Dominion Hockey Challenge Cup of Canada (kjent som Stanley Cup på engelsk og La Coupe Stanley på fransk) er trofeet som overrekkes vinneren av sluttspillet i Dominion of Canadas National Hockey League. Stanley Cup er derfor det mest prestisjefylte trofeet noen ishockeyspiller kan vinne.
Etter at Stanley Cup i 1914 gikk over fra å være et utfordrertrofé til å bli et sluttspill mellom lag som hadde vunnet ulike ligaer, har troféet blitt vunnet av 20 av de 32 lagene som nå er med i NHL, og fem nedlagte lag. Før 1914 ble troféet vunnet av ni forskjellige lag. Det mestvinnende laget er Montreal Canadiens som har vunnet Stanley Cup 24 ganger, og har i tillegg spilt ytterligere ti finaler. Laget er også det siste canadiske laget som har vunnet troféet, i 1993. Det første laget fra USA som vant troféet var Seattle Metropolitans i 1917.
Det har i troféets historie vært to år hvor det ikke ble delt ut, i 1919 på grunn av spanskesyken og som følge av lock out som følge av en arbeidskonflikt i 2005.
I de første årene, fra 1893 til 1914, ble det spilt om Stanley Cup som et utfordrertrofé («challenge trophy»), ved at tittelholderen hadde denne til den ble utfordret av noen andre, som da eventuelt vant den, eller en mester fra en annen liga formelt utfordret tittelholderen og da eventuelt vant cupen fra den tidligere tittelholderen i en avtale kamp eller kampserie. Dette ble til gjennom en avtale mellom de to aktuelle klubbene, men utfordren måtte først bli godkjent som utfordrer av forvalterne («trustees») av Stanley Cup.
Fra 1909 ble Stanley Cup et trofé for profesjonelle lag. I 1908 ble derfor Allan Cup innført som trofé for canadiske amatørlag og utdelt første gang i 1909.[1] Troféet blir fortsatt delt ut til beste canadiske amatørlag etter en årlig turnering mellom vinnerne av de regionale ligaene.[2]
Før 1912 kunne disse utfordringene komme når som helt, og flere ganger gjennom samme sesong, avhengig av hva baner og annen infrastruktur tillot. I 1912 ble det imidlertid bestemt at mesterskapet bare skulle forsvares ved utløpet av tittelholderens sesong.
Også i løpet av denne perioden hadde ingen av de ligaene som spilte om trofeet noe årlig sluttspillsystem for å bestemme de respektive ligaenes mestere, de som lå øverst på tabellen vant ligatittelen.
Spillesystemet for Stanley Cup mesterskapet ble endret i 1921–22 sesongen da Western Canada Hockey League (WCHL) ble etablert. Da ble det tre ligaer som konkurrerte om Stanley Cup, og dette gjorde det nødvendig med en semifinale mellom to ligamestre, mens den tredje gikk direkte til finalen.[4] I 1924–25-sesongen ble PCHA nedlagt og bare Vancouver Maroons og Victoria Cougars gikk inn i WCHL. Etter tapet av PCHA, ble mesterskapet avgjort gjennom en enkel serie.[5] Etter at de vant i 1925, ble Victoria Cougars det siste laget utenfor NHL til å vinne Stanley Cup.[6] Fra 1925–26-sesongen ble WCHL omdøpt til Western Hockey League (WHL). Med Victoria Cougars' tap i 1926 var dette siste gang et lag utenfor NHL kjempet om Stanley Cup.
Det første laget fra USA som ble invitert inn var Boston Bruins i 1927.
Pokalen ble satt opp av lord Stanley av Preston i 1892. Han var generalguvernør (Det britiske monarkis representant) i Canada mellom 1888 og 1893. I denne perioden ble han og hans familie store ishockeyentusiaster, og både datteren og hans syv sønner ble aktive spillere i Canada og etterpå i England.
Ved familiens avreise fra Canada tilbake til England etter endt tjenestetid, satte derfor Frederick Stanley opp dette troféet til det beste (amatør)laget i Canada. Selve bollen («cup») er egentlig en salatbolle i sølv, kjøpte han av en sølvsmed i England og fikk gravert inn «Dominion Hockey Challenge Cup of Canada» på den ene siden, og «From Stanley of Preston» på den andre. Etter hvert som ishockeyen i Canada og De forente stater ble mer integrert, ble en gjennom den ordningen med forvaltere som Stanley satte opp, enige om at pokalen skulle tilfalle det beste (profesjonelle) laget i Canada og USA.
Dagens bruk
Pokalen er en vandrepokal og hvert vinnende lag kan supplere med en sølvring med lagets navn og år, hvilket alle gjør. De siste vinnerne står nederst, og nå inngraveres også navnet på alle spillerne, trenere og støtteapparat. Opprinnelig var det bare en bred ring nederst for å danne en såle, nå utgjør denne delen mer en halvparten av pokalens samlede høyde.
Da Detroit Red Wings vant trofeet i sesongen 2007–08, var dette første gangen at et lag med europeisk lagkaptein (svensken Nicklas Lidström) gikk til topps.
