De fleste innbyggerne bor i Mosjøen, som også er kommunens administrasjonssenter. Viktige næringsveier er handel, industri og landbruk.
Geografi
Kommunen har fått sitt navn etter elva Vefsna som renner gjennom kommunen og ut i Vefsnfjorden. To andre store vassdrag er Fusta-vassdraget og Drevjo-vassdraget nord i kommunen. Fustvatnet er den største innsjøen. Andre innsjøer i Fustavassdraget er Mjåvatnet, Ømmervatnet og Luktvatnet. I Drevjovassdraget er Drevvatnet største innsjø. Foruten disse vassdragene finner vi innsjøene; Hundålvatnet, Grytåvatnet og Aunvatnet på Øyfjellplatået vest for Vefsnfjorden. Store deler av kommunen består av skog og fjellområder. Det høyeste fjellet er Geittinden på 1556 moh. Litt sør for Mosjøen finner man kalksteingrotta Øyfjellgrotta. På sørsiden av Vefsnfjorden ligger bygdene Vikdalen, Hundåla og Husvika. I nord finner man den lille bygda Elsfjord.
Vefsnfjorden med Mosjøen og Vefsna-dalføret i bakgrunnen
Kommunen har flere naturreservater. Drevjaleira og Herringbotn er viktige våtmarksområder, Andåsen har mye gråorskog mens Skjørlægda er et lite påvirket dalføre med relativt mye barskog.
Den første bosetningen i Vefsn kan spores tilbake til steinalderen. Blant annet er Norges eldste ski funnet i Drevja. Vefsn dukker også opp i historien om hvordan Torolv Kveldulvsson krevde «finnskatten» i Egils soga, og den dag i dag bærer veistykket mellom Storsmedseng og Litlsmedseng ved Fustvatnet navnet «Toraveien».
Dolstad har vært kirkested siden 1100-tallet hvor den første kirka var tilegnet St. Michael. Fra middelalderen var Vefsn en fjerding under Alstahaugsysla. Den nåværende Dolstad kirke ble bygget i 1735 og Vefsn ble eget prestegjeld i 1767.
Vefsn kommune ble opprettet i sin nåværende form 1837 som en følge av de nye formannskapslovene og omfattet også det som nå er kommunene Hattfjelldal og Grane. Disse ble skilt ut som egne kommuner i 1862 og 1927. Tettstedet Mosjøen vokste gradvis frem som sentrum i regionen og fikk derfor ladestedsrettigheter i 1874 og var egen bykommune i åra 1875-1961. I 1866/1867 ble det opprettet et engelsk eid sagbruk (Engelskbruket) på Halsøy som tok ut store tømmermengder fra distriktet. Sagbruket representerte den første industrialiseringen av kommunen. Uttak av store tømmermengder gjorde også at båtbygging var en viktig næringsgren i kommunen. I årene 1903 til 1921 bygget man heldekkede seilbåter ved Skandfers baadbyggeri ved Kulstadsjøen.
Under krigen var det en tysk krigsfangeleir i Drevja. Hovedsakelig ble det holdt russere i leiren. I tillegg arbeidet jugoslaviske krigsfanger på «Blodveien» over Korgfjellet. Den andre store bølgen med industrietablering kom etter 2. verdenskrig, med etableringen av Nord-Norges Salgslag i 1945 og aluminiumsverket Mosal, nå Elkem Aluminium og Mosjøen Veveri på 50-tallet. Samtidig pågikk det store vannkraftutbygginger i distriktet. Kommunen ble dannet i sin nåværende form i 1963 ved å slå sammen daværende Vefsn kommune (som omfattet den sørlige delen av dagens kommune) med kommunene Mosjøen, Drevja og Elsfjord.
Kommunikasjonsmessig ble Nordlandsbanen åpnet frem til Mosjøen sommeren 1940, mens veiforbindelsen til Leirfjord og Sandnessjøen ble åpnet på 1960-tallet. Før den tid var det sjøbussforbindelse mellom de to byene. Kommunen fikk egen kortbaneflyplass i 1987. Det er også verdt å nevne at Blodveien over Korgfjellet ble i 2005 erstattet med tunnel gjennom Korgfjellet. Korgfjelltunnelen er med sine 8555 meter lengste tunnel på E6. Det planlegges også ny E6 gjennom kommunen fra Korgfjellet til Mosjøen og ny fylkesvei 78 fra Mosjøen til Leirfjord åpnet senhøsten 2014.
Vefsn har et rikt kulturliv, spesielt innenfor kunsthåndverk og musikk. Distriktsmusikerne i Vefsn-Ensemblet samt ansatte ved musikklinja ved den videregående skolen er viktige pådrivere innenfor musikklivet. Komponisten David Monrad Johansen (1888) er født og oppvokst i Mosjøen. Hvert år i september arrangeres det også Tiendebytte, som er et tradisjonsrikt handels- og kulturarrangement. Kippermocupen, som er en stor helgeturnering i fotball for barn og unge er også et årlig arrangement. Kommunen er deltaker i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Tre Éldar» av den islandske kunsteneren Hulda Hákon. Målsaken står også ganske sterkt i kommunen, der Vefsn mållag er en aktiv forening.
Den nyrestaurerte Byparken i Mosjøen dokumenterer og beskriver byens og parkens utvikling gjennom mer enn 130 år og kan leses som en levende historiebok. Parkelementer eller delområder fra alle tidsepokene i parkens historie er gjenskapt. Den 8,5 dekar store parken består av 4 deler som representerer fire ulike tidsepoker: 1900-parken, Paviljongen fra byplanen av 1925, 1948-parken og 2000-parken.
Vefsns kommunevåpen er en hane i sølv på svart bunn. Våpenet ble godkjent 13. november 1974, og er tegnet av Arthur Gustavsson.[trenger referanse]
Våpenet er opprinnelig Mosjøens byvåpen og ble godkjent i 1960, og etter sammenslåinga og opprettelsen av Vefsn kommune tok den nye kommunen opp dette våpenet uten endringer eller nye tegninger.
Hanen står for årvåkenhet og kamplyst. hanen beskrives i våpenbeskrivelsen bare med sølv, men i tegningen har den også «bevæpningsfarge», det vil si rødt nebb, kam, hakeskjegg og føtter. Dette betyr at man i praktisk bruk har valgfrihet og kan gjengi hanen helt hvit, eller ta med rødfargen i de nevnte detaljer.[7]
