PROFILPELAJAR.COM

Hedmark; Tidligere norsk fylke
	Basisdata
Administrasjonssenter	Hamar
Avviklet	31. des. 2019
Areal	27 397,8 km²
Befolkning	197406 (2019)
	; Hedmark; 60°50′00″N 11°40′00″Ø
	Hedmark på Commons

Må ikke forveksles med distriktet Hedmarken.

Hedmark (sørsamisk: Hedmarhke^{[trenger referanse]}) er et område, valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylke på Østlandet i Norge. Fylket grenset ved avviklingen mot Trøndelag i nord, Oppland i vest og Akershus i sør. I øst grenset Hedmark til Värmland, Dalarna og Jämtlands län i Sverige. Administrasjonsenteret var Hamar.

Området Hedmark tilhørte Oplandenes Amt inntil 1781 da det ble skilt ut som eget amt under navnet Hedemarkens Amt, ofte også kalt Øst-Oplandenes Amt ettersom det var den østlige delen av Oplandenes Amt. Samme år ble Solør (med Vinger) og Odalen inkludert i amtet. I 1919 skiftet det navn til Hedmark fylke. Fylket bestod derfor av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen samt Odalen. Fra 1. januar 2020 ble fylket igjen slått sammen med Oppland under det nye navnet Innlandet.

Etymologi og historie

Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmǫrk (heidenes skog) og var området mellom Hamar og Elverum.

Det er funnet rester av steinalderbosettinger over nesten hele fylket. Helleristninger av elg er funnet ved Mjøsa i Ringsaker. Det eldste bronsealderfunnet i Norge er også gjort i Ringsaker. Jernalderfunn er gjort over hele fylket, spesielt mange fra vikingtida. Gravhauger finnes fra bronsealder frem til kristen tid. Det er gjort arkeologiske funn fra førhistorisk tid på at germansk kultur nærmest mangler i merovingertida og at samene må ha dominert Østerdalen i hvert fall frem mot år 700 etter Kristus (Narmo 2000). Solør skal ha vært et mektig kongerike mellom 300 og 800 etter Ynglingesagaen å dømme. Ved Åker gård, tre kilometer øst for Hamar sentrum, utviklet det seg en bylignende struktur med marked, ting og hov allerede på 500-tallet. I vikingtida flyttet dette senteret seg til Storhamar, som senere fikk oppført en domkirke på grunnen. På dette stedet kan det rundt 1050 være slått mynt. På samme sted ble det bispesete fra 1152. Fylket var involvert i samtlige av Norges og Danmark-Norges kriger. Svartedauden tok sin tributt i rikt monn, og var her som ellers en nedgangstid. Rett før reformasjonen forsvant Hamar som marked, og ved reformasjonen 1536 forsvant bispesetet. Viktige kamper mellom tyskere og nordmenn fant sted ved Midtskogen og Kongsvinger i april 1940. Tyske bombefly utslettet Elverum april 1940. Både kongen, kronprinsen og regjeringen flyktet først til Elverum og seinere til Nybergsund i Trysil da krigen brøt ut. Allerede i vikingtiden og nesten 1000 år fremover hørte Solør (med Vinger) inn under Raumafylke og senere Akershus len. Odalen hørte da til Øvre Romerike og gikk derfor også inn under Raumafylke og senere Akershus len. Ikke før langt inn på 1700-tallet kom Solør (med Vinger) og Odalen inn under det vi i dag kjenner som Hedmark fylke.

Geografi og topografi

Hedmarks geografi preges i stor grad av Glomma, som renner gjennom hele fylket fra nord til sør, og tilhørende vassdrag. Dalføret Glomma danner kalles Østerdalen fra Os til Elverum, og Glåmdalen fra Våler til den renner ut av fylket i Sør-Odal. Dalføret preges i mye mindre grad av fjell og fjellandskap enn de andre store dalførene på Østlandet, bare lengst i nord kan det kalles en fjelldal. Vest i Hedmark, ved Mjøsa, ligger de mest fruktbare jordbruksområdene i fylket. Her finner vi også den største befolkningskonsentrasjonen. I øst, i Trysil og Engerdal, drenerer mye av vassdragene til Sverige og Klarälven.

Over hele fylket finner man jordbruk og i enda større grad skogbruk. Barskog dominerer nesten fullstendig. Den eurasiatiske taigaen begynner i fylket mellom Hamar og Elverum, går videre til Sysslebäck og Malung i Sverige og fortsetter til Østersjøen og gjennom Finland og Russland til Stillehavet. Taigaen kjennetegnes av barskog med treslag som gran og furu på skogbunn av lyng og mose, med innslag av bjørk og rogn og av og til gressbevokst engbunn.

