PROFILPELAJAR.COM

Setesdalsbanen
	To lokomotiver på Røyknes stasjon 9. mai 2004.; Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Land	Norge
Grunnlagt	1895
	; Setesdalsbanen; 58°17′37″N 7°58′51″Ø
	Setesdalsbanen på Commons

Veterantog på Setesdalsbanen, 23. juli 2003. Toget kjører inn på Paulen bro.
Foto: Stian A. Bergum

Setesdalsbanen gikk opprinnelig mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1 067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som museumsjernbane. Setesdalsbanen nevnes blant de største turistattraksjonene på Sørlandet.^[1]

Historie

Det første spadestikket på banen ble offisielt tatt av kong Oscar II den 21. juli 1891 ved Grimsbroa.^[2] Banen ble åpnet på strekningen fra Kristiansand til Hægeland 26. november 1895, til Byglandsfjord 27. november 1896. Stasjonene langs linjen var blant andre Mosby, Vennesla, Grovene (Grovane), Iveland og Hægeland. En av banens første driftsbestyrere, fra 1896, var den norske jernbaneingeniøren Lars Lysgaard.

Setesdalsbanen var en del av et kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før banens tid var det dampbåtruter på Kilefjorden og Byglandsfjorden. Båtruten på Kilefjorden ble overflødiggjort av Setesdalsbanen og båten flyttet til Byglandsfjord. Banens endestasjon var Byglandsfjord stasjon. Derfra kunne de reisende ta dampbåtene DS «Bjoren» og DS «Dølen» til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, seinere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord.

I dag er Byglandsfjord stasjon et fredet kulturminne.

Da Sørlandsbanen ble åpnet til Kristiansand i 1938, ble strekningen Kristiansand-Grovane bygget om fra smalt til normalt spor. Grovane ble sporbruddstasjon - og den nye endestasjonen for Setesdalsbanen, med forbindelse til Sørlandsbanen. På Grovane ble da bygget et komplett, nytt driftsanlegg for Setesdalsbanen med kombinert lokomotivstall og verksted, et lasteområde med portalkran og godshus for flytting av gods mellom vognmateriell med forskjellige sporvidder og en rampe for opplasting av smalspormateriell på normalsporet overføringsvogn. Stasjonsbygningen fikk et tilbygg mot nord med overnattingsrom for personalet.

Setesdalsbanen ble nedlagt i september 1962.^[3] Siste tog til Byglandsfjord stasjon gikk 2. september 1962.^[4] Dagen etter startet demonteringen av skinnegangen. Sporet ble fjernet i fra Byglandsfjord stasjon og ned til Beihølen holdeplass. Den fem km lange strekningen mellom Beihølen og Grovane ble imidlertid bevart av lokale entusiaster i Setesdalsbanens Hobbyklubb som ble startet i 1964. Banen ble drevet som museumsjernbane i hobbyklubbens regi. En strekning på 2 km fra Beihølen dam til Røyknes stasjon er gjenoppbygget og ble åpnet 5. september 2004.

Fra 2004 er Setesdalsbanen en ca 8 km lang museumsjernbane mellom Grovane og Røyknes. Fire damplokomotiver fra 1894–1902 er bevart, sammen med et antall person- og godsvogner. Banen disponerer også en operativ dieseldrevet motorvogn - "Sulitelma" - som ble overtatt fra Sulitjelmabanen etter at denne var nedlagt.

Det kjøres åpne og chartrede tog med damplokomotiv og trevogner. Motorvogntog kjøres også.

Fra 1. januar 2006 er Setesdalsbanen en avdeling i det konsoliderte Vest-Agder-museet IKS.

Kjøresesongen er normalt i månedene juni–september. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Arbeidstog kjøres hele året og til alle tider på døgnet.

Feltspatdriften

Setesdalsbanen har vært av stor betydning for gruvedriften, både i Iveland og på Evje. Det hadde vært småskala gruvedrift etter kvarts siden 1884, til bruk i smelteverket til Flåt nikkelgruve på Evje. Men sammen med kvartsen fantes det store mengde feltspat av god kvalitet. Siden det var for dyrt å frakte den til Kristiansand, ble alt vraket. Men da Setesdalsbanen åpnet, ble fraktkostnadene betraktelig redusert, og det var begynnelsen av storstilt gruvedrift i begge to kommuner etter feltspat, men også kvarts ble produsert i betraktelige mengder.

De bevarte lokomotivene

Damplokomotiver for smalspor

Type XXI nr. 1, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet har ikke vært i drift siden 1960.
Type XXI nr. 2, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet ble satt i drift per august 2024 etter at kjelen kom tilbake fra et verkstedopphold i Storbritannia.
Type XXI nr. 5, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1901. Per 2023-24 er lokomotivet i Storbritannia for vedlikehold.
Type XXII nr. 6, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1902. Dette lokomotivet var i drift frem til august 2024. Per september 2024 er kjelen i Storbritannia for hovedrevisjon.

