Uencyklopedisk: Denne artikkelen er etter noens mening ikke i samsvar med Wikipedias regler for hvordan artikler bør se ut. Dette kan løses på flere måter: Artikkelen kan skrives om og gis en grundig opprydning i henhold til våre formateringsregler for tekst og våre overordnede retningslinjer. Artikkelen kan reduseres til en kort, definerende artikkel, der brødtekst bør inneholde minst 100 tegn, heriblant mellomrom, og deretter merkes med {{spire}}. Artikkelen kan slettes og påbegynnes på nytt.

Vålerenga Ishockey
Liga		Elitehockeyligaen (2023/24) Bambusa-ligaen (2023/24)
Grunnlagt		29. juli 1913
Beliggenhet		Oslo, Norge
Arena		Jordal Amfi
Kapasitet		5 500
Lagfarger
Organisasjon
Eiere		Majoritetseiere, Vålerenga Ishockey AS: Egil Stenshagen Harald Moræus-Hanssen Jarle Norman-Hansen
Styreleder		Vålerenga Ishockey Elite Øivind Wikstøl
General Manager		Frikk Juell
Hovedtrener		Fredrik Andersson
Kaptein		Martin Røymark
Meritter
Norgesmester		(26) 1960, 1962, 1963, 1965, 1966, 1967, 1968, 1969, 1970, 1971, 1973, 1982, 1985, 1987, 1988, 1991, 1992, 1993, 1998, 1999, 2001, 2003, 2005, 2006, 2007, 2009
Seriemester		(30) 1961/62, 1962/63, 1963/64, 1964/65, 1965/66, 1966/67, 1967/68, 1968/69, 1969/70, 1970/71, 1979/80, 1981/82, 1984/85, 1987/88, 1990/91, 1991/92, 1992/93, 1993/94, 1995/96, 1997/98, 1998/99, 1999/00, 2001/02, 2002/03, 2004/05, 2006/07, 2009/10, 2012/13, 2013/14, 2018/19,
Annet
Nettside		Offisiell hjemmeside

Vålerenga Ishockey (også kjent som Vålerenga Hockey, Vålerengen, Enga, St. Halvards menn, VIF, VIF Hockey, Iskrigerne og Oslos stolthet) er en ishockeyklubb underordnet Vålerengens Idrettsforening, som ble stiftet den 29. juli 1913, med bakgrunn i Idrætspartiet Spark. A-laget har siden 1960 blitt norgesmestere hele 26 ganger, senest i 2009. Har også blitt seriemestere 31 ganger, senest i 2018/19-sesongen.

Vålerenga Kvinner og Vålerengas yngresavdeling har vunnet mange medaljer og titler gjennom årene. Med over 100 medaljer og titler er Vålerenga med det Norges mest vinnene ishockeyklubb.

==

Vålerengas hadde sitt store gjennombrudd i 1960 og frem til i dag vunnet Norgesmesterskapet 26 ganger. Vålerengens Idrettsforening ble stiftet allerede i 1913 og har gjennom hele historien vært en av Norges fremste idrettsklubber. Vålerengas Ishockeyhistorie strekker seg tilbake til 1940-årene. Klubben deltok i NM for junior første gang i 1947, og brukte 10 sesonger på å etablere seg i toppen. I 1956 var det så klart for den første mestertittelen: Vålerengens IF vant NM for junior og gjentok det 5 sesonger på rad. Dynastiet VIF var etablert.

Jordal Amfi ble bygget i forbindelse med vinter-OL i 1952, og ble innviet i desember 1951. Hallen var opprinnelig uten heldekkende tak, men dette ble lagt i 1971. VIF naboklubb Gamlebyen (GIF) dominerte norsk ishockey i 1950-årene. 6 NM-titler var fasit for Gamlebyen med sin første kongepokal i 1960. Krumtappen i det nye mesterlaget var kaptein Tor «Jern-Gustav» Gundersen som også ble Vålerengas første vinner av «Gullpucken», norsk ishockeys høyeste utmerkelse. Andre VIF-legender som var med å innlede klubbens første gullalder var Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen og Terje «Henger´n» Hellerud. De samme tre var også med da VIF tok sitt første Norgesmesterskap i fotball 5 år seinere. I 1965 innledet Vålerengen sin utrolige rekke med 7 strake Norgesmesterskap frem til 1971.

• Noen kjente markerte spillere fra denne perioden er: Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen, Terje Hellerud, Arne Mikkelsen, Steinar Bjølbakk, Rodney Riise og Roy Jansen.

I 1965 vant Vålerengen NM i Ishockey. De vant deretter hvert NM frem til 1971. I denne perioden var Arne Mikkelsen, Steinar Bjølbak og Terje Steen profilerte spillere på A-laget, sammen med Tor Gundersen. Gundersen er per 2020 fremdeles den ishockeyspilleren som har vært med på å vinne flest kongepokaler; sammen med Vålerengens A-lag vant han 11 kongepokaler. Arne Mikkelsen og Steinar Bjølbak var andre kjente VIF-spillere i denne perioden, og blant de yngre spillerne gjorde særlig Roy Jansen seg bemerket.

I 1973 mottok A-laget klubbens 11. kongepokal. De neste ti årene skjedde det et generasjonsskifte i VIFs spillerstab, og i denne perioden vekslet VIF med Hasle/Løren, Frisk Asker og Manglerud Star om å vinne NM. I begynnelsen av 1980-årene ble Jim Marthinsen, Roy Johansen, Tor Helge Eikeland, Arne Billkvam og Jon Magne Karlstad VIFs nye stjernespillere.

