Ofotbanen

Ofotbanen
Kart over Malmbanan
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet elektrifisert bane
UtgangsstasjonRiksgrensen, fra Malmbanan
EndestasjonNarvik
Antall stasjoner7
Drift
Åpnet15. november 1902
EierBane NOR
Operatør(er)CargoNet, Malmtrafikk og Vy Tåg
Type trafikkMalm, gods og persontrafikk
MaterielltyperRc, IORE, Dm3
Teknisk
Kjørestrøm15 kV 16⅔ Hz
Sporviddenormalspor
Lengde43 km
Høyeste hastighet70 km/t
Største stigningø 21 ‰ (Narvik havn–Narvik)
maks 25 ‰ (km 2,342 ved Øvre Kleiva)
Broer5
Tunneler18
Planoverganger8

Kart
Ofotbanen
Enkel BM67 som lokaltog Narvik-Bjørnfjell. Bildet er tatt ved banenes km 26 mellom Rombak og Katterat. Rombaksbotn nede til høyre.
26. juni 1998. Malmtog trukket av dobbel El 15 ved Ofotbanens km 25 mellom Katterat og Rombak.
Tomt Northland-malmtog på vei oppover ved banens km 32. Mellom stasjonene Katterat og Bjørnfjell.
Chartertog ved utsiktspunktet ved Kvitur, banens km 24. den 13. juli 2003. Rombaksfjorden og Rombaksbrua i bakgrunnen.
Arctic Rail Express passerer Bjørnfjell.
ARE-tog fra Oslo til Narvik passerer Bjørnfjell stasjon.
Norddalsbrua var i bruk fra 1902 til 1988 og var bygd av rent militære grunner.
Tettere togtrafikk gjorde det nødvendig å etablere et nytt kryssingsspor ved Djupvik. Det nye sporet ble lagt i tunnel, det gamle går rundt. Tatt i bruk i november 2017.

Ofotbanen er en jernbanestrekning mellom Narvik og den svenske grensen. Driftsmessig er den en del av Malmbanan som går mellom Luleå og Narvik. Ofotbanen er 43 km lang fra Narvik til Riksgrensen, og har 20 tunneler. Hoveddelen av trafikken på banen er malmtog som kommer med malm og pellets fra gruvene i Kiruna. Det transporteres 15,9 millioner tonn gods årlig på Ofotbanen, og målt i antall tonn det er mer enn all annen godstrafikk med jernbane i Norge til sammen.[1][2] Malmtrafikken begynte høsten 1902 og banen ble offisielt innviet av kong Oscar II 14. juli 1903.[3]

Malmtogene går døgnet rundt, hele året. Utenom disse går det to daglige persontogpar til og fra Sverige og dessuten godstog mellom Narvik og Alnabruterminalen ved Oslo via Sverige; de såkalte Arctic Rail Express-togene. Schenker kjører også egne godstog.

Ofotbanen eies og vedlikeholdes av Bane NOR og har et stort vedlikeholdsbehov på grunn av de tunge togene.[4] Strekningen går gjennom naturskjønne omgivelser langs Rombaksfjorden og Norddalen.[5] På strekningen Søsterbekk-grensen går den i høyfjellsterreng.

Ofotbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[6]

Endestasjonen for jernbanen ble først kalt Victoriahavn (etter den britiske dronningen). Ved en uformell folkeavstemning om navn i 1900 var Malmstad, Ofothavn, Victoriahavn og Narvik alternativene.[3]

I 1911 ble det laget en film på 5 minutter om «verdens nordligste jernbane». Opphavspersonen er ukjent og filmen finnes i det svenske filmarkivet.[7]

Et malmtog med ti vogner på vei fra Kiruna mot Narvik sporet 17. desember 2023 av på svensk side ved Vassijaure 130 km vest for Kiruna. Toget rev med seg skinner og sviller over en lang strekning samt et snøoverbygg. Det er ukjent hvor lenge malmtrafikken til Narvik blir innstilt. En stor del av godstrafikken mellom Sør-Norge og Nord-Norge går fra Alnabru via Sverige til Narvik.[8][9] Strekningen var stengt til tidlig februar 2024.[10][2]

