Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Stavanger Oilers er en norsk ishockeyklubb fra Stavanger. Eliteserielagene spiller i Fjordkraftligaen (eliteserien i hockey for menn) og Bambusaligaen (eliteserien i hockey for kvinner). Stavanger Ishockeyklubb er klubbens offisielle navn.[1] Klubben benytter likevel Oilers som sitt navn og merkevare i de fleste sammenhenger. Oilers spiller sine hjemmekamper på DNB Arena som har en kapasitet på 4 250 tilskuere.
For å skjerme vanskeligstilte Viking fra lokal konkurranse måtte laget i 2001 stille i 2. divisjon som de vant med utklassingssifre (48 poeng etter 24 seire av 24 mulige og med smått utrolige 435-48 (+387) i målforskjell). Den påfølgende sesongen spilte Oilers og Viking for første og eneste gang i samme divisjon. Mens Viking endte på 7.-plass med 22 poeng etter 10 seire 2 uavgjorte og 24 tap på 36 kamper og med 112–228 (-116) i målforskjell fortsatte Oilers ufortrødent sin springmarsj mot toppen av norsk ishockey med 64 poeng etter 31 seire, 2 uavgjorte og 3 tap på 36 kamper og med 296-98 (+198) i målforskjell. Fra og med 2003/04-sesongen har Oilers spilt i GET-ligaen. Oilers kom til sin første finale i sluttspillet sesongen 2005/06, men tapte da 0-4 i kamper for Vålerenga. Sesongen 2009/10 vant klubben sluttspillet ved å slå Vålerenga 4-2 i kamper og ble norgesmester for første gang. Oilers har i alt blitt norgesmestere ni ganger, senest i 2023. De har også blitt seriemestere syv ganger, i 2011/12,2014/15, 2015/16, 2016/17, 2019/20, 2021/22 og 2022/23 sesongene. I 2014 vant de som første norske klubblag i historien IIHF Continental Cup og høsten 2014 representerte Oilers, sammen med Vålerenga, Norge i Champions Hockey league. Oilers ble nummer to i sin pulje, men røk likevel ut av turneringen med knapp margin.
Jari Kesti og Tomi Souniemi er begge regnet som legender i Oilers og har fått fredet sine tidligere draktnumre, #7 og #22, i tillegg til at man har hengt opp to drakter og navngitt restauranten («Legenden») i DnB Arena til heder og ære for dem.
Klimaet i Stavanger gjør det vanskelig å spille ishockey utendørs, da det ikke fryser til sikker is på vannene i kommunen. Men da Siddishallen sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helårsalternativ. Viking Ishockeyklubb ble stiftet samme år. Viking kjempet mot den lokale klubben Siddis i 70-årene, og med Terry Fyck og Ron Pulak på laget rykket det opp til øverste divisjon i 1977. Med trener Bernie Lynch tok Viking bronse mot Bjørn «Botta» SkaaresFuruset i 1982. Richard David gjenskapte noe av den samme stemningen med bronse i 1993, før Viking Ishockeyklubb endte i teknisk konkurs og ble lagt ned i 1996.[2]
Da Viking Ishockeyklubb ble avviklet etter sesongen 1996–97, ble Viking Ungdomshockey etablert for å ivareta ungdomsavdelingens interesser. Viking Ungdomshockey slo seg sammen med Svithun Ishockeyklubb i 1998 og fikk dermed et seniorlag i klubben. I denne forbindelse ble klubben døpt om til Viking Hockey. Klubbens seniorlag gikk ubeseiret gjennom 3. divisjon i sesongen 1998–1999 og vant 2. divisjon sesongen 1999–2000.
Den lokalt baserte finske forretningsmannen Hartti Kristola, eier av bedriften Waco Isolering AS, entret ishockeyarenaen ved juletider 1998 som sponsor for det lokale eliteserielaget Stavanger-Viking som da var i alvorlig pengenød. Men etter en veldig svak sesong og lite imponerende takter i kvalifiseringen mot Gjøvik om retten om fortsatt spill i Eliteserien, fikk Kristola nok og droppet alt samarbeid med Stavanger-Viking. 24. mars 1999 skrev NTB: {{Etter at Stavanger-Viking tapte den andre kvalifiseringskampen til eliteserien med 3-5 for Gjøvik gir klubbens finske millionsponsor opp, skriver Stavanger Aftenblad. Sponsoren Hartti Kristola har fått nok, uansett om laget vinner den siste og avgjørende kampen i Gjøvik søndag og beholder plassen.}}
Jeg er lei av både viljeløse spillere og ledelsen. Det er kanskje bedre for Stavanger-Viking å rykke ned, sier Kristola som er leder for et oljerelatert firma i Randaberg utenfor Stavanger. Kristolas redningsaksjon etter jul har kostet over en million kroner.
