Storhamar Hockey
Liga		Fjordkraftligaen (2023/24) Bambusa-ligaen (2023/24)
Grunnlagt		18. mars 1957
Beliggenhet		Hamar, Innlandet, Norge
Arena		CC Amfi
Kapasitet		7000
Lagfarger
Organisasjon
Hovedtrener		Petter Thoresen
Ass. trener		Mattias Livf
Kaptein		Jacob Berglund
Meritter
Norgesmester		(8) 1995, 1996, 1997, 2000, 2004, 2008, 2018 og 2024
Seriemester		(9) 1993–94, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2003–04, 2005–06, 2017–18 og 2023–24
Annet
Nettside		Offisielt nettsted

Storhamar Hockey (kjent under navnet Storhamar Dragons fra 1998 til 2015)^[1] er en ishockeyklubb underordnet Storhamar Idrettslag som spiller i EHL. Klubben fra Hamar ble grunnlagt 18. mars 1957, og har vunnet ni seriemesterskap og åtte norgesmesterskap på A-lagsnivå. Storhamar spiller sine hjemmekamper i CC Amfi. De spilte tidligere i Storhamar Ishall, som ligger vegg i vegg.

Draktfargene er gult og blått. Klubben har ca. 700 medlemmer, hvorav rundt 450 er aktive.

Grunnlaget til klubben ble lagt etter OL i 1952, som inspirerte unge gutter fra Hamar Vest. I 1955 var den første rinken på plass i det området hvor Storhamar Ishall ligger i dag. Den første hjemmekampen ble spilt i 1956 mot guttelaget til Vålerenga og endte med et 4–9 tap. Klubben ble innmeldt i Norges Ishockeyforbund (NIHF) dette året, og spilte sin første offisielle kamp i junior-NM mot Bækkelaget. Den 18. mars 1957 ble ishockeyavdelingen til Storhamar Idrettslag offisielt grunnlagt. Dette året kom også en bedre rink på plass.^[2]

Storhamar etablerte seg som det ledende laget i Hedmark og Oppland Ishockeykrets, hvor de vant Hedmarksserien og Kretsmesterskapet i 1960. De overrasket alle med å ta seg til 2. divisjon som første lag utenfor Oslo og etablerte seg der ved å blant annet ta flere andreplasser. Klubben fikk stor aktivitet og produserte flere spillere til aldersbestemte landslag. Storhamar arrangerte også landskamp på Storhamarbana vinteren 1962.^[3]

i 1971 vant guttelaget NM-gull i gutteklassen. Klubben bet seg fast i toppen av norsk hockey til tross for dårlig infrastruktur og naturisbane. A-laget var nedom 3. divisjon i 1971/1972, men situasjonen var likevel optimistisk på grunnlag av alle talentene som dukket opp på guttelaget. I mars 1977 sikret klubben opprykk til 1. divisjon for første gang, med flere unge lokale egenproduserte spillere på laget.^[4]

Med dette opprykket måtte fasilitetene utbedres, og ved sesongstarten i 1978 sto kunstisbanen klar. Dette takket være en enorm dugnadsinnsats som har preget klubben hele veien. I denne sesongen debuterte også den kommende ishockeylegenden Erik Kristiansen på a-laget, kun 16 år gammel. Storhamar rykket likevel ned i etter 2 år i den øverste divisjonen.^[5]

Neste steg i utviklingen av klubben var å få bygget inn banen. I 1981 sto Storhamar Ishall med publikumskapasitet på 1500 ferdig. Prosjektet påførte klubben en økonomisk knekk, men var uvurderlig for den videre utviklingen. Under byggingen av ishallen spilte Storhamar hjemmekampene sine ute på Børstad, hvor fotballklubben Ham-Kam har sin treningsbane av kunstgress i dag. Våren 1982 rykket klubben opp igjen til 1. divisjon. Treneren ble svenske Hans Westberg. 4–3 over Vålerenga og 5–2 over Furuset i comeback-sesongen i 1. divisjon var en av de få Høydepunktene. Våren 1983 ble Per Arne Kristiansen og Erik Kristiansen med på Norges lag til B-VM i Japan, og ble dermed klubbens første representanter i et VM. Sammen med spillerimportene Åge Ellingsen og Øivind Løsåmoen var disse også klubbens første representanter i OL 1984.^[6]

