Navnet Hamar kommer fra norrøntHamarr og betyr en berghammer. I middelalderen ble stedet kalt Hamarkaupangr og Biskupshamar. Navnet er egentlig et gårdsnavn, brukt om gården som i senere tid har blitt kalt Storhamar, til forskjell fra Lillehammer.[7]
Byen har også navn på andre språk. Blant skogfinnene har byen blitt kalt Hammari, og blant romanifolket (taterne) blir byen kalt Dankrus-fåron som betyr Hammer-byen.[5][6]
Geografi og klima
Av Hamars areal på 351 km² var i 2011 163 km² skogbruksareal, og 104 km² var myr og snaufjell. Jordbruksarealet var på 46 km², 14 km² var vann og 12 km² var tettsteder.[8]Furuberget naturreservat har sammenhengende kalkfuruskog, byen har også forekomst av kalklindeskog. Hamar sentrum ligger rett ved Norges største innsjø Mjøsa. Byen har et kontinentalt klima med varme sommere og relativt kjølige vintre.
Kart over Hamar by i 1848. Tegnet av ingeniør Røyen.N. S. Krums kart over Hamar fra 1894
Hamars bosetningshistorie går nærmere fire tusen år tilbake i tid. Fra 400-tallet var storgården Åker i Vang et maktsentrum og tingsted, Heidsævistinget (Eidsivating), hvor lov og dom for hele mjøsregionen ble satt. En del stedsnavn (for eksempel Torshov og Vidarshov) tyder også på religiøs betydning. Hedemarken var et av de siste områdene Olav den hellige klarte å kristne. Han overrumplet fem småkonger under ledelse av kong Rørek som hadde samlet seg i Ringsaker for å slåss.
På Hamar ble det i 1046 inngått avtale mellom Harald Hardråde og Magnus den gode om at Harald skulle være medkonge med Magnus. Året etter døde Magnus, og Harald ble eneregent. Hamar er omtalt som kaupang under hans regjeringstid. Han innførte Skandinavias første nasjonale myntsystem, og lot mynt slå på Hamar og i Trondheim.
I 1152 ble Hamar bispesete opprettet av den pavelige utsendingen Nikolaus Breakspere, som senere ble valgt til pave. Med dette fulgte domkirke, kloster, skole og rådestue. Dermed vokste også handel og kultur frem. I 400 år var Hamar en av landets fire–fem sentrale byer, på grunn av posisjonen som bispesete og religiøst senter. Biskop Mogens Lauritssøn var den siste katolske biskopen i Norge, og som biskop var han medlem av Det norske Riksrådet. Den danske hærføreren Truid Ulfstand kom til Hamar i 1537 og førte Mogens til fangenskap i Danmark. Disse hendelsene markerer et veiskille i norsk og nordisk historie. Med innføringen av reformasjonen, overtok danskekongen Christian III ikke bare alle kirkens eiendommer i Norge - han la også ned Det norske riksrådet, og Norge ble med dette et lydrike under Danmark.
Domkirken og bispeborgen fikk nå navnet Hamarhus Slott. Domkirken og Bispeborgen ble ødelagt under Den nordiske sjuårskrigen i 1567, av den svenske kong Eriks hærfører, Johan Siggeson og hans soldater. Med dette forsvant siste rest av maktsenteret Hamar. I 1587 ble markedet på Hamar etter kongelig forordning stengt, etter press fra osloborgere som skal ha følt konkurransen. Hamar mistet bystatus, området ble overtatt av Storhamar gård, og befolkningstallet gikk raskt ned. Hamar var den eneste middelalderbyen i Norge som så å si forsvant fra kartet.
I 1849 ble kjøpstaden Hamar opprettet etter kongelig resolusjon, på 400 mål jord fra Storhamar gård mot Åkersvika. Byen skulle være et administrativt og økonomisk sentrum for Innlandet, med omsetning av landbruksvarer som hovednæringsvei. Landets andre jernbanestrekning ble åpnet fra Hamar til Grundset.
I 1871 ble Hamar rammet av en tyfusepidemi som varte i ti år. Årsaken var at kloakken ble sluppet ut for nær vanninntaket.