I mars 1980 gikk de første sluttspill på norsk is, med sluttspill etter mønster fra NHL og den svenske eliteserien. Mer enn 6000 mennesker gikk igjennom telleapparatene på Jordal Amfi da Vålerengen og Furuset møttes i den første virkelige finalekampen i norsk ishockey, og det etter at flere tusen måtte gå hjem uten billett. Hockey var den nye publikumsslageren og "hatoppgjøret" VIF-Furuset var nummer 1 på hockeybanen. Furuset med en gjennomsnittsalder på 21 år var storfavoritter og allerede utropt til 80-åras superlag i norsk hockey, mens Vålerengen ble kalt for gamlehjemmet. Derfor var det nesten en fjær i hatten for VIF at Furuset "bare" vant såpass knepent som 3-2 og 4-2. Vålerengen hadde bevist at generasjonsskiftet hadde gått smertefritt og at det kun var et tidsspørsmål før den 12.kongepokalen kunne innkasseres. Håpet om å få dusinet fullt med "bøtter" i klubbhuset ble tent på ny etter at VIF sjokkerte alle med å slå et av tidenes beste Furuset-lag i semifinalene året etter, men også i NM-finalene 1981 kom Vålerengen til kort, denne gang mot Stjernen. Riktignok åpnet finalekampene med VIF-seier 3-1 i Stjernehallen med Jim Marthinsen som stor matchhelt, men i de to neste matchene på Jordal snudde de rødkledte fra Fredrikstad på flisa og brakte kongepokalen ut av Oslo og Asker for første gang. Stjernen skrev hockeyhistorie da de beseiret VIF 5-4 og 3-1 - begge kampene sett av bortimot 7000 tilskuere på Jordal Amfi. 1981/82 sesongen vant VIF sin 12. kongepokal, den første på 10 år. Blant profilene den gang var den finske superstjernen Ilkka Kaarna og Geir Myhre, vant Gullpucken samme sesong.

Etter å ha vunnet seriemesterskapet i sesongen 1981/1982, 11 poeng foran Furuset, spilte VIF seg til NM-finale i 1982. Det var da ti år siden klubben tok sin 11. kongepokal. I NM-finalen spilte blant annet finske Ilkka Kaarna, Geir Myhre og Roy Jansen. Kaarna hadde da scoret 60 seriemål i sin første sesong på norsk is, og Bjørn Kolsrud hadde satt rekord som back med 33 mål og 56 poeng. Vålerengen var derfor storfavoritter foran sluttspillet i 1982. De vant den siste finalekampen 7–5 over Manglerud Star.

I 1982 tok Vålerengen bronse i NM, og i 1984 tok de en sølv-medalje etter å ha tapt finalekampene mot Sparta. På Spartas lag spilte de tre tidligere VIF-spillerne Geir Myhre, Roy Johansen og Steinar Bjølbakk.

I 1985 jaget VIF derfor revansje på Sparta Sarpsborg, og med forsterkninger som Petter Thoresen og Sigurd Thinn ble det en utrolig sesongavslutning for Vålerengen. Sparta ble satt grundig på plass i semifinalen, slik at VIF sikret sin femte finaleplass på 6 år og dermed et nytt møte "erkefienden" Furuset. Med 8-2 og 4-3 seier i de to første finalekampene sikret VIF seg overtaket, men den tredje finalekampen kunne lett tatt motet fra Vålerengen. Det som skulle bli den store seiersfesten ble isteden en rekordlang nedtur. Først 24 minutter og 23 sekunder ut i sudden death ordnet Bjørn Skaare en fjerde finalekamp med sin 3-2 scoring bak Jim Marthinsen. Den fjerde finalekampen i sluttspillet 1985 ble derfor oppgjørets time både for Rune Molberg og for alle VIF-hjerter som med rette følte seg provosert av Furuset-treneren. Det var 6000 mennesker til stede, og de fikk se Vålerengen vinne 5-1 mott Furuset.

Før 1980-årene var omme hadde Vålerengen lagt på til 15 kongepokaler. Finalene i 1987 mot Stjernen ble dominert av en ny superrekke for Vålerengen, denne gang med Petter Thoresen, Roy Johansen (tilbake fra Sparta Sarpsborg) og Sigurd Thinn. Sammen med Christian Arnesen, som hadde gjort comeback etter et hvileår, sørget de for at Vålerengen tok "The Double" for tredje gang i 1980-årene. Ny kaptein for året var Øyvind Løsåmoen som tok imot Vålerengens 14. kongepokal etter 5-2 seier i den fjerde finalekampen på Jordal. Lennart Åhlberg avsluttet sine tre år i Vålerengen med nok en dobbeltriumf.

Erik Ask ledet laget til nok et seriemesterskap året etter, men nå var Furuset tilbake som finalemotstander, og det betydde en ny thriller-serie for Oslo-publikum. Fem finalekamper måtte til før Norgesmesteren 1988 kunne kåres, og nå dukket enda en ny VIF-generasjon opp på arenaen. Allerede i 3.finalekamp presenterte de to 17-åringene Marius Rath og Stig Johansen seg med hver sin scoring da VIF vant 4-2. I den femte avgjørende matchen var de tilbake i hovedrollene, igjen med en scoring hver i det som endte i VIF-seier 4-1.

-Mitt største øyeblikk som hockeyspiller, sa kaptein Petter Thoresen da Vålerengens 15.bøtte ble overrakt av president Ole Jakob Libæk.

^[1]

I 1989 ble ungdomshallen ved Jordal bygget.^[2]

Etter åpningen av Oslo Spektrum i 1990, flyttet Vålerenga sine kamper til arenaen i hjertet av Oslo. Etter slutten av 1992/93-sesongen returnerte laget til sin gamle arena Jordal Amfi.

I begynnelsen av 1990-årene har Vålerenga innledet på samme suverene vis som de gjorde helt tilbake i 1960-årene. Med Geir Myhre som sjef for en ny generasjon hockeyspillere hvor Espen "Shampo" Knutsen fikk sitt største gjennom brudd, har Vålerenga brakt i hus kongepokal nr. 16, 17 og 18 i overlegen stil. Oslo Spektrum debuterte som finalearena da Vålerenga enkelt satte Furuset på plass med 3-0 i matcher i NM-finalene 1991, og medaljefangsten fortsatte i 1992 med en ny nedsabling i finalene, denne gang mot Stjernen som også måtte tåle 3 strake tap. Da bøtte nr.18 kom på plass var VIF tilbake på Jordal etter finaleseire over Furuset for tredje gang på seks år.