I 1984–85 fikk Storhamarhockeyen sitt endelige gjennombrudd i norsk topphockey. Ledet av den karismatiske svenske treneren Lasse Beckman og med flere gode spillere som den finske keeperen Jorma Virtanen, Erik Kristiansen samt Arne og Lars Bergseng ble klubben et topplag. Arne Bergseng kom forøvrig til klubben etter et initiativ av treneren Beckman til å starte en innsamlingsaksjon for å kjøpe ham fri for 70 000 kr fra Furuset. Klubben tok seriesølv dette året, og publikumssnittet ble mer enn doblet fra året før. Storhamar var nå etablert i toppen, men dårlig økonomi og salg av storspillerne Erik Kristiansen og Åge Ellingsen gjorde at laget slet mer. De fikk riktignok flere sølvmedaljer etter dette, før Kristiansen kom tilbake og en ny optimistisk periode kunne begynne.^[7]

I en treningskamp i 1992 ble Storhamar det første norske laget som kunne notere seg seier mot et svensk eliteserielag da de slo Västra Frölunda HC 8–6.

I forbindelse med OL på Lillehammer ble det bestemt at Hamar skulle få en av ishallene, etter iherdig jobbing og lobbyvirksomhet fra klubben og lokale politikere. Klubben fikk nærmest en gedigen gave da det ble vedtatt at Hamar OL-Amfi skulle bygges. Den 6. desember 1992 flyttet klubben over i den nye hallen med 8–4 seier over Stjernen. Fremgangen sportslig sett var bra, og flere gode spillere kom til klubben takket være gode sponsoravtaler. Klubben ble for første gang Eliteseriemester i 1993, Seriemester i 1994 og vant «The Double» i 1995. Det samme året ble det satt stadige publikumsrekorder, det med et snitt på 3 700 tilskuere som så lagets kamper. Etter dette dominerte Storhamar stort i serien, og pokalen ble nok en gang gitt til klubben. Høsten 1995 fikk suksesstreneren Göran Sjöberg sparken etter internt bråk, og Petter Thoresen tok over treneransvaret, noe som førte til kongepokal etter fire måneder. Klubben sikret seg også den russiske verdensmesteren Alexander Smirnov.

Sesongen 1996/1997 ble klubbens største rent sportslig. Forsterket med den andre russiske verdensmesteren Juri Leonov gjorde at laget tok 67 av 72 mulige poeng i serien, hvilket var rekord. De satte også rekord med 30 kamper uten tap. Det samme året vant klubben også NM for tredje gang på rad. Denne suksessen kostet, så man var nødt til å satse på et litt lavere nivå slik at de neste årene var preget av tørke på tittelfronten. Det kom riktignok noen høydepunkter internasjonalt hvor klubben avanserte i Europaligaen. I 1998 la Erik Kristiansen opp som spiller etter 21 sesonger (20 sesonger i Storhamar. Draktnummeret hans 20 ble fredet etterpå), med tall som 509 mål og 406 assist for 915 poeng. Det samme året tok klubben tilnavnet Dragons til Storhamar Dragons, og fikk en ny layout på både logo og drakter.^[8]