Historikk

Mangel på veier og avstand til havn gjorde det vanskelig å utnytte det store malmforekomstene i svensk Lappland. Kirunavara og Luossavara er blant verdens største jernmalmfelter, og var kjent på 1700-tallet. På 1800-tallet fantes det ikke andre transportmidler enn reinsdyr og elvene. En jernbane ville kunne frakte like mye malm som tusenvis av reinsdyr. Utskiping fra havn i Bottenviken var heller ikke ideelt fordi den var tilfrosset flere måneder i året. Forretningsmannen Victor Kjellberg lanserte i 1872 ideen om en jernbane fra malmfeltene til isfri havn i en norsk fjord.[11]

Konsesjon

Regjeringen mottok søknad om konsesjon for godstrafikk med jernbane fra Ofotfjorden til Haparanda våren 1882. Armédepartementet informerte armékommandoene for å få deres militære vurderinger av saken. Armékommandoen gikk imot konsesjon av geo- og militærstrategiske hensyn. Forsvaret var særlig redd for at Russland ville kunne bruke jernbanen som en operasjons- og forsyningslinje for å okkupere Nord-Norge, og Russland ville være særlig interessert i Narvik som isfri havn ved Atlanterhavet. Frykten for Russland som en ekspansiv stormakt kom til uttrykk i debatt og i militære utredninger på slutten av 1800-tallet. Muligheten for havn på Kola var kjent, men Murmansk var ikke etablert og Kola var uten jernbaneforbindelse. Det var på denne tiden ingen militær infrastruktur av betydning i Nord-Norge og heller ikke verneplikt i landsdelen. Dersom konsesjon likevel ble innvilget, krevde den militære ledelsen at banen måtte klargjøres for hurtig ødeleggelse og sporvidden måtte være ulik den russiske/finske. Den militære ledelsen krevde også enkel adkomst fra havnen til jernbanens endestasjon, og banen måtte også kunne brukes til å transportere egne styrker. I konsesjonsbetingelsene ble Forsvarets krav tilgodesett.[12]

Myndighetene ønsket helst at endestasjonen skulle ligge lenger sør, for eksempel i Saltdal eller Mo i Rana, slik at banen kunne ses i sammenheng med en fremtidig jernbane fra Sør-Norge. Men etter konsesjonssøknaden var det Ofoten det aktuelle endepunktet.[11]

Konsesjon for bygging og drift ble innvilget 16. juni 1883.[12] Konsesjon ble gitt til «The Swedish and Norwegian Railway Co.» stiftet av det engelske ingeniørfirmaet Wilkinson & Jarvis, representert i Norge ved Ole Wilhelm Lund. Lund var offiser og hadde arbeidet ved blant annet anlegg av Vestfoldbanen.[11]

Trasévalg

En tidlig idé til trasé omfattet Dunderlandsdalen med endestasjon og havn ved Ranafjorden. I Tromsø ble det på 1870-tallet argumentert for trasé gjennom dalene i indre Troms, i stedet for de ubeboelige områdene innerst i Ofoten, og i Troms ville Salangen eller Sørreisa være aktuelle endestasjoner med havn. Derson grensen ble krysset ved Sjangelig, ville trasé til Skjomenfjorden være mest aktuelt. Den norske jernbanedirektøren på 1870-tallet foretrakk Ranafjorden eller Saltdal som endestasjon.[11] Før utbyggerne landet på Narvik som endestasjon, vurderte de også å gå gjennom Bardudalen til Salangen. Problemer med tilgang til grunn ved Fagernes i Narvik gjorde at de også vurderte endestasjon og havn ved Hergot på nordsiden av fjorden.[3]

Svenske Aftonbladet skrev at jernbaneplanen der oppe i ødemarken var et «påfund av dem som søkte tilfredsstillelse ved i fantasien å utkaste planer efter gigantiske målestok og testamentere dem til en ukjent og ubestemmelig fremtid».[11]

På norsk side ville banen få en stigning på 1:60, og det ble derfor brukt kraftigere skinner på grunn av større slitasje.[11]