En "klassiker" i Norsk-hockey er møtende mellom Vålerenga og Hamar-klubben Storhamar Hockey, Dette er noe helt spesielt i norsk-hockey. Storhamar er erkerivalen til Oslo-klubben, og har vært dette siden slutten av 1980-årene. Med "Apebergen" senere Klanens sine kjente "herjinger" på Hamar. Det er "By mot land" "Slummen mot bønna" Der alle vil vinne og der ingen vil tape og man ikke bytter Klubb til Storhamar og omvendt" I 1985 klarte Storhamar nesten å ta seriegullet fra Vålerenga. Men det var først i 1990-årene rivalisering begynne moe som ikke ble bedre etter at Vålerenga-spillere melde overgang til Storhamar. Som Petter Thoresen, Jimmer'n, Tommy Marthinsen, Stig Johansen, Lubos Sikela, Morten Fjeld, Tom "Myggen" Johansen og Tom Erik Olsen sønn av «Lill-Pettern» som har legendestatus i Vålerenga. Det gjorde ikke noe bedre at Oslo gutter fra Furuset meldt overgang til Storhamar som Petter Salsten og Ole Eskild Dahlstrøm.

Våren 1992 ble det første sluttspillmøte mellom de klubbene, Vålerenga til finale med 2-1 i kamper. Der de beseiret Stjernen Hockey. Eliteserien i ishockey for menn 1992/93 sikrer Storhamar Hockey sitt første seriegull med 4-0 over VIF i siste runde men VIF slår tilbake å vinner 2-1 i kamper i semifinalen i NM over Storhamar og slår som kjent Furuset i finalen, som bare var starten på mange harde oppgjør mot Hamar-laget.

I 1995 tar Seriemester Storhamar seg til NM-finale med 2-0 i kamper mot VIF. Året etter ble VIF seriemester i 1995/1996, men tapte finalen Storhamar som tar sitt tredje NM-gull etter 3-1 i kamper mot VIF. Lagene møttes i samtlige NM-finaler mellom 1996 og 2001, samt ytterligere tre til i starten av 2000-årene. Innføringen av bonuskamper i 1997 innebar at lagene gjerne møttes femten-tjue ganger per sesong. Slikt skaper stemninger både på og utenfor isen. Begge lag har falt på hardere tider etter dette, men det er stadig stor stemning rundt oppgjørene.

Etter fem år med semifinaletap mot Lillehammer Ishockeyklubb, et semifinaletap og tre finaletap mot gullgrossist i norsk hockey Storhamar Hockey, kom den 19. kongepokalen sesongen 1997/98. VIF vinner finalen 3-0 Med Roy Johansen som ny trener, ble VIF norgesmester og seriemester to ganger på rad over Storhamar Dragons. Finalen 1999 vinner Storhamar de to første finalene, men taper likevel 3-2 i kamper og Vålerenga vinner da sin 20. Kongepokal.

Jordal Amfi ble påbygd og fikk datidens utseende og innredning i forbindelse med VM i ishockey 1999.

• Noen kjente spillere fra denne perioden: Espen Knutsen, Serge Boisvert, Sergei Pusjkov, Morten Ask, Kenneth Larsen, Kjell Richard Nygård, Lars Erik Lund, Jan Roar Fagerli, Vegar Barlie, Svenn Erik Bjørnstad, Marius Rath, Patric Englund, Johan Brummer, Eskil Eide, Geir Hoff, Carl Gunnar Gundersen, Åke Lilljebjörn, Jarl Eriksen og senere Alexander Bonsaksen og Mats Zuccarello.

Eliteserien i ishockey for menn 1999/00 vant Vålerenga serien med ti poengs margin, men måtte gi tapt med 1-3 i kamper i NM-finalen mot serietoeren og erkerivalen fra Mjøsas østre bredd (Storhamar Dragons). I november 2000 konkurrerte Norges to suverent beste lag på den tida, Vålerenga og Storhamar, også mot hverandre i tredje runde av europacupen. Turneringen var også kjent som kontinentalcupen frem til nyskapningen Champions Hockey League overtok i 2014. Lagene havnet så i samme pulje i den europeiske kontinentalcupen påfølgende sesong. Vålerenga kvalifiserte ved å vinne pulja i andre runde mot et fransk lag og to klubber fra Danmark. Storhamars gigantiske 1-9-tap for den nå nedlagte britiske klubben London Knights. Den bemerkelsesverdige svake innsatsen til de blågule fikk store konsekvenser også for Vålerenga. Osloklubben ville gått videre til finalerunden dersom Storhamar hadde hadde tapt med færre enn fire mål. VIF spilte uavgjort mot londonlaget tidligere den samme uka. VIF hadde tidenes mulighet til å nå finalen. De hadde bare igjen allerede utslåtte HC Dinamo Minsk.^[3]

Etter finaletap mot Storhamar Dragons i 2000, kom et nytt NM-gull denne gang mot Frisk Asker I 2001. Som hadde meldt seg på gullkampen med de tidligere Vålerenga-spillere som Vegar Barlie, Lars Erik Lund og Serge Boisvert som hovedtrener for Asker-klubben.

I 2001–2002 begynte Vålerenga nok en snuoperasjon, denne gang for å fornorske spillerstallen. I 2002 feiret VIF 90 år, og høsten 2002 ble spillerstallen kraftig forsterket med norske landslagsspillere som ble hentet hjem fra svenske klubber, egne juniorer fra de ferske dobbeltmesterne som fikk sjansen på A-laget og en potensiell poengkonge i den svenske skarpskytteren Joakim Backlund, Marius Rath og Øystein Olsen gjorde comeback etter et par hvileår.^[4] For første gang i historien vant Vålerenga en kongepokal utenfor Oslo, ettersom den fjerde og siste kampen ble spilt i Hamar OL-amfi.

