Prosjektet baserer seg på begrensningen av vernetiden i åndsverkloven. 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår utløper også opphavsretten, og hvem som helst kan utgi verket.
Opprinnelig utga Prosjekt Runeberg kun verk som e-tekst (slik som Projekt Gutenberg fremdeles gjør) over Internett via kommunikasjonsprotokolleneGopher og FTP. Etter få år ble det mest populære dataformatet HTML overført via protokollen HTTP.
Fra 1998 produserte man fortrinnsvis digitale faksimile-utgaver, som betyr at fotografisk eksakte bilder av hele boksider ble publisert via web som supplement til den OCR-fortolkede og søkbare teksten. Neste skritt i utviklingen kom i 2003, da den OCR-fortolkede teksten kunne korrekturleses direkte via nettleseren i et system som ligner på wiki. Når en bok er fullstendig korrekturlest, publiseres den som en e-tekst.
De fleste av verkene i Prosjekt Runeberg er svenske, da redaksjonen til nå bare har bestått av svensker.