Fylkets høyeste fjell er Rondeslottet på 2178 moh. Grensen til Oppland fylke går over denne toppen, akkurat som samme grense deler Norges største innsjø Mjøsa mellom fylkene. Ellers er mye av fylket lavland, med unntak av de nordlige delene. Spesielt kommunene i Nord-Østerdal og Engerdal regnes som fjellbygder, og Folldal har landets høyest beliggende kommunesenter. Fjellområder som Rondane og Femundsmarka ligger innenfor Hedmark sine grenser. Fra Sylene er det høyland store deler av strekningen sørover langs svenskegrensen helt til Finnskogen i Grue og Kongsvinger. Fylkets areal utgjør 7,1 % av arealet av Kongeriket Norge.

Kommuner

Hedmark var ved avvikling inndelt i 22 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Flatemål km²	Målform	Distrikt
0402	Kongsvinger kommune	Kongsvinger Kongsvinger	Kongsvinger	1 036,46	Bokmål	Glåmdalen
0403	Hamar kommune	Hamar Hamar	Hamar	350,94	Nøytral	Hedmarken
0412	Ringsaker kommune	Ringsaker Ringsaker	Brumunddal	1 281,08	Bokmål	Hedmarken
0415	Løten kommune	Løten Løten	Løten	369,45	Bokmål	Hedmarken
0417	Stange kommune	Stange Stange	Stange	724,22	Bokmål	Hedmarken
0418	Nord-Odal kommune	Nord-Odal Nord-Odal	Sand	508,13	Bokmål	Glåmdalen
0419	Sør-Odal kommune	Sør-Odal Sør-Odal	Skarnes	516,76	Bokmål	Glåmdalen
0420	Eidskog kommune	Eidskog Eidskog	Skotterud	640,39	Bokmål	Glåmdalen
0423	Grue kommune	Grue Grue	Kirkenær	837,17	Bokmål	Glåmdalen
0425	Åsnes kommune	Åsnes Åsnes	Flisa	1 040,98	Bokmål	Glåmdalen
0426	Våler kommune	Våler (Hedmark) Våler	Våler	705,26	Bokmål	Glåmdalen
0427	Elverum kommune	Elverum Elverum	Elverum	1 229,33	Nøytral	Sør-Østerdal
0428	Trysil kommune	Trysil Trysil	Innbygda	3 014,43	Bokmål	Sør-Østerdal
0429	Åmot kommune	Åmot Åmot	Rena	1 339,85	Bokmål	Sør-Østerdal
0430	Stor-Elvdal kommune	Stor-Elvdal Stor-Elvdal	Koppang	2 165,93	Bokmål	Sør-Østerdal
0432	Rendalen kommune	Rendalen Rendalen	Bergset	3 179,56	Bokmål	Nord-Østerdal
0434	Engerdal kommune	Engerdal Engerdal	Engerdal	2 196,61	Bokmål	Nord-Østerdal
0436	Tolga kommune	Tolga Tolga	Tolga	1 122,63	Nøytral	Nord-Østerdal
0437	Tynset kommune	Tynset Tynset	Tynset	1 879,63	Nøytral	Nord-Østerdal
0438	Alvdal kommune	Alvdal Alvdal	Alvdal	942,55	Nøytral	Nord-Østerdal
0439	Folldal kommune	Folldal Folldal	Folldal	1 277,77	Nøytral	Nord-Østerdal
0441	Os kommune	Os (Hedmark) Os	Os	1 040,48	Nøytral	Nord-Østerdal
04	Hedmark	Hedmark Hedmark	Hamar	27 397,86	Nøytral	Østlandet

Administrative inndelinger

Tidligere fogderier

Hedemarken fogderi: Hamar, Løten, Ringsaker, Stange.
Vinger og Odalen fogderi: Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal.
Solør fogderi: Grue, Åsnes, Våler.
Søndre Østerdalen fogderi: Elverum, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot.
Nordre Østerdalen fogderi: Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset.

Regionråd

Hamarregionen: Hamar, Løten, Ringsaker, Stange.
Glåmdal regionråd: Eidskog, Grue, Nord-Odal, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler, Åsnes.
Sør-Østerdal regionråd: Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot.
Fjellregionen: Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset. Dessuten Røros og Holtålen kommuner i Sør-Trøndelag fylke.

Prostier

Under Hamar bispedømme i Den norske kirke:

Hamar domprosti: Hamar, Løten, Stange.
Ringsaker prosti: Ringsaker
Solør, Vinger og Odal prosti: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes.
Sør-Østerdal prosti: Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot.
Nord-Østerdal prosti: Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset.

Tingretter

Under Eidsivating lagdømme:

Hedmarken tingrett: Hamar, Løten, Ringsaker, Stange.
Glåmdal tingrett: Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Grue.
Sør-Østerdal tingrett: Elverum, Trysil, Våler, Åmot, Åsnes.
Nord-Østerdal tingrett: Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Tynset.

Politidistrikt

Hedmark politidistrikt: hele fylket.

Helsedistrikt

Under Helseregion Sør-Øst:

Sykehuset Innlandet HF: hele fylket med unntak av Os kommune, samt hele Oppland fylke.
St. Olavs hospital HF: Os kommune

Veidistrikter

Under Veiregion Øst:

Hedmarken og Østerdalen veidistrikt: Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Hamar, Løten, Os, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot.
Glåmdal veidistrikt: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes.

Kjente hedmarkinger

Den mest kjente hedmarking er kanskje Edvard Munch, som ble født i Løten 12. desember 1863. Andre kjente hedmarkinger er Bjørnstjerne Bjørnson, Halldis Moren Vesaas, Sigurd Hoel, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Åsta Holth, Jacob Breda Bull, Kjell Aukrust, Rolf Jacobsen, Ingeborg Refling Hagen, Hans Børli, Anne-Cath. Vestly, Halvor Floden, Sven Moren, Vidar Sandbeck, Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Egil Storbekken, Dagny Juel, Henriette Schønberg Erken, Hanna Winsnes, Hulda Garborg, Nicolai Ramm Østgaard, Ivar Mortensson-Egnund, Marie Hamsun, Kristian Schjelderup, Ingrid Bjerkås, Alexander Johnson, Kåre Tveter og ikke minst Kirsten Flagstad.

Nålevende kjente kulturpersonligheter er Ole Edvard Antonsen, trompetist, dirigent og komponist; Håvard Gimse, pianist; Knut Faldbakken, forfatter; Einar Øverenget, filosof; Roy Lønhøiden, artist; Levi Henriksen, forfatter; Øystein Sunde, artist; Tone Hulbækmo, sanger, artist og komponist, Svein Gundersen, dramatiker, regissør, skuespiller, Tore Reppe sanger, komponist,artist, musiker, Anders Kippersund, regissør og skuespiller, William Kristoffersen, artist og komponist; Gaute Ormåsen, artist og Rosemarie Köhn, tidligere biskop.

Store sportsikoner fra Hedmark er Bjørn Dæhlie gullgrossist, Egil Danielsen med OL-gull i spydkast i 1956, Hallgeir Brenden dobbel olympisk mester, Hilde Gjermundshaug Pedersen verdensmester i langrenn, Olav Jordet, Verdensmester i skiskyting i 1965, Sverre Strandli verdensrekord i sleggekast, Gjermund Eggen, Verdensmester på 3 langrennsøvelser i 1966, Ole Ellefsæter med OL-gull i langrenn i 1968, Dag Fornæss, Europa- og Verdensmester på skøyter (1969/ 71), Amund Sjøbrend, Europa- og Verdensmester på skøyter (1981), Oddbjørn Hagen verdensmester i kombinert, Annar Ryen verdensmester i langrenn og Ståle Solbakken fotball, utøver og trener på høyt nivå. Mest kjente politiker fra Hedmark er Odvar Nordli fra Tangen.

Historiske folketall

1645: ca. 12 000
1665: 19 760
1769: 48 389
1801: 61 389
1815: 60 529
1865: ca. 120 000
1890: 118 587
1910: 133 965
1930: 157 372
1950: 172 467
1976: 183 655
2006: 188 511
2011: 191 622

Største tettsteder

Største tettsteder i Hedmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):^[2]

Hamar – 26 828 (Hamar 24 951, Ringsaker 1 767 og Stange 110)
Elverum – 14 794 (Elverum)
Kongsvinger – 11 972 (Kongsvinger)
Brumunddal – 9 723 (Ringsaker)
Bekkelaget – 6 249 (Stange)
Moelv – 4 244 (Ringsaker)
Stange – 2 881 (Stange)
Løten – 2 816 (Løten)
Tynset – 2 686 (Tynset)
Skarnes – 2 391 (Sør-Odal)
Innbygda – 2 286 (Trysil)
Rena – 2 152 (Åmot)
Flisa – 1 638 (Åsnes)
Skotterud – 1 285 (Eidskog)
Kirkenær – 1 270 (Grue)
Koppang – 1 188 (Stor-Elvdal)
Våler – 1 184 (Våler)
Sand – 1 047 (Nord-Odal)

Hamar, Elverum, Kongsvinger, Brumunddal og Moelv har bystatus. For en oversikt over alle teststedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Hedmark.

Fylkesvåpen

Våpenet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 6. februar 1987. Motivet er tre barkespader på grønn bakgrunn, dette fordi fylket er landets mest betydelige skogfylke.

Kultur

Fylkeskommunen deler årlig ut Hedmark fylkeskommunes kulturpris.

Politisk styring

Det øverste politiske organet i Hedmark fylkeskommune er fylkestinget, som ledet av tidligere fylkesordfører Arnfinn Nergård (Sp). Hedmark fylkeskommune ble styrt etter en parlamentarisk modell, og det utøvende organet fylkesrådet (fylkesregjeringen) er satt sammen av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som oppnådde flertall i fylkestinget ved valget i 2011.

Hedmarks fylkesråd er slik sammensatt:

Per-Gunnar Sveen (Ap), fylkesrådsleder
Aasa Gjestvang (Sp), nestleder i fylkesrådet
Anne Karin Torp Adolfsen (Ap)
Lasse Juliussen Ap)

Fylkestinget 2015–2019

Fylkestinget har 33 representanter. Dag Rønning (Sp) var fylkesordfører og Gunn Randi Fjæstad (Ap) var fylkesvaraordfører.

Parti:	Representanter:^[3]
Arbeiderpartiet	16
Senterpartiet	5
Høyre	5
Fremskrittspartiet	2
Miljøpartiet De Grønne	1
Sosialistisk Venstreparti	1
Venstre	1
Pensjonistpartiet	1
Kristelig Folkeparti	1

Stortingsrepresentanter

Hedmark har syv stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:^[4]

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
42	Anette Trettebergstuen	1981	Hamar	Ap	4.	Familie- og kulturkomiteen
43	Trygve Slagsvold Vedum	1978	Stange	Sp	4.	Finanskomiteen	Partileder
44	Nils Kristen Sandtrøen	1989	Tynset	Ap	1.	Næringskomiteen
45	Kristian Tonning Riise	1988	Stange	H	1.	Arbeids- og sosialkomiteen
46	Tor Andre Johnsen	1968	Ringsaker	Frp	2.	Transport- og kommunikasjonskomiteen
47	Emilie Enger Mehl	1993	Åsnes	Sp	1.	Utenriks- og forsvarskomiteen
48	Karin Andersen	1952	Hamar	SV	6.	Kommunal- og forvaltningskomiteen	Komitéleder

Se også Stortingsvalget 2013 i Hedmark og Stortingsvalget 2017 i Hedmark.

Historisk representasjon på Stortinget fra Hedmark siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017
Sosialistisk Venstreparti	1	0	0	1	1	1	1	1	1	1	1	1
Arbeiderpartiet	4	6	5	5	5	4	4	3	4	4	3	2
Senterpartiet	2	1	1	1	1	2	1	1	1	1	1	2
Kristelig Folkeparti	0	0	0	0	0	0	1	1	0	0	0	0
Høyre	1	1	2	1	1	1	1	1	1	1	1	1
Fremskrittspartiet	0	0	0	0	0	0	1	1	1	1	1	1
Hedmark	8	8	8	8	8	8	9	8	8	8	7	7

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Hedmark siden 1973:^[5]^[6]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	52,0	13,7	65,7	5	2,6	0,9	16,8	20,3	2	10,1	2,3	12,4	1
1977	60,1	6,0	66,1	6	5,7	1,2	13,4	20,3	1	11,1	0,8	11,9	1
1981	56,0	7,8	63,8	5	3,8	1,8	9,4	15,0	1	17,6	2,3	19,9	2
1985	58,4	8,2	66,6	6	3,1	1,3	9,6	14,0	1	16,8	1,7	18,5	1
1989	52,2	11,8	64,0	6	3,4	1,6	10,1	15,1	1	12,1	8,0	20,1	1
1993	48,8	10,5	59,3	5	2,9	2,0	21,4	26,3	2	8,4	3,6	12,0	1
1997	47,0	7,8	54,8	5	8,6	2,4	13,1	24,1	2	7,9	11,0	18,9	2
2001	37,6	13,7	51,3	4	7,7	2,1	9,1	18,9	2	12,7	11,1	23,8	2
2005	45,9	8,8	54,7	5	3,2	3,6	10,3	17,1	1	8,0	17,0	25,0	2
2009	47,1	6,6	53,7	5	2,5	2,5	10,3	15,3	1	10,2	17,9	28,1	2
2013	43,2	3,9	47,1	4	2,5	3,4	10,2	16,1	1	18,3	13,6	31,9	2
2017	35,6	5,7	41,3	3	1,8	2,3	22,2	26,3	2	15,3	11,7	27,0	2