Til tross for seier i kvalifiseringen, ble Stavanger-Viking dermed slått konkurs og lagt ned før seriestarten. I stedet gjenoppsto Viking Hockey i 2. divisjon som de vant suverent i sesongen 1999–2000 slik at de fra 2000 var tilbake i 1. divisjon der de med en 5.-plass plasserte seg midt på tabellen.
2000–2003: De første årene
Siddishallen var Stavanger Oilers sin hjemmearena fram til høsten 2012
I etterkant av Viking Hockeys kollaps startet Kristola opp Stavanger Oilers den 6. juni 2000, med ham som formann og kontaktperson. Kristolas nysatsing ble tatt opp i Norges Idrettsforbund ved nyttårstider 2000/2001 og fikk etter hvert plass i Norges Ishockeyforbunds (NIHF) seriesystem fra og med sesongen 2001–2002. I begynnelsen ble klubben nesten utelukkende drevet av penger fra hans lomme.[3] Kristola eide og stod for finansieringen av klubben frem til han trakk seg i 2004.
Oilers spilte sin første offisielle kamp høsten 2001, og hadde et lag bestående av både spillere fra finsk 1. divisjon (Jari Kesti, Tomi Suoniemi, Joni Petrell) og 3. divisjon (målvakten Tomi Haapaniemi), tidligere Viking-spillere (Arne Valseth, Frode Håvarstein og Robert Tronsvang) og lokale amatørspillere. Dette laget viste seg å være uslåelig og valset gjennom 2. divisjon utklassingssifre (48 poeng etter 24 seire av 24 mulige og med smått utrolige 435-48 (+387) i målforskjell) og sikret dermed opprykk til 1. divisjon. Jari Kesti scoret eller hadde assist på 226 av dem.
I forkant av 2002/03-sesongen ble laget styrket av flere finske spillere (Jarkko Ollikainen, Jussi Salminen og Olli Hällfors) samt to av Viking Hockeys stjernespillere, Tommy Edlund og Thomas Kristensen. Resultatmessig begynte sesongen på samme måte som den forrige da Oilers gikk ubeseiret gjennom sine første 18 kamper. Klubbens aller første tap kom borte mot Gjøvik Hockey, og det ble etterfulgt av et annet tap neste dag med samme lag. Oilers fikk også slått av lokale rivaler Bergen Ishockeyklubb, som var det første laget som beseiret Oilers i Siddishallen. Men Oilers dominans sikret uansett førsteplass, med 64 poeng etter 31 seire, 2 uavgjorte og 3 tap på 36 kamper og med 296-98 (+198) i målforskjell. Bergen endte på andreplass og Gjøvik på tredjeplass. Stjernespiller Kesti scoret 150 poeng fra Oilers 296 mål, og han fikk selskap i toppscorer lister av hans landsmenn Tomi Suoniemi og Jarkko Ollikainen, som begge scoret mer enn 100 poeng. Det skulle dermed spilles kvalifiseringsspill mot Bergen, Gjøvik og Lørenskog IK om spill i Eliteserien, og etter 5 seire og et nederlag (6–7-tap til Bergen etter straffeslag) var Oilers klare for å spille i det øverste nivået i ishockey i Norge.
2003–2009: Etableringen
Stavanger Oilers i kamp mot Storhamar Dragons i Siddishallen.
Foran 2003/04-sesongen ble laget forsterket med mere finsk import samt noen unge norske talenter. De hadde en imponerende begynnelse på deres første sesong i Eliteserien: i deres første kamp den 21. september 2003 beseiret de Lillehammer IK med 5–1, hvilket ble etterfulgt av en 10–0-seier over Manglerud Star. Ved sesongslutt endte de på 6.-plass med 19 seire, 1 overtidsseier, 4 overtidstap og 18 tap. Igjen var Kesti lagets toppscorer, og med sine 63 poeng (26 mål og 37 assists) var han også ligaens poengkonge. I kvartfinalen i sluttspillet slo Oilers Trondheim IK 3–1 i kamper, hvor den siste kampen ble avgjort i overtid med Teemu Kohvakka mål med 14 sekunder igjen av første overtidsperiode. Suksessen stoppet dog i semifinalene da de tapte 0–3 til de blivende norgesmestrene, Storhamar Dragons.