Arvtakeren etter Kristiansen, Pål Johnsen, var en av de viktigste bidragsyterne til at klubben dro hjem med sin fjerde kongepokal i 2000 (3–1 i kamper over Vålerenga). Han ble etterpå belønnet med gullpuck og proffkontrakt i den svenske klubben Leksand. I etterkant sluttet Petter Thoresen som trener og Petter Salsten som spiller. På grunn av dette avskrev mange Storhamar Dragons foran den neste sesongen, men med Alexander Smirnov og Rune Gulliksen som trenere, og et mer åpent regelverk for import av spillere, tok laget overraskende seriegull. Men en økonomisk rengjøring, som var nødvendig for klubbens videre eksistens, førte til mange tunge stunder for klubben. En tilleggssatsing på forretningsdrift skulle sikre dette. 2001 ble et godt år sportslig sett for juniorlagene og guttelaget, som vant de første titlene på dette nivået. A-laget ble også norgesmester og seriemester i 2004 hvor laget vant med knappe to poeng foran Vålerenga. Finalen mot samme lag ble den mest dramatiske i norsk hockey foran 7 405 tilskuere, noe som er tilskuerrekord i Hamar OL-Amfi.^[9]

I sesongen 2004/2005 endte Storhamar på en 3.-plass på tabellen. Etter fire tap på rad, ble den siste dråpen for Storhamars trenerteam. Tross forsterkninger fra lockouten i NHL, hentet Storhamar inn Chris Clark fra (Calgary) og Mike Wilson fra (NY Rangers), samt den klubbløse Brent Gauvreau, Etter kampen mot Lillehammer trakk Petter Salsten seg og inn kom Petter Thoresen. Det ble også Semifinaletapp i NM mot TIK 3–0 i kamper.

I sesongen 2005/2006 sikret Storhamar sitt syvende seriemesterskap allerede i 29. serierunde, med syv gjenstående kamper, med 9–1-seier over Manglerud Star, men ble slått ut i semifinalene av Vålerenga.

I sesongen 2006/2007 feiret klubben sitt femtiårsjubileum, Storhamar tok en andreplass i serien bak Vålerenga og tapte finalen 4–1 sammenlagt mot Vålerenga. Christian Larrivée endte sluttspillet med rekordsifrene 13 mål, 19 ass og 32 poeng på 17 kamper. Til tross for at han var på det tapende laget var det ingen innvendinger mot at han ble kåret til sluttspillets beste spiller.

I sesongen 2007/2008 endte laget på fjerdeplass i serien, men vant norgesmesterskapet etter å ha vunnet 4–2 i kamper over Frisk Asker i finalen. De slo ut Stavanger Oilers og Vålerenga i kvartfinalen og semifinalen. Året etter ble det 5.-plass i serien og stopp i semifinalen mot Sparta Warriors etter at Stavanger Oilers ble slått i kvartfinalen for andre år på rad. Igjen i 2009 fikk Dragons økonomiske problemer og kom ut med tre millioner i minus.,

Før 2009/10-sesongen ble det utskiftninger i administrasjonen. Carl Oscar Bøe Andersen, også kjent som COBA i hockeykretser, ble ansatt som daglig leder, mens trener Alexander Smirnov og manager Torbjørn Orskaug forsvant ut av trenerteamet. Rune Gulliksen tok over som hovedtrener sommeren 2009, men sa opp stillingen ved sesongslutt. Storhamar ble fratatt fem poeng for å ha benyttet en ikke-berettiget spiller (Andreas Gröndahl). Uten dette poengtrekket ville laget ha endt på en sjetteplass, men endte på en åttendeplass i serien og siste sluttspillplass. Storhamar slo Lørenskog 4–1 i kamper og kom til semifinalen der ble det stopp mot Vålerenga, som gikk til finale med 4–1 i kamper der de tapte for Stavanger Oilers som tok sin første NM-tittel. ^[10]

