
-1
Kommuner
Lofoten er inndelt i seks kommuner: I tillegg ligger deler av Hadsel kommune på den østligste øya i øyriket, Austvågøy.
Svolvær fikk bystatus første gang som ladested i 1918, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2000.[trenger referanse] Leknes fikk bystatus av kommunen i 2002. Leknes er det tettstedet som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008. [trenger referanse]
Politikk
Stortingsvalgene 1906-1918
Lofoten var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[13] Lofoten valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Mange kunstnere bosetter seg i perioder i Lofoten på grunn av den unike naturen og det spesielle lyset som er der om vinteren. Det er derfor svært mange gallerier rundt omkring i Lofoten. På en kjøretur langs E-10 utover Lofoten vil en møte på mange små gallerier av kunstnere fra hele verden. Deriblant Galleri Ola Strand omtrent 1 mil vest for Svolvær, KaviarFactory i Henningsvær, Galleri2 og UlfM i Stamsund.
LIAF er Lofotens egen kunstbiennale, og har siden 1999 fått internasjonal samtidskunst til Lofoten. Kunstnere som har deltatt er blant annet A K Dolven, Kjersti Andvig, Lawrence Weiner, Elmgreen&Dragset, Michel Auder og Ida Ekblad.
I 1992 startet et fotballsamarbeid mellom de største fotballklubbene i øygruppen, som resulterte i stiftelsen av FK Lofoten.
Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest ble gjennomført for første gang i 2004. Siden den gang har festivalen gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Festivalen har også vært en sterk pådriver for Lofotens rike samling av konsertflygler av typen Steinway & Sons. Dette gjorde det også naturlig å etablere datterfestiavalen Lofoten Pianofestival.
Tursykkelrittet Lofoten Insomnia Race går av stabelen ved St.Hanstider hvert år. Hele Lofotveggen sykles med eller uten tidtaking og i midnattssol fra Å til Lødingen.
Lofoten er også en populær destinasjon for fjellklatring og surfing – og er internasjonalt kjent for dette.
Andre turistaktiviteter som Lofoten er kjent for er langveissykling, fjellsykling, alpinkjøring, kajakkturer, havfiske (turistfiske), havsafarier, dykking, golf, ridning og fjellturer.[21]
Fiske har alltid vært Lofotens viktigste næringsvei. Dette gjenspeiles i de mange rorbuene som finnes i fiskevær langs hele øygruppen. Disse buene ble brukt som husrom for tilreisende fiskere i fiskesesongen. På grunn av større og mer effektive fiskebåter, der fiskerne kan overnatte i egen båt, er behovet for slike rorbuer redusert. Derfor er de fleste rorbuene nå tilrettelagt for reiselivsvirksomhet. Reiselivet i Lofoten regnes nå som jevnstor med fiskeriene.
.jpg)
,_Vestv%C3%A5g%C3%B8y_municipality,_Lofoten,_Nordland,_Norway.JPG)
.jpg)