Anlegg

Ved hjelp av britisk kapital ble det 1883 i regi av Swedish & Norwegian Railway Company igangsatt bygging av en jernbane mellom Narvik og gruvene i Kiruna. Det svensk-britiske selskapet gikk konkurs i 1889 og 400 arbeidere ble oppsagt. Av frykt for uroligheter ble 70 bevæpnede soldater og befal sendt nordover.[11] Da anleggsarbeidene stoppet opp i 1889 var det opparbeidet 23 km banelegeme og 8 km skinner var lagt. Det første anlegget hadde også brutt en anleggsvei fra sjøen til banetraseen samt satt opp kai og lager i Rombaksbotn.[3]

I Sverige var det på denne tiden nasjonalistiske strømninger, og det var derfor i visse kretser glede over at det engelske selskapet gikk fallitt. Denne politiske grupperingen agiterte sterk for at Ofotbanen ikke skulle bygges. Disse mente at banen av politiske og strategiske grunner ikke burde ha forbindelse til Norge i det hele tatt. Imidlertid ble det sommeren 1896 dannet et selskap bestående av fem svensker, samt Ole Wilhelm Lund og hans fetter. Selskapet hadde som hensikt å søke konsesjon for bygging og drift av jernbane fra Gällivare til Victoriahavn. Etter at den svenske statsministeren stilte kabinettsspørsmål i saken, ble det gitt bevilgning fra Riksdagen for videre bygging. Det norske stortinget vedtok den 15. juni 1889 at banen skulle bygges med støtte av gruveselskapet LKAB (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag). Lund ble i denne forbindelse utnevnt til selskapets representant overfor den norske stat.[13]

Etter ni års stillstand ble altså arbeidet gjenopptatt etter et vedtak av den svenske stat og Stortinget i 1898.[14] Den svenske delen av banen ble kjøpt av den svenske staten i 1891, mens den norske delen ble kjøpt opp av den norske staten for 182 000 kroner. Ny konsesjonssøknad ble levert i 1896, med Lund og flere andre som søkere på norsk side, samt LKAB på svensk side. Stortinget vedtok 15. juni 1898 enstemmig utbyggingen.[12] Frem til åpningen var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å fullføre jernbanen. Rundt år 1900 bodde det omkring 500 i Rombaksbotn, der det tidligere bare var to gårdsbruk. I Rombaksbotn var det flere handelsmenn, hoteller, serveringssteder, og flere spesialiserte yrker inkludert en fotograf. Det var to politimenn og eget arrestlokale. Da anleggstiden var over, ble Rombaksbotn igjen avfolket, noen bygninger ble flyttet til Narvik, flere bygninger brant ned.[3]

Materiell og proviant ble fraktet med hest, også med slede om vinteren, samt med båt til Rombaksbotn. Det ble også satt opp en taubane fra Hundal og opp i fjellet for å overvinne den store høydeforskjellen. Taubanen var 2,5 km lang og erstattet en kjørevei på 10 km. Taubanen alene kostet 110.000 kroner den gangen. Før den store taubanen var det noen mindre taubaner i ulike bratte skrenter, blant annet ble det sendt stein ned for å dra proviant og andre varer opp.[3] Et av de vanskeligste partiene var stigningen fra Narvik langs Rombaksfjorden til om lag 350 moh., terrenget er bratt og vanskelig, og rallarene måtte dels henge i tau under arbeidet.[15]

Ofotbanen ble åpnet for trafikk 15. november 1902. Den offisielle åpningen skjedde et halvt år senere, da ingen av de høyeste øvrighetspersonene hadde lyst til å reise til det høye nord i mørketiden. Ofotbanen ble elektrifisert i 1923 (kort etter at Drammenbanen var elektrifisert)[16] og var verdens nordligste elektrifiserte jernbane til Murmansk-banen ble elektrifisert 2005.

Høyere nazistiske tjenestemenn og offiserer på befaring langs Ofotbanen. Politimannen med myggnett over hodet var grennsevakt ved Riksgrensen. Befaringen skjedde i forbindelse med Josef Terbovens reise gjennom Nord-Norge og Finland i 1942.

De militære myndighetene krevde at jernbaneforbindelsen med Sverige skulle kunne brytes ved å sprenge en bru i ufredstid, særlig på grunn av frykt for russisk invasjon langs den nye jernbanen. Jernbanen ble lagt over Norddalsbrua med dette formålet, i strid med det opprinnelige planene.[3] Norddalsbrua ble forsøkt sprengt i forbindelse med krigshandlingene i 1940, brua fikk mindre skader og ble raskt reparert.