Hamar vokste sterkt som by mot slutten av 1800-tallet, godt hjulpet av næringsmiddelindustrien og verkstedindustri som var tilknyttet landbruket i distriktet.
Byen ble utvidet i 1878, 1946, 1947, 1965 og senest i 1992. Byen fikk sine nåværende grenser i 1992 da kommunene Hamar og Vang ble slått sammen med deler av Ringsaker kommune (opprinnelig deler av Furnes) til storkommunen Hamar. Kommunens areal økte fra 18 km² til 351 km². Innbyggerne i Vang var sterkt kritiske, og i en folkeavstemning stemte 95 % mot sammenslåing.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde tettstedet og byen Hamar 29 605 innbyggere per 1. januar 2023[10]. 2 357 av disse bodde da i Stavsbergsområdet i Ringsaker kommune, 329 i Ottestad i Stange kommune. Pga sin nærhet til Hamar og E6 har Nydal opplevd sterk vekst i nyetableringer innenfor næringsliv og bosetting. Tettstedet Ottestad betegnes av SSB som Bekkelaget, og ble frem til 1. juli 2014 regnet som en del av Hamar tettsted. SSB endret da sin tettstedsdefinisjon, men stedet oppleves fortsatt som en del av byen, kun adskilt av Åkersvika, og befolkningsveksten her er sterk grunnet nærheten til Hamar. Bekkelaget hadde 6 962 innbyggere per 1. januar 2023. Andre forsteder er Hjellum, Ridabu og Smeby og Solvang. Tettstedene i kommunen er Ingeberg, samme år med 926 innbyggere, og Slemsrud, med 545 innbyggere – begge disse områdene ligger opp mot Øvre Vang. Boligfeltene Vangli og Grubhol ligger langs riksvei 25 mot Løten. En liten del av tettstedet Ilseng strekker seg også inn i Hamar kommune.
Einar Busterud som representerte By- og bygdelista (BBL) ble valgt som ordfører i Hamar etter kommunestyrevalget i 2015. BBL fikk 27,2 prosent av stemmene ved valget. Han ble støttet av Høyre, Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne[11][12] og etterfulgte Morten Aspeli fra Arbeiderpartiet som ble valgt som ordfører i 2011. Busterud var også ordfører i Hamar fra 1999 til 2011. Da Einar Busterud og BBL overtok i 1999, hadde Hamar vært styrt av Arbeiderpartiet siden 1927.
Presse
Torggata ved Stortorget i Hamar sentrumKlokketårnet utenfor Skibladnerbrygga, med Koigen og Koigen-øya i bakgrunnen.
Foto: Vegard Gran (2023)
Hamar Arbeiderblad gis ut tre dager i uken. Den kom første gang ut i 1925 og var opprinnelig en Arbeiderparti-avis. Partibindingen har etterhvert opphørt selv om navnet er beholdt. Avisa er den største i Innlandet.
Den mindre avisen Hamar Dagblad, som ble startet i 1971, var også en dagsavis, men kom etter hvert ut kun tre ganger i uken. Fra sommeren 2005 har den kommet ut som en ukentlig gratisavis. Avisen ble avviklet 1. juni 2022. [13]
Hamar var sete for et bispedømme i katolsk tid. Fra 1864, kort tid etter at byen fikk bystatus igjen i moderne tid, ble den sete for Hamar bispedømme i den norske kirke og omfatter fylkene Hedmark og Oppland.
Hamar katedralskole ble opprettet samtidig som kirken ble bygd, i 1153. Det var sammenhengende skoledrift på Domkirkeodden fram til 1584, da kongen bestemte at skolen skulle flyttes til Vang. Skolen ble noe senere flyttet til Oslo og slått sammen med Oslo katedralskole.
Etter at Hamar fikk bystatus igjen i 1864 ble katedralskolen gjenopprettet. Dessuten ble landets første folkehøgskole, Sagatun Folkehøyskole, bygget. Andre tidlige skoler var Hamar Seminarium, Den Katolske Kirkes Gutteskole og Døveskolen.