Sesong 2003/2004 gjorde Espen «Shampo» Knutsen comeback, men «Shampo» spilte bare en kamp mot Storhamar hjemme på Jordal den 23. desember 2003. Før han var tilbake i Djurgården.^[5][6]

Vålerenga ble nummer to i Eliteserien i ishockey for menn 2003/04. Etter at Storhamar Dragons vant serien tross at de lå 13 poeng bak VIF på nyåret klarte de å knipe seriegullet etter en spurt.^[7]

Finalen 2004 regnes som en av de mest dramatiske som er spilt i Norsk hockey. I en tett tvekamp mellom jevngode Storhamar og Vålerenga-lag skulle man få historiens første kamp sju her hjemme, selve toppen av ishockeydramatikk gjennom flere tiår i NHL og etter hvert også i Sverige. Vålerenga tapte 1-2 mot Storhamar Dragons i den syvende og avgjørende finalen i Hamar OL-amfi, etter at VIF hadde ledet finaleseieren og kunne avgjøre det hele hjemme på Jordal, ledet sammenlagt 3-2 i finaleseieren. Men et kontroversiell tape i den sjette finalekamp med en keepertabbe av Vålerengas Tommy Lund som ble rund spilt av Storhamars Chris Marinucci. Gjorde at Storhamar Dragons kunne avgjøre det hele hjemme på Hamar.^[8]

Ble Vålerenga sin organisasjon delt i to, Vålerenga Ishockey Elite ble stiftet og bredden ble skilt ut. Idag har de fleste Norske ishockeyklubber samme modell som Vålerenga.

2004\05 var sesongen hvor NHL ble rammet av arbeidskonflikt. Klubbene i NHL ville innføre lønnstak, “Salary Cap”, mens spillerorganisasjonen NHLPA ikke ville ha noe av dette. Det endte med lockout og kansellering av hele 2004/05-sesongen. For første gang siden 1919 ble det ikke kåret en Stanley Cup-mester. Samtidig flommet Europa over av NHL-stjerner som ville holde bena i gang. Vålerenga hentet tre NHL-spillere, VIF-laget lå på nedre halvdel av tabellen nesten hele høsten, før overgangsvinduet gikk mot stengetid i desember. Men i løpet av måneden falt brikkene på plass én etter én. Hjemvendte Anders Myrvold og Morten Ask fikk selskap av Chris Mason (Nashville), Scott Hartnell (Nashville) og Travis Brigley (Colorado), mens Vladimir Machulda som kom fra Finsk liga. Vålerenga vant først seriegullet, før den 23. NM-tittelen med finaleseire mot TIK 4-0 i kamper. Erik Ryman ble kåret som Vålerengas beste spiller, av klubben.^[9]

UPC-ligaen 2005/06 Vålerenga hadde ligget nederste halvdel på tabellen før jul, endte "ustabile-Vålerenga" på en tredjeplass med 75 poeng, 33 poeng bak seriemester Storhamar Dragons og Vålerengas Greg Day ble toppscorer i UPC-ligaen.

Vålerenga tok seg videre til semifinalen etter at Comet Halden hadde blitt slått i kvartefinale 4-1 i kamper under NM i ishockey 2006. Storfavoritt og seriemestere Storhamar som hadde vært suveren i seriespillet valgte Vålerenga, men fikk store problemer med et langt hissigere Vålerenga-lag en Storhamar hadde reginet med. Semifinalene utartet seg til en bitter "Strid" om kongepokalen, så bittert i den første kampen. Ble det kastet 0,5 liter flasker etter Vålerenga-spillere i Hamar OL-Amfi etter at VIF-spillere skal ha sprutet vann opp på tribuneanlegg etter VIF slår Storhamar i den første kampen. Under kampen skal publikum ha hånet en skadet spiller. Dette skjedde etter at Storhamars Steffen Thoresen hadde taklet Vålerengas Kenneth Larsen som ble liggende skadet på isen. Hamar-publikumet husker definitivt den hodeløse taklingen på Mikael Tjälldén i 2005, som spolerte svenskens hockeykarriere, og som ga Aleksander Nervik seks kampers karantene.

jeg liker ikke anklagene fra VIF-leiren. Jeg tror mishagsytringene mot Shampo skyldes enkelte uttalelser han kom med da Mikael Tjälldén pådro seg den alvorlige hodeskaden mot Vålerenga i desember, sa: Storhamartrener Petter Thoresen.» ^[10]

Storhamar ble ilagt en bot på 10 000 kroner etter at publikum kastet flasker på isen.^[11] Vålerenga krever bedring av sikkerheten på Hamar, og om ikke dette skjer krevede osloklubben at det spilles for tomme tribuner i Hamar i fremtiden.^[12]

Vi vil presisere at det daglig leder i Storhamar, Pål-Jan Stokke, sier i et intervju med NRK Radio er blank løgn når han hevder at Storhamar-publikummet ble provosert til å kaste flasker på Vålerengas spillere og ut på isen fordi Vålerenga sprutet vann på dem. Sannheten er at idet sluttsignalet går, stormer VIF-spillerne ut på isen i stor sportslig gledesrus etter å ha slått Storhamar mot alle odds i den andre NM-semifinalen. Samtidig med at sluttsignalet lyder og VIF-spillerne jubler, starter et regn av halvfulle brusflasker ned mot VIF-spillerne fra høyder helt opp til 10-15 meter på tribunen. På bakgrunn av dette løper VIF-spillerne umiddelbart mot sin spillerboks hvor utgangen av banen er, men også der møter de et regn av flasker. Disse kommer utrolig nok fra flere av Storhamars sponsorer og VIP-gjester, som sitter kun et par meter fra utgangen som VIF-spillerne må bruke for å komme seg ut». Vålerenga-direktør Jan Tore Kjær til VG.^[13]

Dette resulterte i at Storhamar ble beordret til å bygge en midlertidige spillertunnelen fra garderoben til innbytterbenkene bygget, og den har også fått et eget navn. "Vålerengtunnelen" sto det på et blått skilt over den. På Storhamar sin hjemmeside beskrev klubben det slik: «Det 4 meter og 13 cm lange bygget er omhyggelig kledd i jordbærduk og skal sikre VIF-gutter og andre motstandere fritt leide mellom spillerboks og garderobe,» ^[14]

Vålerenga klare overraskende nok å slå ut Storhamar med 4-2 i kamper i årets semifinalen før den 24. NM-tittelen med finaleseire der Vålerenga vinner 4-0 mot Stavanger Oilers som aldri hadde spill finale.