I Abiskojuvet, i Katterjåkk og ved Nedre Hundalen ble det satt opp kraftverk for å levere elektrisk strøm til kompressorer. Dette var en ny teknikk for rallarene som var vant med å bore for hånd. Kraftverket i Nedre Hundalen leverte strøm til boring av Katterattunnelen og Norddalstunnelen. Etter anleggstiden forsynte Katterjåkk kraftverk vognhallen på Riksgränsen med strøm. Malmbanen ble elektrifisert med strøm fra kraftverk i Porjusfallet i Luleelva.[3]

På grunn av vanskelige snøforhold er deler av strekningen lagt i tunneler eller skjermet av snøoverbygg, såkalte gallerier.[3]

Malmfrakt

Arbeidet med anlegg av malmkaia begynte i 1899. De første malmtogene gikk i november 1902 og ved nyttår 1903 var det et lager av malm klart for utskiping. Kaia var opprinnelig en trekonstruksjon og etter krigen ble kaianlegget reparert og oppgradert.[3]

Turisttrafikk

Bjørnfjell stasjon åpnet i 1925 og ble en turistdestinasjon for skiturister. Etter elektrifiseringen i 1923 var det ikke behov for den store stasjonen på Riksgränsen, deler av anlegget ble revet og/eller flyttet, mens noe ble tatt i bruk for friluftsformål.[3]

Fremtidig utvikling

Ofotbanen har siden 1970-årene hatt en relativt stabil godsmengde på i underkant av 20 mill. årstonn, hvilket ligger på banens transportkapasitet på 19 mill. årstonn. På 2000-tallet har økende mengde transportert malm (19,8 millioner tonn i 2014) og flere operatører medført at Bane NOR har utredet ulike kapasitetsutvidelser, som krysningsspor og dobbeltspor.[17]

Kryssingsspor

For å gjennomføre første del av kapasitetsutvidelsen er det nødvendig å etablere flere krysningsspor på den eksisterende linjen, og ved Katterat og Straumsnes stasjoner er det allerede bygget, mens det videre er planlagt ved Bjørnfjell, Rombak og Narvik stasjoner. Disse kryssingsporene gir en kapasitetsøkning til 27 millioner årstonn. Dette er antatt å kunne ta unna det økte transportbehovet inntil rundt 2020.

Dobbeltspor

Dette vil likevel ikke være nok for fremtidige transportbehov (stipulert til 30-40 mill. tonn i 2020, 35-70 mill. tonn i 2040). For å møte dette behovet foreslår Bane NOR å bygge dobbeltspor på hele strekningen, Narvik-Riksgrensen, hvilket vil gi en fremtidig transportkapasitet på hele 92 mill. årstonn. Kostnaden antas å ligge på 15-16 milliarder NOK. Anbefalt løsning innebærer å anlegge et nytt spor med 40 tonns aksellast beliggende syd for eksisterende bane og i stor grad lagt i tunnel øst for Rombak stasjon. Eksisterende toglinje beholdes for persontrafikk og oppgraderes fra dagens 30 til 40 tonns aksellast. Malmtransporten til Narvik vil legges til det nye sporet, ettersom det vil få en mer fordelaktig kurvatur og høydeprofil, mens returtranport av tomme malmvogner vil gå på det gamle (og oppgraderte) sporet. Dette medfører at dobbeltsporet, som det eneste i Norge vil ha venstrekjøring, noe som er standard på svenske dobbeltspor.[18]