Svenske Peter Johansson ble ansatt som hovedtrener før 2010/11-sesongen, mens den gamle Storhamarhelten Michael Smithurst ble ny assistenttrener.^[11] Den kjente friidretts- og sykkeltreneren Johan Kaggestad ble samme år valgt inn i klubbens styre. Sportslig sett var Storhamar tippet igjen som en outsider men overrasket med en 4.-plass, men det ble kvartfinaletap mot Lillehammer (1–4 i kamper).^[12] Det var første gang på tjue år at Storhamar var uten en semifinaleplass og Lillehammers første på semifinale på ni år, men de ble slått ut av serievinner og senere norgesmester Sparta Warriors. I april 2011 takket Peter Johansson for seg som hovedtrener og gikk til Sparta, og Michael Smithurst ble ny hovedtrener og Eskil Ervik (som senere gikk av) ble ny styreleder da Tore Tomter takket for seg etter 12 år i klubbens styre, de seneste som leder. Ut av styret gikk også Micky Bjerke, Johan Kaggestad og Jan Larsen.^[13]

Høsten 2011 var Storhamar konkurstruet. Storhamar skyldte sitt eget AS 3,4 millioner kroner. Totalt skulle gjelden i klubben og aksjeselskapet være på 8–9 millioner kroner. Storhamar fikk nytt styre og Erik Kristiansen ble ny styreleder, i november besluttet formannskapet i Hamar kommune å gi Storhamar et lån på 3 millioner kroner Storhamar ble reddet fra konkurs. Sportslig sett var Storhamar tippet på kvalikplass, men overrasket tross skader med en 6.-plass og kvartfinaletap mot ustabile Vålerenga 3–4 i kamper.^[14]

I 2013/14-sesongen var Storhamar sjanseløse i GET-ligaen og hadde fem millioner kroner i gjeld. Midt i sesongen, i januar, sa Michael Smithurst og Jonas Norgren opp som trenere for å redde klubben, og Rune Gulliksen og Tom Erik Olsen tok over som trenere. Klubbens økonomi var så dårlig at Storhamar kunne endt i konkurs. Storhamar skyldte 90.000 kroner til selskapet Grønnegata 54 AS i husleie for tidligere klubblokaler i Hamar sentrum. Huseierne hadde begjært Storhamar Dragons konkurs, men Storhamar ble likevel reddet fra konkurs men ble trukket 15 poeng av forbundet.^[15]

Men Storhamar kom til semifinalen tross skader med et semifinaletap mot Serievinner Vålerenga 3–4 i kamper. Dette resultere i at klubben fikk økonomisk hjelp i form av inntekter fra publikum og diverse dugnader.

Derimot var det U20 trener Børre Østvang og A-lagspiller Eirik Salsten som tok hjem pokalen. En tredje strake seier i finalespillet mot Lørenskog ga NM-gull i tillegg til seriemesterskapet. Dette var andre gang i historien Storhamar ble Norgesmester på dette nivået. Forrige gang var i 2001. ^[16]

I sesongen 2014/2015 gjorde Aleksander Smirnov comeback som Storhamar-trener, det var starten på det store comebacket til Storhamar som toppklubb i Norsk hockey. Klubben kuttet alle kostnader som ikke var sportslig relaterte. A-Laget var billigere enn 2013/14 sesongen, noe som innebar et tak på spillerlønninger. Klubben hadde lavere utstyrsbudsjetter og spillerne brukte utstyret lenger. ^[17]. Storhamar var en outsider men tok allikevel en andreplass i serien bak Stavanger Oilers og tapte i den sjuende finalen i sluttspillet som endte 4–3 sammenlagt mot Stavanger Oilers.^[18] Våren 2015 byttet Storhamar Dragons navn tilbake til Storhamar. Styret begrunnet dette med at de gikk tilbake til røttene sine.^[19] Klubblegenden Pål Johnsen la opp sin lange hockeykarriere etter 964 A-lagskamper for klubben, da hadde Johnsen spilt siden 1992.^[20]

Sesongen 2015/2016 kvalifiserte Storhamar seg til Champions Hockey League 2015/2016, der vant de gruppe M foran Sparta Praha og Genève-Servette HC. og ble dermed det første norske laget som kom seg til en åttendedelsfinale etter å ha slått ut Red Bull Salzburg. ^[21][22] Men måtte se seg slått av finske TPS.

