Midhordland (også skrevet Midthordland) er et distrikt i Vestland fylke, som betegner områdene øst, sør og vest for Bergen. Midhordland utgjør sammen med Bergen og Nordhordland regionen Bergen og omland, med Norges nest største by Bergen som midtpunkt, bindeledd og sentrum. (Bergen ligger delvis i Midhordland og delvis i Nordhordland).
Omlandet omtales separat som Strilelandet, og innbyggerne der kalles derfor for striler, og har tradisjonelt snakket strilemål (nordhordlandsmål) som skiller seg markant fra bergensk. Dette skillet oppstod allerede på 1200-tallet, men i dag utviskes forskjellene i økende takt ved at bergensk erstatter eller sterkt påvirker dialekten i store deler av omlandet.
Midhordland omfatter 6 kommuner med til sammen 383 987 innbyggere (1. januar 2019[1] ) og et samlet areal på 1319 km². Det utgjør 18,4 % av folkemengden og 8,5 % av arealet i Hordaland fylke. Befolkningsveksten fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015 var på 1 756 innbyggere som utgjør en vekst på 1,9 %. Landsgjennomsnittet var 1,1 %, gjennomsnittet for Hordaland samlet 1,2 %.
Det er sorenskriveri-inndelingen fra 1847 som er opphavet til begrepet Midhordland og vår tids innsnevring av de historiske begrepene Nordhordland og Sunnhordland. Frem til 1857 gikk skillet mellom Nordhordland og Sunnhordland ved Korsfjorden. De nåværende kommunene Austevoll, Bjørnafjorden og Samnanger var en del av Sunnhordland, mens de nåværende og tidligere kommunene Askøy, Bergen landdistrikt, Fana, Fjell, Sund og Årstad var en del av Nordhordland (Laksevåg var da en del av Askøy, Fyllingsdalen en del av Fana).
Midthordland sorenskriveri ble opprettet i 1847 med disse delene fra Nordhordland og Søndhordland sorenskriverier, og var frem til 1857 fortsatt delt mellom Nordhordland fogderi og Søndhordland fogderi. I 1857 ble også Midthordland prosti opprettet med de samme delene fra Nordhordland og Søndhordland prostier. Samme år ble de delene som lå i Søndhordland fogderi innlemmet i Nordhordland fogderi.
Kommunehistorikk
I 1838 ble Midhordland inndelt i kommunene Os, Fana, Sund, Fjell, Askøy, Bergen landdistrikt og Årstad. I 1856 ble Fusa kommune utskilt fra Os. I 1877 ble Bergen landdistrikt innlemmet i Bergen, som var et eget fylke til 1972. I 1886 ble Austevoll kommune utskilt fra Sund. I 1902 ble Strandvik og Hålandsdal kommuner utskilt fra Fusa. I 1906 ble Samnanger kommune utskilt fra Os. I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. I 1918 ble Laksevåg kommune utskilt fra Askøy, og i 1921 ble området Gyldenpris overført fra Laksevåg til Bergen. I 1955 ble området Fyllingsdalen overført fra Fana til Bergen. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
Øygarden kommune ble etablert i 1964 ved sammenslåing av Hjelme kommune og deler av Herdla kommune, som begge opprinnelig hørte til Manger kommune i Nordhordland. I 1964 ble også Askøy kommune utvidet med deler av Herdla og Meland kommuner i Nordhordland, Austevoll ble utvidet med deler av Fitjar kommune i Sunnhordland, og mesteparten av Strandvik og Hålandsdal kommuner ble gjeninnlemmet i Fusa. I 1972 ble Fana og Laksevåg kommuner innlemmet i Bergen (sammen med kommunene Arna og Åsane i Nordhordland), og Bergen ble samtidig en del av Hordaland fylke.
Midthordland var en valgkrets i Søndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[8] Midthordland valgte således én representant og én personlig vararepresentant.