Linjekart

Malmtog i Narvik (1906)
Narvik stasjon (2002)
Gamle Norddalsbrua (180 m), erstattet av en mindre bro i 1988
Søsterbekk holdeplass, like ved Norddalsbrua
Et nattog passerer den nedlagte Haugfjell holdeplass i retning Narvik
Tegnforklaring
Vis V veier
0,00 km Fagernesterminalen (Narvik H) / Narvik havn (Narvik D) (1902) 6 moh
Fagernesveien
1,32 km Kleivhammeren (37 m)
1,70 km Øvre Kleiva
2,08 km Sjøbakken bru Kongens gate
Sjøsida
Knuserbakken
Narvik malmhavn
Verkstedbakken
Sleggesvingen
2,87 km Frydenlundsbrua Brugata
Rombaksveien
3,698 km Narvik stasjon (1902) 47 moh
5,31 km Ornes (127 m)
6,52 km Bjørneborg (97 m)
7,66 km Djupvik (113 m)
7,91 km Djupvik (1902–1923) 103 moh
8,16 km Brennhaugen tunnel (884 m)
Forsneselva
8,42 km Djupvik blokkpost
8,49 km Forsnes (114 m)
8,58 km Djupvik kryssningsspor
10,63 km Hvelv I (55 m)
10,98 km Hvelv II (30 m)
13,76 km Straumsnes (1902) 178 moh
14,04 km Gullmorhalsen (81 m)
17,45 km Omeelv blokkpost
19,87 km Fjellheim (360 m)
20,86 km Rombak (1902) 265 moh
22,52 km Indre Sildvik (128 m med snøoverbygg)
24,20 km Kvitur
24,60 km Kvitur (81 m, 223 m med snøoverbygg)
25,58 km Horisontalen blokkpost
27,80 km Middagselv (536 m, 750 m med snøoverbygg)
29,24 km Hundalstunnelen (940 m) (2002)
29,28 km Kapp Horn (280 m, 361 m med snøoverbygg)
29,73 km Katterat (1902) 374 moh
29,93 km Sørdalstunnelen (384 m, 422 m med snøoverbygg)
30,60 km Sørdalen
31,09 km Katterattunnelen (535 m, 684 m med snøoverbygg)
32,64 km Rastunnelen (396 m med snøoverbygg)
33,09 km Linbanetunnelen (104 m, 593 m med snøoverbygg)
34,45 km Norddalstunnelen (732 m)
34,48 km Fagerlia blokkpost
35,20 km Spionkoppen (355 m)
35,30 km Norddalsbrua (180 m)
35,40 km Brutunnelen
35,99 km Nye Norddalsbrua (85 m)
36,00 km Søsterbekk gamle
36,05 km Søsterbekk (1955) 457 moh
36,50 km Gamle Bjørnfjell (1912–1956)
36,78 km
37,00 km Haugfjell (1955)
37,53 km Mons Olsen tunnel (290 m, 451 m med snøoverbygg)
38,47 km Solheimtunnelen (76 m, 144 m med snøoverbygg)
sidespor Anton West
39,75 km sidespor fra Grusgropa
39,84 km Bjørnefjell vest (385 m, snøoverbygg)
40,42 km Bjørnfjell (1925) 514 moh
41,91 km Grense no-sv, Gamle Riksgrensen (1902–1924)
42,66 km Riksgrensen/Riksgränsen (1923) 523 moh
43,04 km Riksgränsen blokkpost
Malmbanan
171,78 km Kiruna C
Malmbanan
Gällivare
Boden C
Stambanan genom övre Norrland mot Stockholm
Luleå C
Tog lastet med olivin, som skal til pelletsverket i Svappavara, passerer brua over E6 i Narvik. Olivinen ble lastet opp på havna i Narvik og sendt som returlast med noen av malmtogene. Trekkraft er det tredelte svenske malmtogsloket Dm3.

Operatører

Følgende operatører trafikkerer Ofotbanen:

Tidligere operatører:

  • Norges Statsbaner (1902–1996), NSB AS (1996–2003)
  • Ofotbanen AS, operatør for persontogene til og fra Sverige samt for chartertog (2003–2008) og ellers enkelte egne godstog
  • SJ, kjørte fra juni 2008 til ruteendringen 13. desember 2020 persontog.