Storhamar Hockey vant tidenes lengste ishockeykamp 2–1 mot Sparta 12. mars 2017 etter hele 217 minutter og 14 sekunder. Kampen ble avgjort i den ellevte perioden, og målet ble scoret av Joakim Jensen.^[23]

Nå var Storhamar i toppen igjen, og foran 2017/18-sesongen var klubben storfavoritt med god økonomi og gode publikumstall. Svenske Fredrik Söderström ble ny trener for Storhamar og Ishockeyprofilen Patrick Thoresen kom tilbake til Storhamar sammen med lillebroren Steffen Thoresen. Med seg hadde de Kodie Curran og Storhamarveteranene Christian Larrivée og Eirik Skadsdammen på laget ^[24] Storhamar ble Seriemestere med 108 poeng og norgesmester mot derbylaget Lillehammer 4–1 i kamper.^{[25][26] [27] [28]} Kodie Curran ble kåret til sluttspillets viktigste spiller. ^[29] Eirik Skadsdammen la opp etter 19 år og 907 kamper i Storhamar.^[30]

Foran 2018/19-sesongen var Storhamar tippet som storfavoritt, men kom på en skuffene andreplass bak Vålerenga som overrasket med seriegull. I sluttspillet gikk Storhamar lett til finalen der de møtte Frisk Asker.^[31] Frisk Asker vant overraskende etter finaledrama.^[32] Joakim Jensen la opp etter 12 Storhamar-sesonger. ^[33] Samme året la også Storhamarbacken Lars Løkken Østli opp.

Foran 2018/19-sesongen ble tidligere NHL-spiller Miika Elomo ansatt som Hovedtrener og tidligere Storhamar-spiller Petteri Nummelin som assistenttrener.^[34] Elmo ble bare en sesong, mens Nummelin ble med videre. Mange nye spillere kom til klubben, Toppscoreren til Vålerenga Rasmus Ahlholm ble hentet.^[35] Storhamar endte på en andreplass etter Stavanger Oilers. Storhamar skulle ha spilt kvartfinale mot Stjernen Hockey, men sluttspillet ble avlyst grunnet koronavirusutbruddet i 2019–2020.^{[36] [37]}

2021/22-sesongen var Storhamar igjen favoritter men havnet på en skuffene sjetteplass. Men i sluttspillet ble Storhamar for sterke for Vålerenga og vant kvartfinaleserien 4 − 2. Storhamar kom seg videre til finalen etter å ha slått Stjernen 4-1 i kamper i semifinaleserien, der måtte de se seg slått av Stavanger Oilers 4-0 i kamper, og Stavanger vant sin åttende kongepokal i CC Amfi. ^[39] Året etter ble det også tap i finalen mot Stavanger klubben 3-4 i kamper.

2023/24-sesongen tok Storhamar «The Double» Storhamar ble suveren seriemestere med 117 poeng, som er norsk poengrekord. Seiersrekken er også den lengste i norsk eliteserie ishockey noensinne. (pr. 2024) ^[40] I finalen ble Storhamar Norgesmestere etter at erkerival Vålerenga ble slått i sudden death på Hamar, 4-1 i kamper. ^[41]

• 1957–1998 Storhamar IL
• 1998–2015 Storhamar Dragons
• 2015– Storhamar Ishockey

1. divisjon var øverste nivå i norsk ishockey fra 1962 til 1990.
Sluttspill i form av utslagsrunder ble introdusert til norsk ishockey i 1980.

Norgesmester (8 ganger):

• 1995, 1996, 1997, 2000, 2004, 2008, 2018 og 2024

Tapende finalist (10 ganger):

• 1994, 1998, 1999, 2002, 2003, 2007, 2015, 2019, 2022 og 2023.