- Jeg hadde ikke trodd at vi skulle klare å vinne fire strake finalekamper, men Stavanger ga oss skikkelig kamp. De ga aldri opp og skal ha ros for det, Espen Knutsen.^[15]

Foran sesongen 2006/07 fikk Espen «Shampo» Knutsen ansvaret som trener for A-laget, og med Sven-Arild Olsen som ny assistent. Lars Erik Lund som ble kaptein etter at veteranen Anders Myrvold blir skadet. Etter klubbens årlige julemiddag på kvelden 23. desember, blir Myrvold funnet av politiet i morgentimene og liggende i gaten med et brudd på hodeskallen etter en slagsmål på et nattklubb. Spillerstallen var nok en av den gangen beste spillerstall i Norsk ishockey med flest norske spillere i UPC-ligaen, eneste nye ankomsten var svensken David Nyström og 17-åringen Ken André Olimb med 25 poeng i sin første seniorsesong. Med 92,5% redning har Svenske Björn Bjurling den beste statistikken i NM i ishockey 2007 som bidrar Vålerenga til Norgesmestere, etter 4-1 i kamper over erkerivalene fra Storhamar Dragons i NM-finalene 2007. Dette er forøvrig den siste finaleserien som Vålerenga og Storhamar spilte sammen.

2007/2008 sesongen virker mer åpen, men vi skal ikke undervurdere den tredobbelte mesteren Vålerenga. Det kanadiske senteret Evan Cheverie, fra Morzine-Avoriaz, har følge av erfarne landskamper, og VIF ser ut til å være tilbake som favoritter i desember når Anders Myrvold og Aleksander Nervik kommer tilbake på laget. Den tidligere Storhamar spilleren Steffen Thoresen som kommer fra Växjö Lakers i Hockeyallsvenskan sikriver kontrakt med Oslo-klubben. Det ble det seriesølv og tap i semifinalene mot erkerivalene fra Storhamar som vant sitt 6. NM-gull over Frisk Asker.

Øystein Olsen la opp etter 500. seriekamp for Vålerenga. Da hadde han spilt i klubben side 1990.

Etter en skuffende sesong ble Vålerenga igjen store gullfavoritter. Vålerenga var fortsatt på høyde, og signerer en samarbeidsavtale med den svenske klubben Färjestad BK: felles markedsføring og talentutveksling. Trener Espen Knutsen kunngjorde og forklarte at laget hans ville vinne både GET-ligaen og sluttspillet. Han var selvsikkert på sine to kanadiske "kjemper", målvakt Patrick DesRochers (Augsburger Panther) og forsvarer Regan Kelly (HC Milano Vipers).

Vålerenga mistet tre poeng i GET-ligaen etter at klubbens anke ble avvist av appellutvalget. Klubben ble trukket tre poeng av disiplinærutvalget fordi VIF-direktør Jan Tore Kjær ga "bestemannspris" og dyttet til hoveddommer Ole-Stian Hansen i etterkant av 2-4-tapet mot årets hovedkonkurrent Sparta Warriors i begynnelsen av oktober 2008. Først fikk Kenneth Larsen matchstraff av dommer Hansen. Så fikk Espen «Shampo» Knutsen matchstraff for hans reaksjon mot dommeren.^[16][17] Sparta sikret seriemesterskapet i den 42. serierunde, etter at Vålerenga tapte 1-0 borte mot Storhamar Dragons i Hamar OL-amfi, så kunne ikke VIF ta igjen Østfoldklubben Sparta.^[18]

Vålerenga jaktet sin 26. NM-tittel, mens seriemester 2008\09 Sparta Warriors jaktet sin tredje. Sparta som ikke hadde vært i noen NM-finale siden klubben vant i 1989, mens Vålerenga tok hjem bøtta sist i 2007.^[19][20] Sparta var favoritter til å ta Kongepokal men hadde ikke klar å vinne over Vålerenga på fullt tid i serien. Vålerenga ble for sterke for Sparta og ble Norgesmestere 4-2 i kamper. Siste kampen ble spilt hjemme på Jordal, Kenneth Larsen scoret kampens enste mål 13.01 ut i den andre periode og avgjort Vålerengas forløpning siste kongepokal.

Lars Erik Spets ble Get-ligaens mest verdifulle spiller i sluttspillet. Mens Kjell Richard Nygård la opp sin ishockey karriere med til sammen nærmere 750 obligatoriske kamper for moderklubben sin Vålerenga etter den sesongen.

Årets Mester Vålerenga gikk for de samme offensive styrkene. Med brødrene Spets, Lars Erik, og den eldste Knut Henrik samt kanadiske Patrick DesRochers foran mål og Anders Fredriksen som noterte seg med 27 poeng i NM-finalen. Sesongen 2009-2010 endte med at VIF ble seriemestere, nr. 27 i rekken.

Vålerenga tapte NM-finalen mot Petter Thoresen og Stavanger som vant sin aller første Kongepokal. Dette var også første gang norgesmesterskapet ble vunnet av en klubb som ikke var fra Østlandet. Dette var også starten på en lang rivaliseringen mellom Vålerenga og Stavanger Oilers som domiterte i første halvdel av 2010-årene.^[21]

Foran sesongen 2010–2011 meldte flere sentrale spillere overgang til Lørenskog Ishockeyklubb, som Anders Fredriksen, Johnny Bruun, Kenneth Larsen, Tommy Lund, Jonas Olsson, Nicolai Bryhnisveen, Lars Erik Spets og Knut Henrik Spets. «Plakatkrangel» foran årets første duell mellom Vålerenga og Lørenskog hang VIF-sympatisører opp plakater med overskriften «Not Wanted» på alle spillerne som før denne sesongen flyttet fra Jordal Amfi til Lørenskog Ishall.^[22] «Skauen» som er supporterklubben til Lørenskog Ishockeyklubb svarte med det samme, og Jordal Amfi ble Nedklistret av plakater med noen lignede.^[23] VIF endte på 3.-plass, to poeng foran Storhamar Dragons og fire poeng bak Stavanger Oilers i serien og kvartfinaletap mot rivalen Lørenskog. Det medførte at VIF var ute av kvartfinalen i ishockey på første gang på 22 år.