Hamar er hovedsete for Eidsivating lagmannsrett, som har jurisdiksjon over Innlandet, Østfold og Akershus øst for Oslo med unntak av kommunene Jevnaker og Lunner som ligger under Borgarting lagmannsrett. Eidsivating lagmannsrett ble opprettet med virkning fra 1. august 1995, da det tidligere Eidsivating lagdømme ble delt i forbindelse med to-instansreformen innen straffeprosessen.
Hamar er et av rettstedene i Østre Innlandet tingrett, og har røtter tilbake til de første sorenskriverembetene som ble opprettet i 1591. Det opprinnelige Hedmarken sorenskriveri ble delt i to ved opprettelsen av Sør-Hedmark og Nord-Hedmark sorenskriverembeter i 1777, og i tre fra 1863 ved opprettelsen av Hamar byfogd- og sorenskriverembete. Sistnevnte embete ble nedlagt i 1901, og Sør-Hedmark og Nord-Hedmark ble slått sammen igjen til Hedmarken sorenskriverembete da Hamar ble slått sammen med Vang kommune i 1992.
Eidsivating lagmannsrett og Østre Innlandet tingrett har siden 1999 vært samlokalisert i Hamar tinghus.
Fram til Europavei 6 ble ferdigstilt som motortrafikkvei frem til Olrud over Åkersvika i 1972 gikk hovedferdselsåren gjennom Hamar bysentrum. Traséen forbi Olrud ble videre endret i 1991 da parsellen mellom Bergshøgda i Ringsaker og Vien i Hamar sto ferdig i forkant av Vinter-OL 1994. I juni 2020 ble det ferdigstilt ny E6 med firefelts motorvei fra Kolomoen gjennom Åkersvika og fram til Moelv. [16]
Hamar er møtested for Rørosbanen og Dovrebanen. En av de tidligste jernbanestrekningene i Norge var Hamar-Grundsetbanen, som åpnet i 1862 og var basert på at båttrafikken på Mjøsa forbandt den nye strekningen med Hovedbanen Oslo-Eidsvoll.
Den første havnen i Hamar lå nær jernbanestasjonen der politihuset frem til i 2009 lå (i dag huser det gamle politihuset med adresse 'Brygga 20' flere virksomheter) og var et viktig samferdselsknutepunkt mellom jernbane og gårder rundt Mjøsa. Tversgående ferdsel på Hamar over Mjøsa var betydelig. Korn og melk ble transportert ved hjelp av dampbåter, så lenge det ikke var is, til henholdsvis Hamar Kornsilo og Hamar Melkefabrikk. Det meste av året gikk det føringsbåter til byen med ved, sand og teglstein samt råsprit til destillasjonsanlegget på Storhamar. Fra 1951 til 1979 var det fergeforbindelse til Kapp. I dag blir havnen brukt av privatbåter og begrenset rutetrafikk av DS Skibladner i sommermånedene.
Formannskapet i Hamar deler hvert år ut kulturprisen Hamarprisen på kr. 10 000. Hamar og nabokommunene deler ut Hedmarksprisen. Hamar teater drives privat i lokalene til Hamars gamle rådhus.
Defrost Youth Choir i Taipei National Concert Hall, 4. august 2016.
Kommunevåpen
Kommunevåpenet er en orrhane i et tre. Våpenet ble laget før byens 50-årsjubileum i 1899, og bygger på et våpen fra middelalderen. I Hamarkrøniken (ca. 1550) står det: «Hammers vaaben det var en vhrhane med udslagen vinger vdi toppen paa it grönt furutræ.» Også Hamarkameratene har dette i logoen sin.
Frimurerlogen i Hamar ble etablert i 1891 med logen St.Halvard til den flammende Stjerne. Logefellesskapet Hamar Frimurerloger består i dag av to St. Johannesloger, én St. Andreasloge og én Stewardloge. Hamars frimurerloger har hatt tilhold i Østregate fra 1921 hvor St. Andreaslogen Hamarhus ligger.