Seriemester (9 ganger):

• 1993 (Eliteseriemester), 1994, 1994/1995, 1996/1997, 2000/2001, 2003/2004, 2005/2006, 2017/2018 og 2023/2024

Norgesmester Eldre junior/U20 (2 gang):

• 2001 og 2014

Seriemester Eldre junior/U20 (4 ganger):

• 2000/2001, 2003/2004, 2013/2014 og 2015/2016

Norgesmester Yngre junior (1 gang):

• 2000/2001

Seriemester Yngre junior/Seriemester U17 (3 ganger):

• 1999/2000, 2000/2001 og 2009/2010

Gullpuckvinnere

• Øyvind Løsåmoen (1984), Erik Kristiansen (1985), Ole Eskild Dahlstrøm (1996), Petter Salsten (1997), Pål Johnsen (2000), Patrick Thoresen (2024)

Viktigste sluttspill-spiller

• / Christian Larrivée (2007, 2015), Ruben Smith (2008), Kodie Curran (2018)

Hamarprisen

• 2003

• 1984–1985: Åge Ellingsen og Erik Kristiansen
• 1985–1986: Åge Ellingsen
• 1988–1989: Åge Ellingsen
• 1992–1993: Petter Salsten og Nikolai Davydkin
• 1994–1995: Jim Marthinsen, Petter Salsten og / Martin Åhlberg
• 1995–1996: Jim Marthinsen, Petter Salsten, Ole Eskild Dahlstrøm og Tom Erik Olsen
• 1996–1997: Petter Salsten, / Alexander Smirnov og Ole Eskild Dahlstrøm
• 1997–1998: Mika Rautio og Petter Salsten
• 1999–2000: Pål Johnsen
• 2001–2002: Ole Eskild Dahlstrøm
• 2002–2003: Ole Eskild Dahlstrøm
• 2003–2004: Antti Rahkonen
• 2005–2006: / Jonas Norgren, Mads Hansen og Patrick Yetman
• 2009–2010: Trevor Koenig
• 2017–2018: Kodie Curran

• 20: Erik Kristiansen (1977–1987, 1988–1998)
• 6: Jon-Hroar Nordstrøm (1984–1999)
• 18: Pål Johnsen (1992–2000, 2002–2015)
• 11: Steinar Johansen (1957–1984)
• 37: Lars Løkken Østli (2005–2019)

• 9: Tom Erik Olsen (1990–2006)
• 10: Ole Eskild Dahlstrøm (1992-1997, 1998-2005)
• 15: / Jonas Norgren (1997–2009)
• 8: Eirik Skadsdammen (1999–2018)
• 21: Joakim Jensen (2007–2019)
• 85: Lars Erik Hesbråten (2003–2004, 2006–2011, 2013–2019)
• 23: / Christian Larrivée (2006–2007, 2010–2021)

• 20: Erik Kristiansen (1999)
• 6: Jon-Hroar Nordstrøm (1999)
• 9: Tom Erik Olsen (2005)
• 15: / Jonas Norgren (2009)
• 18: Pål Johnsen (2015)
• 8: Eirik Skadsdammen (2018)
• 21: Joakim Jensen (2019)
• 37: Lars Løkken Østli (2019)
• 85: Lars Erik Hesbråten (2019)
• 23: / Christian Larrivée (2022)

Statistikken gjelder kun for seriespill.

•      – spilleren er fortsatt aktiv

Per 10. mai 2019.

Inkluderer sluttspillskamper.