Referanser

  1. ^ «13299: Godstransport med jernbane, etter region for av- og pålessing (tonn) 2020-PX-Web SSB». SSB (på norsk). Besøkt 7. oktober 2021. [død lenke]
  2. ^ a b Lysvold, Susanne Skjåstad (5. mars 2024). «NTP-lekkasje: Vil bygge nye krysningsspor på Ofotbanen». NRK. Besøkt 15. mars 2024. «Jernbanen fra Narvik til svenskegrensen utgjør kun én prosent av jernbanenettet i Norge, men frakter over 60 prosent av godsmengden i tonn.» 
  3. ^ a b c d e f g h i j k Theander, Agge (1996): I rallarnes spor. En beskrivelse av Malmbanens historie, delen Kiruna - Narvik. Narvik: Ofoten musuem.
  4. ^ «Ofotbanen 2015». Bane NOR. 8. juli 2015. Arkivert fra originalen 10. januar 2017. Besøkt 17. januar 2017. 
  5. ^ «Vil ha svensk hjelp til å oppgradere overfylt togstrekning». Nrk Nordland. 2. juli 2014. Besøkt 13. oktober 2015. 
  6. ^ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 28. juni 2012. 
  7. ^ Budalen, Andreas (2. november 2012). «Dette er Ofotbanen for 101 år siden». NRK. Besøkt 7. oktober 2021. 
  8. ^ Budalen, Andreas (18. desember 2023). «Dramatisk togavsporing i Sverige kan forsinke julepost til Nord-Norge». NRK. Besøkt 28. desember 2023. 
  9. ^ Sørgård, Katrine Olsen (20. desember 2023). «Malmtog sporet av på Ofotbanen: Skaper transportkaos i nord». NRK. Besøkt 28. desember 2023. 
  10. ^ NRK (4. februar 2024). «Uvær forsinker åpning av Ofotbanen – igjen». NRK. Besøkt 4. februar 2024. 
  11. ^ a b c d e f g Broch, Just (1937): Ofotbanens anlegg og byen som det skapte. I serien Norges statsbaners historie. Oslo: Cappelen.
  12. ^ a b c Ydstebø, Palle (2001): Ofotbanen og forsvaret av Nord-Norge 1880–1920. Trusler, strategi og militær planlegging. Forsvarsstudier nr 1, 2001.
  13. ^ P. R. Sollied (1938). «Lund, Ole Wilhelm». Norsk biografisk leksikon Bind 8 Kristensen-Løwenhielm. Aschehoug. s. 495-499. 
  14. ^ Haakon Nyhuus, red. (1912). «Narvik». Illustreret norsk konversationsleksikon. V (første utg.). Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). s. 1021. 
  15. ^ Færøyvik, Frode (1989): Fra feisel til fullprofil. Fjellsprengere i samfunnets tjeneste. Oslo: Norsk forening for fjellsprengningsteknikk.
  16. ^ Hansen, Trond Børrehaug (1980). Jernbanen i Norge. Oslo: Pax. ISBN 8253011156. 
  17. ^ Utredning - Dobbeltspor på Ofotbanen, Jernbaneverket, 2013
  18. ^ «Dobbeltspor på Ofotbanen koster 15-16 milliarder, banenor.no». Arkivert fra originalen 26. desember 2017. Besøkt 25. desember 2017. 

Media

Litteratur

Film

Eksterne lenker

Read other articles:

KanayaGenre Drama Roman PembuatTripar Multivision PlusSutradaraVasant R. PatelPengarah kreatifRaakhee PunjabiPemeran Jessica Iskandar Samuel Zylgwyn Kia Florita Donny Damara Angie Julia Wichita Satari Penata musikX-8Negara asalIndonesiaBahasa asliIndonesiaJmlh. musim2Jmlh. episode35 (daftar episode)ProduksiProduser eksekutifGobind PunjabiProduserRaam PunjabiLokasi produksiJakartaDurasi60 menitRumah produksiTripar Multivision PlusDistributorIndosiar Karya MediaRilis asliJaringanIndosiar...

 

Ne doit pas être confondu avec la région de la Bohême. Pour les articles homonymes, voir Bohème (homonymie). La bohème, ou vie de bohème, ou encore bohème littéraire et artistique ou bohémianisme correspond à un mouvement littéraire et artistique de la première moitié du XIXe siècle qui essaime en Occident, en marge du mouvement romantique : vu comme une contre-culture, il se manifeste alors par un style de vie qui allie pauvreté, rejet de la domination bourgeoise et...

 

For the wine, see Salice Salentino (wine). Comune in Apulia, ItalySalice SalentinoComuneComune di Salice SalentinoLocation of Salice Salentino Salice SalentinoLocation of Salice Salentino in ItalyShow map of ItalySalice SalentinoSalice Salentino (Apulia)Show map of ApuliaCoordinates: 40°23′N 17°58′E / 40.383°N 17.967°E / 40.383; 17.967CountryItalyRegionApuliaProvinceLecce (LE)Government • MayorAntonio RosatoArea[1] • Total59.87&#...