Hamar er kjent som skøyteby. Det er usikkert når den første skøyteklubben ble stiftet, men det er sikkert at Hamar Skøiteklub eksisterte i 1865. I 1894 hadde Hamar Idrætsforening ansvaret for EM på skøyter for amatører, og året etter arrangerte de verdensmesterskap. For å bli verdensmester måtte man vinne tre av fire løp (500m, 1500m, 5 000m og 10 000m), noe Jaap Eden klarte. I 1949 ble Hamar stadion rustet opp, og i 1952 ble det på ny holdt VM der. Over 20 000 tilskuere overvar det to dager lange stevnet som ble vunnet av Hjalmar "Hjallis" Andersen. En måned tidligere hadde Hjallis satt ny verdensrekord på 10 000 meter med 16.32,6 på samme stadion, under en skøytelandskamp mellom Norge og resten av verden. Da var det over 30 000 tilskuere på stadion, noe som er tilskuerrekord for et idrettsarrangement i Hamar. I 1985 ble Hamar Stadion brukt som VM-arena for siste gang. Nederlenderen Hein Vergeer ble verdensmester. Etter at Vikingskipet ble bygd i 1992, arrangerte Hamar Idrettslag VM i 1993, 1999 og 2004. Nederlenderne Falko Zandstra og Rintje Ritsma vant de to første gangene, mens amerikaneren Chad Hedrick vant i 2004. I 1996 ble VM for enkeltdistanser holdt i byen.
Dag Fornæss vant NM, EM og VM i 1969. I VM i 1999 ble trønderen Eskil Ervik, bosatt i Hamar siden 1994, nummer tre. Ervik har dessuten vunnet en rekke enkeltdistanser i allround-EM. I 2005 ble Even Wetten verdensmester på 1000 meter. Amund Sjøbrend ble verdensmester i allround i 1981. Alle fire var medlem av Hamar Idrettslag. Det samme var 2/3 av Hadelandstrioen, Michael Staksrud og Hans Engnestangen gjennom store deler av karrieren. Nevnes må også Peter Sinnerud. Sinnerud var en lovende løper på 1890-tallet, men reiste til Amerika. I 1904 vendte han hjem og vant både NM og VM med fire distanseseire. Da det ble kjent at han hadde deltatt i profesjonelle løp i USA, ble han fratatt titlene. Ifølge enkelte kilder ble avgjørelsen senere omgjort, men såvidt vites fikk Sinnerud aldri tilbake titlene offisielt. Sinnerud – som ble over 90 år gammel – var en respektert størrelse i Hamars skøytemiljø og en viktig hjelper for nederlandske løpere.
Hver sommer arrangeres Junioreliteturneringa (JET-turneringen) i Hamar. Dette er en fotballturnering mellom de fremste juniorlagene i landet, samt flere fra utlandet. Finalen spilles på Briskeby gressbane.
I kommunen finner man også Lierberget alpinsenter, som ligger i Vangsåsen ca. ti kilometer fra sentrum. Bakken har én heis og seks traseer, med en høydeforskjell på ca. 100 meter og bakkelengde på ca. 350 meter.
Hamar kommune har også motorsportarena. Vendkvern Motorbane som er kombinert grus og asfalt bane, hvor det blir kjørt både rallcross samt bilcrossløp. Banen blir driftet av NMK HamarArkivert 1. januar 2019 hos Wayback Machine.
^Hverdagskirka.no Om oss hverdagskirka.no om-oss «Hverdagskirka er registrert som trossamfunn i Brønnøysundregisteret og er organisatorisk tilknyttet Pinsebevegelsen i Norge.»
Hamar kommune. Olstad, Jan Henrik - Prytz, Kåre - Sandberg, Per Øivind - Ødegaard, Ragnar (red.) (1989). Det skjedde... En dagbok fra Hamar 1849–1949. Hamar: Hamar kommune. ISBN82-7518-001-5.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. Haug, Jan - Mostue, Erik og Ødegaard, Ragnar (red.) (1997). Hamarboka 2 - En byhistorie i bilder. Hamar: Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. ISBN8291326061.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
.jpg)
.jpg)