• Flest kamper: 964, Pål Johnsen
• Flest poeng: 915, Erik Kristiansen
• Flest mål: 509, Erik Kristiansen
• Flest assist: 585, Pål Johnsen
• Flest utvisningsminutter: 1201, Geir Svendsberget
• Flest sesonger: 27, Steinar Johansen (1957–1984)
• Mål i flest kamper på rad: Patrick Yetman (14)
• Største seier i toppserien: 20–0 over Sparta i 1994
• Største seier: 25–1 over Hjellum Hockey i 1960 borte
• Flest mål totalt: 19–2 over Asker Hockey i 1993
• Største tap: 0–12 mot Frisk i 1978
• Publikumsrekord: 7405 mot Vålerenga, NM-finalen 2004
• Eldste aktive spiller: 44 år og 69 dager Petteri Nummelin
• Yngste debutant: 15 år og 335 dager, Patrick Thoresen (september 1999)
• Yngste målscorer: 15 år og 363 dager, Patrick Thoresen(november 1999)
• Flest poeng i én kamp: 10, Erik Kristiansen
• Flest mål i én kamp: 6, Erik Kristiansen og Tom Erik Olsen
• Flest klubbpoeng i én sesong: 108 (2005–2006, 2017–2018)
• Flest målpoeng ett sluttspill: 33 / (Christian Larrivée, 2007, 17 kamper)
• Flest mål i ett sluttspill: 13 / (Christian Larrivée, 2007, 17 kamper)

Etter kampen mot Vålerenga 2. februar 2006 hadde Storhamar holdt nullen i tre kamper på rad, og for ellevte gang i sesongen. Begge deler var nye klubbrekorder.

• 1977–1978: Per Ragnar Pettersen
• 1978–1980: Svenn Rakstad–Larsen
• 1980–1981: Mats Axelsson
• 1981–1983: Hans Westberg
• 1983–1984: Kåre Syversen
• 1984–1987: Lasse Beckman
• 1987–1990: Lenny Eriksson
• 1990–1991: Lenny Eriksson, Ole-Roberth Holmen / Morten Lillehagen
• 1991–1994: Lennart Åhlberg
• 1994–1995: Göran Sjöberg
• 1995–2000: Petter Thoresen
• 2000–2001: / Aleksander Smirnov / Rune Gulliksen
• 2001–2002: Rune Gulliksen / Petter Salsten
• 2002–2003: Lars Molin
• 2003–2005: Petter Salsten / Tommy Larsen / Torbjørn Orskaug
• 2005–2007: Petter Thoresen.
• 2007–2009: / Aleksander Smirnov, Torbjørn Orskaug
• 2009–2010: Rune Gulliksen / Ole Eskild Dahlstrøm
• 2010–2011: Peter Johansson / Michael Smithurst
• 2011–2014: Michael Smithurst, / Jonas Norgren
• 2014–2014: Rune Gulliksen / Tom Erik Olsen
• 2014–2015: / Aleksander Smirnov / Anders Kolbuholen
• 2015–2016: / Aleksander Smirnov / Pål Johnsen
• 2016–2017: Sjur Robert Nilsen / Pål Johnsen
• 2017–2018: Fredrik Söderström / Jeff Jakobs
• 2018–2019: Fredrik Söderström / Alexander Sundström
• 2019–2020: Miika Elomo / Petteri Nummelin
• 2020–2021: Anders Gjøse / Petteri Nummelin
• 2021–2022: Anders Gjøse / Petteri Nummelin
• 2022–2023: Petter Thoresen / Mattias Livf
• 2023–2024: Petter Thoresen / Mattias Livf
• 2024–2025: Petter Thoresen / Mattias Livf

• Per Arne Kristiansen (1982–1986)
• Åge Ellingsen (1986–1987)
• Harald Bastiansen (1987–1988)
• Øystein Tronrud (1988–1989)
• Åge Ellingsen (1989–1990)
• Peter Madach (1990–1991)
• Åge Ellingsen (1991–1994)
• Petter Salsten (1994–1998)
• Ole Eskild Dahlstrøm (1998–1999)
• Jon-Hroar Nordstrøm (1998–1999)
• Carl Oscar Bøe Andersen(1999–2000)
• Michael Smithurst (2000–2003)
• Mikael Tjälldèn (2003–2006)
• Mattias Livf (2006–2010)
• Pål Johnsen (2010–2013)
• Mads Hansen (2013–2015)
• / Christian Larrivée (2015–2017)
• Patrick Thoresen (2017)
• Kodie Curran (2017–2018)
• Patrick Thoresen (2018–2024)
• Jacob Berglund (2024-)

