Arna er en av Bergens åtte bydeler, etter at tidligere Arna kommune i 1972 ble innlemmet i den nye Bergen storkommune.
Bydelen hadde 13 889 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 99,71 km² landareal og 2,78 km² ferskvann. Mesteparten av arealet omfattes av store fjellmassiver i øst og vest. Mellom disse ligger Arnadalen med tettstedet Arna, som omfatter Indre Arna og Garnes med 9 895 innbyggere fordelt på 4,56 km²[1], og tettstedet Espeland med 2 535 innbyggere fordelt på 1,65 km². Til bydelen hører også de mindre bygdene Gaupås, Haugland og Trengereid.
Haus formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837. Området ble delt 1. januar 1870 i Haus og Bruvik kommuner. Haus hadde på dette tidspunkt 4 229 innbyggere. 1. januar 1964 ble den del av Haus som lå på Osterøy overført til Osterøy kommune. Samtidig endret Haus kommune navnet til Arna kommune. 1. januar 1972 ble Bergen by utvidet ved at kommunene Arna, Bergen, Fana, Laksevåg og Åsane ble én enhet. Arna kommune hadde ved sammenslåingen 11 766 innbyggere.
Arna ble dermed innlemmet i Bergen, selv om kommunestyret hadde sagt nei. En lokal gruppe arbeidet videre for at Bergens minste bydel skulle gjenoppstå som egen kommune. De ville avholde folkeavstemning, men Bergen kommune nektet å låne ut stemmeurner. I stedet bidro Osterøy kommune. Avstemningen avdekket at 80 % av arnabuene vil bryte ut av Bergen. Men Kommunaldepartementet satte liten pris på initiativet, og Stortinget overstyrte saken.[2]
I 2005 kom det et forslag om å slå sammen Arna, Osterøy, Vaksdal og Samnanger til Oster kommune. Flere av den voksne generasjonen som er født før 1964 og levd hele sitt liv i Arna har bodd i 3 forskjellige kommuner uten å flytte ut av Arna.
I 2016 ble det undertegnet en intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom kommunene Bergen, Osterøy, Samnanger og Vaksdal. Arna skulle da være regionsenter for en bydel med navnet Oster, som skulle omfatte Arna bydel og kommunene Osterøy, Samnanger og Vaksdal. Denne bydelen skulle ha et eget bydelsutvalg med delegerte myndigheter som en del av Bergen kommune. Folkeavstemninger i Samnanger og Vaksdal ga stort nei-flertall, og kommunestyret i Osterøy valgte også å stemme nei til avtalen, som dermed ble skrinlagt. Innbyggerne i Arna ble aldri hørt i saken.
Stedsnavnet
Ådna er den gamle uttalen av stedsnavnet Arna, og brukes i dag i navnene Ådnamarka, Ådnavegen, Ådnatun og Ådnanipa. Navnet Arna knyttes av filologen Hans Krahe til det urindoeuropeiske*Ar-n-, fra ordstammen*er- (= strømme, flyte)[3] som i det italienske elvenavnet Arno, eller kan være avledet av norrøntarinn som betyr skjær, dvs. de to små skjærene som ligger like ved Holmen i Arnavågen. Arna var navn på en av skipreidene i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, men gikk ut av bruk som administrasjonsnavn ved formannskapslovene i 1837, da området hørte til Haus prestegjeld. Arna ble tatt i bruk som kommunenavn i 1964. Tidligere ble skrivemåten Arne brukt om Arna, på samme måte som Fane ble brukt om Fana. (Arne sogn, Arne fabrikker, osv).
I Ådnavegen, den gamle veiforbindelsen gjennom tettstedet Arna, er stedshistorien ennå lesbar. Her ligger bla. den fredede Arna gamle stasjon med sin stasjonspark og Arna kapellangård foruten flere tidligere forretningsbygg.
Foreningene Arna Sogelag og Ytre Arna Historielag samler frivillige som vil gjøre en innsats for å bevare og informere om Arnas lokalhistorie.
Bydelen Arna er inndelt i fire levekårsoner, hvorav en også inkluderer grunnkretser i bydelene Fana og Åsane som inngår i levekårsonen Gullfjellet. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.
Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Arna bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.[15]
1Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
2Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
Arna bydel har 2,3 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 7,7 % av den totale folkemengden, inkludert samtlige grunnkretser i levekårsone Gullfjellet som delvis ligger i andre bydeler (2011).
Politikk
Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Arna bydel (stemmetall # og velgerandel %):[16]
Det var 9 838 stemmeberettigede velgere i Arna bydel, som utgjør 4,9 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 6 186 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 62,9 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 4,9 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Arna bydel 65,7 %.
Arbeiderpartiet ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 35,1 %, Høyre nest størst med 29,0 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 13,0 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 11,3 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.
H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.
