Nord-Norge har 9,1 % av folketallet og 34,9 % av arealet i Fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard og Jan Mayen). Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i Fastlands-Norge som helhet er 16,0/km², er den bare 4,3/km² i Nord-Norge. Landsdelen har en verdiskapning på 113 mrd kroner i året (2006),[3] 8,1 % av Norges verdiskapning.[4] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Nord-Norge er 319 902 kroner (2009), under landsgjennomsnittet på 488 037 kroner (2009).[5]
Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av komponisten Ole Olsen fra Hammerfest i Nordlændingernes Forening (1884), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Begrepet ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.
Hammerfest og Vardø er Nord-Norges eldste byer og fikk byrettigheter på samme dag 17. juli 1789.
Etter andre verdenskrig er sentralisering en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. I 1960- og 1970-årene var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i Sør-Norge. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene Tromsø, Bodø, Mo i Rana, Harstad og Narvik mangedoblet sine innbyggertall, også Hammerfest hadde en betydelig vekst på denne tiden bl.a. på grunn av oppbyggingen av fiskeindustribedriften Findus. Senere fikk nye bysamfunn som Finnsnes, Alta og Kirkenes betydelig vekst.
Siste omfattende hungersnød i Nord-Norge var under den engelske blokaden i 1812. I 1845 bodde det 110 000 personer innenfor dette området. Deretter opplevde landsdelen en periode med sterk befolkningsvekst. I perioden 1845-1900 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,4 prosent årlig i Nordland og Troms, og med hele 2,9 prosent i Finnmark. Årsaken til at Nord-Norge opplevde sterkere økning enn riket forøvrig lå både i fødselsoverskudd og i tilflytting til landsdelen. Rundt 1900 bodde det omtrent 260 000 mennesker i Nord-Norge. Per 1. juli 2019 bodde det 485 404 mennesker i Nord-Norge.
Nord-Norges andel av Norges befolkning var på sitt historisk laveste nivå i 1769 med 8,2 %,[6], og på sitt historisk høyeste nivå i 1950 med 12,3 %.[7] Andelen per 1. juli 2019 er 9,1 %. Nord-Norge hadde kun 0,3 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2019.
5,4 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24 818 mennesker. Disse utgjør 4,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 10,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[8]
Nordlendinger har den dårligste helsen i landet. Mennene ligger på topp i dødelighet i hele Norge, og særlig for hjerte- og karsykdommer, mens kreftdødeligheten er på linje med landsgjennomsnittet. Ulykkesdødeligheten er høyest i landet, noe som kan henge sammen med at forholdsvis mange har ulykkesutsatte yrker, som blant annet fiske.[9]
Betegnelsen Nord-Norge
Nord-Norge er et forholdsvis nytt ord. Betegnelsen «Nord-Norge» kom såvidt i bruk på slutten av 1800-tallet og administrativt ble området omtalt som Tromsø stift da Tromsø fikk bispesete i 1840. Det hadde vært ulike betegnelser tidligere: Hålogaland omfattet opprinnelig bare Helgeland og da norrøn bosetning spredte seg nordover i vikingtiden og middelalderen ble Hålogaland brukt om området nord omtrent til Malangen, mens Finnmark eller «Finnmarken», «samenes land», lå utenfor. Betegnelsen Nord-Norge laget ved et kafebord i Kristiania i 1884 av medlemmer i Nordlændingernes Forening og ble alminnelig brukt først i mellomkrigstiden etterhvert som det fortrengte «Hålogaland».[10]
Lenge var det et klart skille mellom Nordlandene (Nordland og Troms) og Finnmarken (Finnmark). Nordlandene var opprinnelig en rekke smålen mellom Trøndelag og finnenes mark. Disse ble i 1604 samlet i Nordlandenes len, senere Nordlandenes amt. Det er herfra demonymetnordlending stammer fra. Således var en nordlending fra Nordland eller Troms. I nyere tid har begrepet blitt utvidet til å også gjelde finnmarkinger.
Før og under rikssamlingstiden var Nordlandene en del av et kongedømme av navnet Hålogaland. Folket kaltes da håløyger. Denne betegnelsen er for lengst gått ut av bruk og har i dag bare historisk relevans.[trenger referanse]
Nedenfor angis alle tettstedene i Nord-Norge med mer enn 1000 innbyggere, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023.
SSB opererer med en teknisk tettstedsdefinisjon som medfører at Tromsø, Nord-Norges største by, fordeles over tre forskjellige tettsteder: Tromsø, Tromsdalen og Kvaløysletta. Innbyggertallet for disse tre tettstedene samlet er 68 985.
Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.) Politiske tidslinjer 2013 bd.3 i serien Hvor går Nord-Norge?ISBN 978-82-8104-224-7
Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.) Et institusjonelt perspektiv på folk og landsdel, 2012 bd.2 i serien Hvor går Nord-Norge?ISBN 978-82-8104-218-6
Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.) Tidsbilder fra en landsdel i forandring, 2011 bd.1 i serien Hvor går Nord-Norge?ISBN 978-82-8104-156-1
.svg)
.jpg)