• Erik Kristiansen
• Steinar Johansen
• Jim Marthinsen
• Ole Eskild Dahlstrøm
• Terje Kojedal
• Geir Østberg
• Petter Salsten
• Tom Erik Olsen
• Pål Johnsen
• Petter Thoresen
• Patrick Thoresen
• Steffen Thoresen
• Marius Holtet
• Patrick Yetman
• Chris Clark
• Jouri Leonov
• Michael Smithurst
• Tommy Larsen
• Åge Ellingsen
• Carl Oscar Bøe Andersen
• Aleksander Smirnov
• Cato Ørbæk
• Eirik Skadsdammen
• Svein Harald Arnesen
• Magnus Østeraas
• Marthe Østeraas
• Jonas Norgren
• Tommy Marthinsen
• Robert Hestmann
• Jon-Hroar Nordstrøm
• Jørgen Salsten
• Eirik Salsten
• Mads Hansen
• Anders Myrvold
• Linus Stensson
• Hans Gardli Stubrud
• Geir Svendsberget
• Snorre Hallem
• Per Arne Kristiansen
• Klas Forfang
• Peter Madach
• Ole-Roberth Holmen
• Lars Erik Hesbråten
• Erik Svendby
• Martin Blakseth Huse
• Ruben Smith
• Patrick Eide
• Fredrik Möller
• Arne Bergseng
• Sjur Rakstad-Larsen
• Morten Rakstad-Larsen
• Antti Rahkonen
• Eerikki Koivu
• Mikael Tjälldèn
• Lenny Eriksson
• Simen Saxrud
• Christian Larrivée
• Johan Åström
• Håkan Åhlund
• Jorma Virtanen
• Johnny Bruun
• Teemu Kohvakka
• Stig Johansen

Storhamar Samarbeider tett med Wang Toppidrett på Hamar. Består av tre elitelag: U21 Elite, U19 Elite og U16 Elite. ^[45]

Storhamar IL Ishockey Yngres også kjent som Storhamar YA. Har åtte aldersbestemte guttelag og har tre jentelag bestående av: jenter U16, jenter U13 og jenter U10.

I 3. divisjon ishockey for herrer spiller Storhamar Yngres tidligere Storhamar 2 er et seniorlag for herrer. De spilte også i 1. divisjon ishockey for herrer fra 2006 til 2012 og igjen sesong 2018/19. ^[47]

Storhamar IL avholder årlig Dragons Cup som er en aldersbestemt turnering for ishockeyklubber i Norge. Storhamar YA tilbyr vinterhockeyskole og har hockeycamp.

Storhamar Kvinner Senior, stiftet i 2018, spiller i Eliteserien i ishockey for kvinner siden sesong 2021/22. Før det spilte de i 1. divisjon ishockey for kvinner. Det har vært bedrevet med kvinne-hockey i Storhamar IL før 2018, som i 1990-årene. ^[48]

Storhamar Hockeymuseum åpnet lørdag 16. mars 2019 og er dermed Norges første og eneste ishockeymuseum. Museet ligger i Storhamar Ishall.

Den mest kjente Storhamar-sangen er «Storhamar sang, vi er Storhamar» laget av storbandet Eau de vill fra 1994. 2016 kom en ny version av «Storhamar sang, vi er Storhamar». I tillegg er det laget en rekke andre sanger, blant annet:

• «Storhamar, vårt Storhamar» – vokal av Frode Johnsen, tekst av Remo Martinsen.
• «Tannløse Vikinger» laget av storbandet Hagle & Kånnjakk
• «Storhamar – Vi er gule, vi er blå i drakta vår»
• «Storhamar – Tid for deng (Vålerenga versjon)» av Geir Aasen og Kjetil Grøsland
• «Storhamargutt» av Jarl Paulsen.

• Storhamar Idrettslag

• Offisielt nettsted
• (en) Storhamar Hockey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Klubben Online