I denne perioden var Vålerenga stor favoritter til og vinne det meste. Men Stavanger Oilers hadde bestemt seg for å bli gullgrossist og oppgjørene mellom Vålerenga og Stavanger Oilers var preget av temperatur og dramatikk både på og utenfor isen.^[24] Vålerenga tapte NM i ishockey 2013 mot Oilers (4-2 i kamper). Dette var andre gangen de to lagene møttes, Tyler Donati ble poengkonge i finaleserien med 23 poeng.

Våren 2014 møttes Vålerenga og Stavanger i NM-finalen for andre gang på rad, etter at Vålerenga måtte spille sjuende semifinalekamper mot Storhamar Dragons i tette og jevne kamper.^[25] Vålerenga ble slått ut av Oilers (4-2 i kamper) For tredje år på rad havnet kongepokalen i Stavanger.

Etter å ha blitt seriemestere to ganger på rad for 28. og 29. gang i 2012/13 og 2013/14 et seriegull som ble avgjort mot Stavanger på "gamle erverdige Jordal Amfi", foran over 5000 tilskuere.^[26] Og med to finaletap for Stavanger Oilers gikk Vålerenga inn en tyngre periode.

Høsten 2014 startet realityserien «Iskrigerne» på TV2, som fulgte Vålerenga i fire sesonger. «Iskrigerne» hjalp veldig for klubben opplevd en publikumsøkning på 26,2 prosent og 33,5 prosent økning i antall solgte billetter.^[27][28] «Iskrigerne» gikk på lufta frem til 2017.

I 2016 vendte Roy Johansen tilbake til Vålerenga, og tok over rollen som hovedtrener i 16/17-sesongen. Espen "Shampo" Knutsen gikk over til rollen som sportslig leder og assisterende trener.^[29] I denne perioden oppnåde ikke Vålerenga den topplaseringen som klubben var vant til. Vålerenga fikk femteplassen, fem sesonger på rad og kom heler ikke til noen finaler.

Det ble bestemt at Oslo skulle få en ny ishall, etter over 20 år med iherdig jobbing fra klubben og lokale ildsjeler. Klubben fikk nærmest en gedigen gave fra Oslo kommune, da det ble vedtatt at «Gamle Jordal» skulle rives og «Nye Jordal Amfi» skulle bygges.^[30] 8. januar 2017 var den siste seriekampen på Jordal Amfi. Den ble spilt mot Frisk Asker.^[31] Vålerenga flyttet midlertidig til Furuset Forum,^[32] Men har også brukte Gjøvik Olympiske Fjellhall som hjemmebane mot Storhamar, hvilket resulterte i gode publikumstall og inntekter for klubben.

Sesongen 2018/19 overrasket Vålerenga de fleste med et seriegull, etter seier over Stjernen.^[33] Dette var Vålerengas første tittel siden våren 2014. Vålerenga var nå storfavoritt til å vinne kongepokalen, men det ble stopp i semifinalen av motstander Frisk og deres målvakt Nicklas Dahlberg. Etter sesongen la både Morten Ask og Brede Csiszar opp, Csiszar med over 500 kamper for Oslo-klubben.^[34]

Tobias Lindström ble tildelt Gullpucken.

Etter nesten fire års ventetid, kunne kultur- og likestillingsminister Abid Raja, ishockeypresident Tage Pettersen og sportssjef Espen «Shampo» Knutsen endelig innvie Nye Jordal Amfi 10. oktober 2020. Med koronasituasjonen som preget Norge var det kun tillatt med 200 tilskuere på åpningskampen. Det ble en festaften for de oppmøtte, som kunne se hjemmelaget slå Grüner 4-1. Bortelagets Carl Wassenius scoret det første offisielle målet på Nye Jordal Amfi, mens Jonas Oppøyen scoret Vålerengas to første mål.^[35][36]

Vålerenga har nå store ambisjoner om å bli "lokomotiv" i Norsk ishockey igjen. Vålerenga begynte høsten bra og lå på øvre halvdel i Eliteserien som nå hadde fått navnet Fjordkraftligaen med sentrale spillere som Tobias Lindström, Sondre Olden, Jørgen "Karta" Karterud, Tommi Taimi og Wade Murphy som kommer fra Narvik. Den 8. januar 2021 bekreftet generalsekretær i Norges Ishockeyforbund, Ottar Eide, at Fjordkraftligaen vil ha spillepause som følge av totalt 50 smittede av COVID-19 i nettopp Vålerenga, Storhamar, Stjernen, Sparta Sarpsborg og Frisk. 29. januar 2021 ble grunnspillet bestemt redusert fra 45 til 36 serierunder og at sesongavslutning for grunnspillet utsettes til 20. mars. Men 17. mars 2021 ble sesongen bare avlyst grunnet Koronaviruspandemien.^[37][38] Den 24. mars 2021 bekreftet NIHF at Vålerenga fikk fjerdeplassen etter poengsnitt. Dette var andre året på rad det ikke ble spilt noe sluttspill.^[39] Sondre Olden fikk spille sluttspill i Engelske Sheffield Steelers og fikk senere kontrakt med HC La Chaux-de-Fonds på nivå 2.

I den første utgaven av Europa Cup-sesongen 1965/1966 nådde VIF semifinalen, etter å ha slått KSF København (Danmark) og Karhut Pori (Finland) på veien. En gang i semifinalen var det tap mot EV Füssen (Tyskland). VIF deltok også i 1966/1967, 1967/1968, 1968/1969, 1970/1971, 1973/1974, 1982/1983, 1987/1988, 1988/1989, 1991/1992, 1992/1993, 1993/1994. Sist VIF deltok i Europa Cup (1993/1994) vant de sin gruppe i første runde, der de slå ut Esbjerg IK (Danmark), Flame Guards Nijmegen (Nederland) og CHH Txuri Urdin (Spania). I andre runde endte de tredje og nest sist i sin gruppe, og var ute.^[40]