Ekspedisi 30 dalam foto kru masa Natal, 25 Desember 2011 Sebuah pohon Natal mengambang di cupola, Desember 2015 Para anggota Ekspedisi 34 berkumpul di Node 1 pada Malam Natal, 2012.[1] Mike Hopkins saat perjalanan antariksa Malam Natal-nya pada tahun 2013 untuk menyempurnakan pompa pendingin Antariksawan Scott Kelly memakai topi Sinterklas Kelly mencuitkan gambar ini pada 25 Desember 2015 saat ia merayakan Natal ketiganya di luar angkasa Natal di Stasiun Antariksa Internasional melipu...

 

American microbiologist This article has multiple issues. Please help improve it or discuss these issues on the talk page. (Learn how and when to remove these template messages) This article relies excessively on references to primary sources. Please improve this article by adding secondary or tertiary sources. Find sources: Peter Satir – news · newspapers · books · scholar · JSTOR (May 2020) (Learn how and when to remove this template message) This a...

 

Pour les articles homonymes, voir Murakami. Haruki Murakami Murakami en août 2009 à la réception de son prix Jérusalem. Données clés Naissance 12 janvier 1949 (75 ans) Kyoto, Japon Activité principale Auteur, écrivain Distinctions Prix Gunzō 1979Prix Noma 1982Prix Tanizaki 1985Prix Yomiuri 1995Prix World Fantasy 2006 Auteur Langue d’écriture Japonais Genres Fiction, réalisme magique, surréalisme, fantastique, science-fiction, picaresque, roman de formation, réalisme Adjec...

German naturalist, botanist, entomologist, herpetologist, and malacologist Johann Gmelin redirects here. For the German naturalist, botanist and geographer, see Johann Georg Gmelin. J. F. GmelinBorn(1748-08-08)8 August 1748Tübingen, Holy Roman EmpireDied1 November 1804(1804-11-01) (aged 56)Göttingen, Electorate of Brunswick-LüneburgCitizenshipGermanAlma materUniversity of TübingenKnown forTextbooks on chemistry, pharmaceutical science, mineralogy, and botanySpouseRosine Lou...

 

17th-century French dramatist (1639–1699) For other people named Jean Racine, see Jean Racine (disambiguation). Racine redirects here. For other uses, see Racine (disambiguation). This article includes a list of general references, but it lacks sufficient corresponding inline citations. Please help to improve this article by introducing more precise citations. (April 2016) (Learn how and when to remove this message) Jean RacinePortrait of RacineBornJean-Baptiste Racine(1639-12-21)21 Decembe...

 

American actress Shiri ApplebyAppleby at ATX TV Festival in 2014BornShiri Freda Appleby (1978-12-07) December 7, 1978 (age 45)Los Angeles, California, U.S.Occupation(s)Actress, directorYears active1985–presentSpouse Jon Shook ​(m. 2013)​Children2 Shiri Freda Appleby (born December 7, 1978) is an American actress and television director. She is best known for her leading roles as Liz Parker in the WB/UPN science fiction drama series Roswell (1999–2002...

У этого термина существуют и другие значения, см. Чайки (значения). Чайки Доминиканская чайкаЗападная чайкаКалифорнийская чайкаМорская чайка Научная классификация Домен:ЭукариотыЦарство:ЖивотныеПодцарство:ЭуметазоиБез ранга:Двусторонне-симметричныеБез ранга:Вторич...

 

  提示:此条目页的主题不是中國—瑞士關係。   關於中華民國與「瑞」字國家的外交關係,詳見中瑞關係 (消歧義)。 中華民國—瑞士關係 中華民國 瑞士 代表機構駐瑞士台北文化經濟代表團瑞士商務辦事處代表代表 黃偉峰 大使[註 1][4]處長 陶方婭[5]Mrs. Claudia Fontana Tobiassen 中華民國—瑞士關係(德語:Schweizerische–republik china Beziehungen、法�...

 

أزمة رهائن إيران جزء من توطيد الثورة الإيرانية  عودة الرهائن المحتجزين إلى الولايات المتحدة الأمريكية معلومات عامة التاريخ 4 نوفمبر 1979 - 20 يناير 1981 البلد إيران  الموقع طهران النتيجة قطع العلاقات الإيرانية الأمريكية وعودة الرهائن المحتجزين المتحاربون  الولايات ...

