Rørosbanen er den 384 km lange jernbanen mellom Hamar og Støren via Røros. Banen er ikke elektrifisert. Rørosbanen ble bygd etappevis i perioden 1862–77 og offisielt åpnet 13. oktober 1877. Den er Norges første stambane, det vil si en bane som forbinder to landsdeler. Da banen ble åpnet brukte man navnet «Rørosbanen» for hele banestrekningen mellom Hamar og Trondheim. Banen ble uoffisielt også kalt «Trondhjemsbanen».
Før Røros fikk jernbane ble malm og metall fra gruver og smelteverk fraktet med hest for det meste på vinterføre. Kobberverket investerte store beløp i jernbanen blant annet for å sikre at jernbanen ble lagt om Røros og ikke om Kvikne. Jernbane ville forenkle og redusere kostnadene ved transport av malm og trekull kunne lastes hvor som helst langs linjen; jernbane åpnet også for import av kull fra Tyskland og Frankrike.[1] Da Størenbanen åpnet i 1864 kunne gods til og fra kobberverket fraktes med tog deler av strekningen til sjøen. Den enklere transporten bidro vesentlig til lønnsomhet blant annet i Kongens gruve. Kobberverket anla sidespor blant annet fra Rugldalen.[2][3]Arvedalsbanen var 1886-1910 et 9,3 km sidespor fra Rugldalen og betjente kisdriften i Nordgruvene; traseen er i bruk som turvei. I 1899 ble det satt opp taubane på 1,8 km mellom Muggruva og Rørosbanen.[4][1] I 1907 ble det satt opp en taubane mellom gruvene i Folldal og Alvdal stasjon.[5][6]
Støren-Aamotbanen, åpnet etappevis mellom 1875 og 1877, med høytidelig åpning 13. oktober 1877 av kong Oscar II[8]. Administrativt ble denne lengste delstrekningen av Rørosbanen delt i to umiddelbart nord for Tynset stasjon, slik at den nordlige delen ble administrert fra Trondhjem og den søndre delen fra Hamar.
Rørosbanen ble bygget som smalsporet (1067 mm) bane, som var det vanlige i Norge på denne tiden. Den ble ombygget til normalspor (1435 mm) etappevis mellom 1917 og 1941.
Dovrebanen ble åpnet i 1921, og etablerte dermed en ny stambane mellom Trøndelag og Østlandet. Siden denne var normalsporet, i motsetning til Rørosbanens smalspor, ble stambanen over Dovre straks den viktigste av disse to stambanene. Rørosbanen kom dermed litt i bakevjen,[trenger referanse] og har i alle år etter 1921 ligget etter Dovrebanen i både infrastruktur og trafikk. Rørosbanen var også i en periode nedleggingstruet, men i senere[når?] år har man innsett den store nytten ved å ha alternative jernbanestrekninger mellom landsdelene.
På 1950-tallet var det på tale å etablere en mellomriksbane mellom Røros og Hede i Härjedalen, men disse planene ble oppgitt i 1953 da svenskene ikke ville forlenge Hedebanan til Funäsdalen (stasjonen stod ferdig). I 1966 ble persontrafikken på Hedebanan lagt ned. I 2013 kom igjen ideen om en jernbane mellom Røros og Sveg opp, hovedsakelig for å betjene turisttrafikken.
Den 4. januar 2000 kolliderte to tog ved Åsta sør for Rena, og 19 menneskeliv gikk tapt. Se Åsta-ulykken.
Fremtidsplaner
Regjeringen og Jernbaneverket har hatt planer om fremtidige høyhastighetsbaner i Norge. Et tysk forskningsinstitutt har utført en utredning av mulige alternativ. De foreslår at den fremtidige høyhastighetlinjen Oslo-Trondheim bør gå langs Rørosbanen gjennom Østerdalen. Det er lettere å bygge her, det er mer plass i Østerdalen enn i Gudbrandsdalen. Strekningen Elverum-Tynset-Berkåk er den korteste mellom Oslo-Trondheim. Se Høyhastighetsbane i Norge samt Bane NORs utredninger[9]. Det er per 2020 ikke besluttet var den skal gå men det er besluttet om høyhastighetsbane for 250 km/t Hamar-Lillehammer (55 km).[10][11][12]
Bjerke, Thor & Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 98–109. ISBN82-90286-28-7.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