I sesong 96/97 ble Vålerenga trukket i en gruppe i European Hockey League med mesterlag fra Tsjekkia, Sverige og Russland som Dynamo Moskva (Med Evgenij Nabokov og Maxim Afinogenov), Färjestad (med Atle Olsen) og HC Budějovice (med Radek Martinek). Det skapte internasjonal oppmerksomhet da Vålerenga slo HC České Budějovice 2-1 i Oslo Spektrum. I resten av kampene ble det tøft, spesielt på borteis. Allikevel var det en forsmak på det som skulle komme. De neste årene ble det seire på Jordal over VEU Feldkirch (Da regjerende EHL-mester), EV Zug, og dobbeltseier over Adler Mannheim med 5-0 hjemme og 3-2 borte. TPS Turku og Dynamo Moskva gikk også på poengtap på Jordal Amfi. Vålerenga hadde lag som kunne hamle opp med europeiske topplag.^[41] I 1999/2000 slo de Adler Mannheim både hjemme og borte, og havnet på tredjeplass i gruppen sin.^[42]

I løpet av høsten 2010 deltok VIF i turneringen European Trophy. Til tross for seire mot Adler Mannheim og Linköpings HC endte VIF sist i sin divisjon, og gikk ikke videre til opprykk.^[43]

VIF ble invitert til å delta i Champions Hockey League sesongen 2014/2015. Imidlertid tapte laget alle kampene sine og gikk ikke videre fra gruppespillet.

Sesongen 2013/2014 begynte å sirkulere rykter om at Vålerenga ville bli med i KHL fra sesongen 2014/2015. Vålerenga skulle etter planen Vålerenga ha to A-lag et i GET-ligaen og et i KHL og eventuelt ha spilt i Oslo Spektrum. Vålerenga sa nei til å forhandle videre om spill i den Russiske KHL-ligaen. Uroen mellom Russland og Ukraina fristet ikke Vålerenga til deltakelse.^[44]

Dette er en liste over Vålerenga Ishockeys resultater de siste 5 sesongene. For en full liste se Sesongresultater for Vålerenga Ishockey.

Sist oppdatert 15. februar 2016.

Dette er en tabell over Vålerenga Ishockeys resultater i Champions Hockey League.

Norgesmesterskap (26):

• 1960, 1962, 1963, 1965, 1966, 1967, 1968, 1969, 1970, 1971, 1973, 1982, 1985, 1987, 1988, 1991, 1992, 1993, 1998, 1999, 2001, 2003, 2005, 2006, 2007, 2009

Tapende finalist (16 ganger):

• 1958, 1964, 1972, 1976, 1980, 1981, 1984, 1990, 1996, 1997, 2000, 2004, 2010, 2013, 2014 og 2024.

Seriemesterskap (30): 1961/62, 1962/63, 1963/64, 1964/65, 1965/66, 1966/67, 1967/68, 1968/69, 1969/70, 1970/71, 1979/80, 1981/82, 1984/85, 1987/88, 1990/91, 1991/92, 1992/93, 1993/94, 1995/96, 1997/98, 1998/99, 1999/00, 2001/02, 2002/03, 2004/05, 2006/07, 2009/10, 2012/13, 2013/14, 2018/19

Vålerengamesterskap (2):

• 2015, 2016

Norgesmesterskapet i ishockey for kvinner (11):

• 2000, 2001, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2010, 2012, 2013,2015

Seriemesterskap (8):

• 1997/98, 1998/99, 1999/00, 2000/01, 2011/12, 2012/13, 2013/14, 2016/17

Nåværende stab

Posisjon	Navn
General Manager	Erling Christian Ween (2013–dags dato)
Trener	Fredrik Andersson (2022–dags dato)
Assistenttrener	Mats Trygg (2022–dags dato)
Materialforvalter	Roar «Big Boss» Holmen
Ass. Materialforvalter	Roger Martinsen
	Leif Henrik Skjønneberg

Trenere

År	Navn
?–1953	Jan Molberg
1953–?	Georg Hebæk
1960–197?	Tor Gundersen
1983–1984	Lennart Johansson
1984–1987	Lennart Åhlberg
1987–1990	Erik Ask
1990–1993	Geir Myhre
1994–1995	Kent Forsberg
1995–1997	Staffan Tholson
1997–2001	Roy Johansen
2001–2004	Petter Thoresen
2004–2006	Knut Jørgen Stubdal
2006–2016	Espen Knutsen
2016–2021	Roy Johansen
2021–2021	Kenneth Larsen
2021–2022	Espen Knutsen (midlertidig)
2022-	Fredrik Andersson

Statistikken gjelder kun for seriespill.

•      – spilleren er fortsatt aktiv

Sist oppdatert 26. mai 2018

• Morten Ask
• Alexander Bonsaksen
• Travis Brigley
• Johan Brummer
• Brede Frettem Csiszar
• Scott Hartnell
• Stig Johansen
• Roy Johansen
• Espen «Shampo» Knutsen
• Einar Bruno Larsen
• Chris Mason
• Jim Marthinsen
• Tommy Marthinsen
• Anders Myrvold
• Per Skjerwen Olsen
• Øystein Olsen
• Marius Rath
• Markus Søberg
• Steffen Søberg
• Bård Sørlie
• Petter Thoresen
• Johan Åkerman

Spillere i fet er fortsatt aktive spillere.

Vålerenga Ishockey Bredde har åtte aldersbestemte guttelag. Og er U18 lag, samt et jentelag bestående av jenter U11. Klubben tilbyr også hockeyskole.^[45]

Vålerenga Damer er et eliteserielag for Kvinner som Spiller i Eliteserien i ishockey for kvinner. De har vunnet 11. Norgesmesterskap og 7. seriemesterskap. Og er det laget i Norskhockey som har vunnet mest.^[46]

Kjente spillere med tilknytning til Vålerenga Damer

• Inger-Lise Fagernes
• Christine Smestad Sagfossen
• Hege Ask
• Anette Bøe
• Marianne Dahlstrøm
• Birgitte Lersbryggen
• Trine Martens
• Julie Øiseth
• Hanna Olsen
• Nina Johansen
• Tina Scott
• Mathea Fischer
• Marlene Günther
• Camilla Edi Hille
• Rikke Fuglseth Tautra
• Line Bialik Øien
• Maren Frøhaug
• Linnea Holterud Olsson
• Gunn Mari Johansen

Vålerenga 2 var rekruttlaget til Vålerenga sitt A-lag og eksistere mellom 2006 og 2012, som spilte i 1. divisjon ishockey for menn. Lagets beste plassering er en andreplass i debutsesongen 2006\07.