Sino-Tibetan ethnic group of Southwest China Not to be confused with Duleng people, a subethnic of Jingpo people occasionally called Dulong. This article includes a list of references, related reading, or external links, but its sources remain unclear because it lacks inline citations. Please help improve this article by introducing more precise citations. (July 2017) (Learn how and when to remove this message) Ethnic group DerungTrung, Dulong, DrungA traditional Derung danceTotal population7...

 

Fabio CudiciniNazionalità Italia Altezza191 cm Peso81 kg Calcio RuoloPortiere Termine carriera1º luglio 1972 CarrieraGiovanili  Ponziana1955-1956 Udinese Squadre di club1 1955-1958 Udinese30 (-41)1958-1966 Roma165 (-181)1966-1967 Brescia18 (-19)1967-1972 Milan127 (-76) 1 I due numeri indicano le presenze e le reti segnate, per le sole partite di campionato.Il simbolo → indica un trasferimento in prestito.   Modifica dati su Wikidata · Manuale ...

 

IximcheLocation within GuatemalaLokasiTecpán GuatemalaWilayahDepartemen Chimaltenango, GuatemalaKoordinat14°44′8.88″N 90°59′46.32″W / 14.7358000°N 90.9962000°W / 14.7358000; -90.9962000SejarahDidirikan1470Ditinggalkan1524PeriodePasca-klasik AkhirBudayaMaya KaqchikelPeristiwaDikuasai olh:SpanyolCatatan situsArkeologJorge Guillemín Peta dataran tinggi Guatemalan pada Periode Pasca-Klasik Iximche (/iʃimˈtʃe/) (atau Iximché memakai ortografi Spanyol)...

Cet article est une ébauche concernant une localité chinoise. Vous pouvez partager vos connaissances en l’améliorant (comment ?) selon les recommandations des projets correspondants. Conghua 从化 Localisation du district de Conghua dans la préfecture de Guangzhou (en rose) Administration Pays Chine Province ou région autonome Guangdong Préfecture Guangzhou (Canton) Statut administratif Ville-district Code postal 510900[1] Indicatif +86 (0) Immatriculation 粤A Démographie 504...

 

注意:本页有Unihan新版汉字:「㙺、𡓝」,這些字符可能會错误显示,詳见Unicode扩展汉字。 明世宗國立故宫博物院藏世宗肅皇帝御容明朝第11位(第12任)皇帝統治1521年5月27日-1567年1月23日(45年241天)前任明武宗朱厚照繼任明穆宗朱载坖興王統治1521年4月15日-1521年5月27日(42天)前任興獻王朱祐杬繼任無(繼承大統)出生正德二年八月初十日(1507-09-16)1507年9月16日...

 

Électeur déposant un bulletin de vote dans une urne (en Guinée) Un bulletin de vote est un document, généralement de taille réduite, employé pour enregistrer les choix procédés par les personnes ayant le droit de vote. Définition Selon le CNRTL, le bulletin de vote est un « billet de format généralement réduit par lequel quelqu'un exprime un vote »[1]. Le site du dictionnaire Larousse donne une définition similaire quoique plus précise, en expliquant que le bulletin...

Skyscraper in Brisbane, Australia Infinity TowerInfinity Tower in July 2018.General informationStatusCompletedTypeServiced ApartmentsLocation43 Herschel Street, Brisbane, AustraliaCoordinates27°28′04.1″S 153°01′10.38″E / 27.467806°S 153.0195500°E / -27.467806; 153.0195500Construction started2009Completedearly 2014[1]HeightRoof249 m (817 ft)Technical detailsFloor count74Design and constructionDeveloperMeritonMain contractorMeriton The Infin...

 

この記事には複数の問題があります。改善やノートページでの議論にご協力ください。 一次資料や記事主題の関係者による情報源に頼って書かれています。(2017年12月) 人物の特筆性の基準を満たしていないおそれがあります。(2017年12月)出典検索?: 小林花南 – ニュース · 書籍 · スカラー · CiNii · J-STAGE · NDL · dlib.jp · ジャパ...