Som følge den store suksessen klubben hadde hatt de 4 første årene meldte behovet for profesjonalisering seg. Den 30. april 2004 ble aksjeselskapet Stavanger Oilers AS stiftet med Hartti Kristola, Tore Christiansen og styreleder Ivar Wolden som aksjonærer og medlemmer. Våren og forsommeren 2004 sviktet imidlertid tilgangen av sponsormidler, en av grunnene kan ha vært tøffere konkurranse på det lokale sponsormarkedet som følge av at Viking på denne tiden flyttet inn på sitt nye stadion, Viking Stadion, på Jåttå og dermed ble mer attraktive for sponsorene. 24. juni sende ledelsen i Oilers ut en pressemelding om at klubbens eliteserielag ville bli nedlagt innen utgangen av juni dersom det ikke fantes tilstrekkelige sponsormidler til forsvare fortsatt elitesatsing. I første omgang ble det ansett nødvendig å skaffe 1,5 millioner kroner av de snaut 3 millioner kronene som trengtes for å fortsette driften. Harrti Kristolas firma gikk på denne tiden med underskudd slik at han ikke hadde mulighet til å bidra med mer midler enn han alt hadde gjort. Responsen lot ikke vente på seg. Snart var det kronerulling på gang for Oilers. Størst inntrykk gjorde kanskje oppslag i pressen om barn som ville gi av sparepengene sine for å være med og redde Oilers. 30. juni kunne Stavanger Aftenblad melde at Oilers var reddet. En ny tid kunne begynne, med en ny rik onkel, Tore Christiansen på laget.
I forkant av 2004/05-sesongen forlot to av klubbens beste spillere til fordel for andre klubber: Jari Kesti signerte for Vålerenga og Christian Dahl Andersen gikk til svenske IFK Arboga. Begge to ville dog snart returnere til klubben. Samtidig trakk eieren Hartti Kristola sin økonomiske støtte, og ansvaret for klubben ble overtatt av den lokale bedriftseieren Tore Christiansen. Oilers' prestasjoner varierte i løpet av sesongen, og et ydmykende tap til Bergen førte til at Matti Riekkinen trakk seg som lagets trener. Han ble erstattet av svenske Gunnar Johansson i januar 2005. Oilers avsluttet sesongen på 7.-plass, og i sluttspillet røk de ut i kvartfinalen med et 0–3-tap til de blivende norgesmestrene, Vålerenga.
2009–2014: Flere mesterskapsseiere
DNB Arena er Oilers nye hjemmearena og har en kapasitet på 4500 tilskuere.
I forkant av 2009/2010-sesongen sikret Oilers seg Petter Thoresen som ny trener. Han hadde tidligere hatt stor suksess både som spiller og trener i både Vålerenga og Storhamar. Med ham ved roret oppnådde Oilers raskt suksess. I GET-ligaen ble det bronse, og i det etterfølgende sluttspillet fikk Oilers sitt endelige gjennombrudd i norsk ishockey etter å ha slått Vålerenga 4-2 i kamper i sluttspillfinalen og med 4-0 seier i en fullsatt Siddishall i den siste kampen. Oilers ble med dette det første laget utenfor østlandsområdet til å vinne en NM-tittel i ishockey.
I 2011 tok Oilers sølv i både GET-ligaen – med 4–0 i den avgjørende kampen mot Frisk Asker – og i sluttspillet. Norges Ishockeyforbund fikk kritikk fordi ingen fra forbundet var til stede for å dele ut medaljene etter den siste seriekampen i Askerhallen Det var på det tidspunktet den beste plasseringen Stavanger Oilers hadde oppnådd i GET-ligaen noensinne.[4]
I 2012, i tidenes siste sesong med topserie-ishockey i Siddishallen, vant Oilers byens aller første seriegull i ishockey, endatil med ny poengrekord (112 poeng).[5] Høsten 2012 flyttet Oilers inn i sin nye storstue DnB Arena som ligger et lite steinkast vest for Siddishallen.
Både i 2013 og 2014 tok Oilers sølv i Get-ligaen og gull i sluttspillet. Begge ganger etter å slått serimester Vålerenga 4-2 i kamper. I februar 2014 vant Oilers dessuten sin første europeiske tittel ved å gå til topps i Continental Cup. Med seieren i NM ble Oilers også klar for den nyopprettede Champions Hockey League.
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Flest poeng i en grunnspillskamp: 7 – Eric Nystrom mot Vålerenga den 20. desember 2012
Sluttspill
Roughnecks
«Roughnecks» er en supporterklubb for Stavanger Oilers, som ble startet tilbake i 2002, men ble ikke Stavanger Oilers’ offisielle supporterklubb før i 2005. Roughnecks består av rundt 230 medlemmer. Rivalene deres er Klanen, Blue Warriors og Storhamar-supporterne.