• Spillere på Vålerenga 2 med flest poeng: Kjetil Martinsen (103 poeng), Vegard Rem (90 poeng), Joakim Tiller (84 poeng), Daniel Moe Ortega (83 poeng) og Markus Nygård (83 poeng).

Vålerenga Blueberries (også kalt Vålerenga Blåbær) var kallenavnet på Vålerenga Ishockeys 1987-årgang. Laget har fått oppmerksomhet for å ha fostret frem en rekke profiler innenfor norsk ishockey og fotball. Flere av talentene spilte også fotball om sommeren.^[47] De fleste kuttet ut fotballen i 14-årsalderen, med unntak av Mats Zuccarello Aasen som også var et stort fotballtalent.^[48]

14 spillere fra laget har erfaring fra den norske GET-ligaen. Fire har SHL-erfaring, to har erfaring fra AHL og KHL, mens én har kamper i NHL.^[49] Flere spillere var også en del av andre lag i Vålerenga-systemet, men hospiterte med Blåbær.

Kjente spillere på Vålerenga Blueberries

• Alexander Bonsaksen, (f. 1987), ishockeyspiller med over 200 landskamper
• Lars Haugen (f. 1987), ishockeyspiller med over 350 landskamper og KHL-erfaring
• Mats Zuccarello Aasen (f. 1987), ishockeyspiller som nå spiller i NHL
• Robin Dahlstrøm (f. 1988), ishockeyspiller med over 250 landskamper
• Brede Frettem Csiszar (f. 1987), ishockeyspiller med over 500 landskamper og nå kaptein i klubben
• Jesper Hoel (f. 1987), ishockeyspiller med over 400 landskamper
• Jørgen Horn (f. 1987), fotballspiller med eliteserieerfaring
• Lasse Fjeldstad (f. 1987), ishockeyspiller med over 350 landskamper
• Benjamin Haskel Bækkelund (f. 1988), ishockeyspiller med eliteserieerfaring
• Lasse Hammerstad (f. 1987), ishockeyspiller med over 100 landskamper
• Patrick Viker Børresen (f. 1987), ishockeyspiller med eliteserieerfaring

Vålerengas erkerival er Hamar-klubben Storhamar Hockey på andre plass er Askerklubben Frisk Asker.^[50][51] Vålerenga er et lag alle vil slå. Men det har vært\er: Stavanger Oilers, Sparta Sarpsborg, Stjernen Hockey Furuset Ishockey, Manglerud Star og Lørenskog IK.

Da Storhamar kom opp for første gang i 1977 var Vålerengen i tilbakegang og hadde ikke vunnet noe på seks år. De mindre bydelsklubbene hadde tatt litt av hegemoniet. Innen Hamarlaget kom tilbake hadde Vålerengen imidlertid funnet tonen igjen og gikk på en ny gullalder. I 1985 var Storhamar ett fattig mål unna å snyte Vålerengen for seriegullet. Rivaliseringer lå latent som en følge av flere jevne kamper og en del episoder med Apebergets herjinger på sine turer. Da lagene etter hvert begynte å matche hverandre i toppen utviklet det seg til en veritabel krig mellom de to, men også en forståelse om avhengigheten mellom hverandre og en felles kulturbakgrunn. Lagene møttes i samtlige NM-finaler mellom 1996 og 2001, samt ytterligere tre til i starten av 2000-årene. Innføringen av bonuskamper i 1997 innebar at lagene gjerne møttes femten-tjue ganger per sesong. Slikt skaper stemninger både på og utenfor isen. Begge lag har falt på hardere tider etter dette, men det er stadig stor stemning rundt oppgjørene.^[52] Spillere som har spilt for begge: Robin Haglund Mathisen, Rasmus Ahlholm, Tommy Larsen, Mads Hansen, Morten Fjeld, Johnny Bruun, Knut Henrik Spets, Steffen Thoresen, Lars Bergseng, Petter Thoresen, Jim Marthinsen, Stig Johansen, Eirik Salsten, Lubos Sikela, Sergei Pushkov, Øyvind Løsåmoen, Tom Johansen, Pål Kristiansen, Anders Braavold, Andreas Øksnes, Kjetil Martinsen, Tommy Marthinsen og Lars Erik Kjær. Lennart Åhlberg og Petter Thoresen har trent begge lag.

Frisk Asker og Vålerenga har aldri funnet tonen. Frisk er en av de eldste ishockeyklubber i Norge helt tilbake til 1935 og tidlig i 2000-årene spilte de finale og semifinale mot hverandre. De har møttes 13 ganger i alt i sluttspillet. (per 2023) ^[53]

I 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene var oppgjørene mellom de to laga fra Oslos østkant obligatoriske. 2000 stykker ble stående utafor Jordal Amfi, inne var det 6000–7000. Det var alltid fullt. Folk sto der det var plass.^[54]

Vålerenga spiller sine hjemmekamper fra høsten 2020 på Nye Jordal Amfi, Vålerenga har ikke alltid spilt sine hjemmekamper på Jordal Amfi. De har også spilt fra 2017 til 2020 i Furuset Forum og fra 1990 til 1993 i Oslo Spektrum. Gjøvik Olympiske Fjellhall har blitt brukt som hjemmebane mot Storhamar Hockey, hele tre ganger mellom 2017 og 2019.^[55]

• 
  Gamle Jordal Amfi som var hjemmebanen til Vålerenga fra 1951 til 1990 og igjen 1993–2017.
• 
  Fullsatt på Jordal Amfi, seriekamp mellom Vålerenga og Stavanger Oilers. 28. desember 2015.
• 
  Jordal Amfi i 1950-årene, med uten tak.

  Foto: Widerøes Flyveselskap / Vilhelm Skappel
• 
  Oslo Spektrum som var hjemmebanen til Vålerenga fra 1990 til 1993
• 
  Furuset Forum Vålerengas hjemmebane fra 2017 til 2020
• 
  Gjøvik olympiske fjellhall som var hjemmebanen til Vålerenga tre seriekamper mot Storhamar.
• 
  Nye Jordal Amfi, Vålerengas nye hjemmebane fra 2020.

  Foto: Helge Høifødt

• Offisielt nettsted
• (en) Vålerenga Ishockey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons