Nord-Troms er et distrikt i den nordøstlige delen av Troms fylke. Hvilke områder/kommuner som omfattes avhenger av hvilken kontekst man er i. I sin største utstrekning, som f.eks. i konteksten gamle Nord-Troms tingrett, omfatter Nord-Troms området mellom Malangen i sør og Finnmark i øst, som omfatter de ni kommunene Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Nord-Troms har da et samlet areal på 14 476,28 kvadratkilometer[1] og 96 695 innbyggere (1. januar 2015)[2]. Regionsenteret er byen Tromsø. I en del andre kontekster er ikke kommunene Tromsø, Balsfjord og Karlsøy en del av Nord-Troms, og det er nok denne snevrere definisjonen som er mest brukt i dagligtale.
Hele området, unntatt Balsfjord og Tromsø, inngår i Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.
Nord-Troms var opprinnelig en del av det historiske Finnmark, og var da hovedsakelig befolket av samer og kvener. De øvrige delene av dagens Troms inngikk i Hålogaland. Etter hvert som den norrøne bosettingen strakte seg stadig lenger nordover, ble Nord-Troms innlemmet i Nordlandenes amt som en del av Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet ble overført til Vardøhus amt i 1789, skilt ut som Tromsø amt i 1866, og omdøpt til Troms fylke i 1919.
I 1838 ble området inndelt i Tromsø kjøpstad, Tromsø landkommune, Karlsøy, Lyngen og Skjervøy kommuner. Tromsø landkommune ble i 1860 delt i Tromsøysund og Balsfjord kommuner, og av Balsfjord ble Malangen utskilt som egen kommune i 1871. Av Skjervøy ble Kvænangen utskilt som egen kommune i 1863 og Nordreisa i 1886. Av Karlsøy ble Helgøy skilt ut som egen kommune i 1886. Av Lyngen ble Ullsfjord egen kommune i 1901, og Kåfjord og Storfjord egne kommuner i 1929. I 1964 ble Helgøy gjeninnlemmet i Karlsøy kommune, Malangen gjeninnlemmet i Balsfjord kommune, Tromsøysund innlemmet i Tromsø kommune sammen med deler av Hillesøy og Ullsfjord kommuner, mens resterende Ullsfjord ble gjeninnlemmet i Lyngen og resterende Hillesøy ble gjeninnlemmet i Lenvik i Midt-Troms. Det ble også gjennomført en rekke grensereguleringer.
I storbymeldingen til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i én storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående.
Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon.[6]