Diesellokomotiver for smalspor

SJ Z4t nr. 227, bygget i 1950. Kjøpt fra SJ i 1976. Ikke i drift per 2018.
SJ Z4t nr. 307, bygget i 1952. Kjøpt fra SJ i 1981. I drift per 2023.

Diesellokomotiver for normalspor

Disse lokomotivene brukes kun til skifting på områder med normalt eller kombinert spor.

Skd 206.39, bygget i 1938.
Skd 206.44, bygget i 1938.

Linjekart

Før Sørlandsbanens åpning i 1938

Tegnforklaring

	78,33 km	Byglandsfjord (1896)
	78,20 km	Byglandsfjord dampsag sidespor
		Agder kjøpelag sidespor
	77,36 km	Vassenden bro (1920, 4,5 m)
	76,90 km	Vassenden (1930)
	75,76 km	Standarfossen sidespor
	75,52 km	Reguleringsdammen
	74,06	Sidespor for tyskerne under krigen
	73,91 km	Syrtveit
	73,90 km	Syrtveit (1896)
	71,35 km	Follestø (1933)
	70,32 km	Stenbekken bro (1923, 4 m)
	68,71 km	Flatebygd (1914)
	68,22 km	Odåen bro (1896, 4 m)
	67,93 km	Sidespor
	66,93 km	Evje (1896)
	66,36 km	A/S Evje Raffineringsverk sidespor
	65,66 km	Fosvik grustak
	65,00 km	Evjemoen (1928)
	65,00 km	Evjemoen militære sidespor
	63,70 km	Bjoråveien (1930)
	62,94 km	Hornnes bro (1896, 137,5 m)
	62,59 km	Hornnes (1896)
	61,71 km	Voile bro (1896, 17 m)
	59,90 km	Hestvåg (1930)
	59,57 km	Hestvåg sidespor
	57,59 km	Hanås (1928)
	56,59 km	Hanåsbekken bro (1896, 4 m)
	56,21 km	Moisund sagbruk
	56,10 km	Moibekken bro (1896, 4 m)
	55,82 km	Moisund (1896)
	54,20 km	Slettefett (1932)
	53,10 km	Hornekilen bro (1895, 20 m)
	52,22 km	Hornesund (1896)
	50,95 km	Errekilen bro (1895, 18,8 m)
	50,23 km	Fylkesgrense Vest-Agder/Aust-Agder
	49,37 km	Hornskilen bro (1929, 9,2 m)
	49,35 km	Eldsneset (1928)
	47,88 km	Horsnkilen undergang (1895, 5 m)
	47,23 km	Kiledalen (1928)
	45,82 km	Kiledalsbekken bro (1918, 6,3 m)
	43,97 km	Hægeland (1895)
	43,97 km	Kile grustak
	43,26 km	Hægeland bro (1911, 19 m)
	40,70 km	Øvre Gåseflå (1930)
		Bro (1895, 2,5 m)
	39,11 km	Gåseflå (1895)
	38,96 km	Gåseflå tunnel II (1895, 9,2 m)
	38,91 km	Gåseflå tunnel I (1895, 25,4 m)
	38,70 km	Nedre Gåseflå
	37,00 km	Slemdal tunnel (1895, 86,4 m)
	36,81 km	Homevassevja tunnel (1895, 83,6 m)
	34,50 km	Iveland (1895)
	32,83 km	Beinestvedt
	32,76 km	Beinestvedtkilen bro (1920, 5 m)
	32,60 km	Beinestvedt tunnel (1920, 25 m)
	29,90 km	Nomeland tunnel (1920, 207 m)
	29,78 km	Nomeland (1928)
	29,78 km	Nomeland nye
	29,12 km	Røyknes tunnel II (1920, 40 m)
	28,93 km	Røyknes tunnel I (1920, 80 m)
	28,58 km	Nomeland sidebane
	28,52 km	Langåen bro (1911, 8 m)
	28,38 km	Røyknes (1895)
	26,89 km	Otterdals sidespor
	24,90 km	Løyning tunnel (1895, 123 m)
	23,32 km	Kringsjå 1930
	23,10 km	Paulen
	22,27 km	Paulen bro (1895, 50,1 m)
	20,56 km	Rugåna bro (1911, 9,17 m)
	20,41 km	Grovane (1895)
	20,10 km	Grovane sagbruk
	20,10 km	Grovene grustak
	19,52 km	Bro over Egelandsaa (1895, 2,5 m)
	19,52 km	Egelandsaa
	19,46 km	Undergang (1895, 2,5 m)
	19,35 km	Veråsveien (1934)
	18,10 km	Vennesla (1909)
	17,07 km	Graslia (1926)
	14,08 km	Hunsfoss tunnel II (1895, 35 m)
	13,89 km	Hunsfoss tunnel I (1895, 12 m)
	16,50 km	Undergang (1895, 3,8 m)
	16,40 km	Hunsfoss (1927)
	16,10 km	Tjovemoen (1927)
	15,92 km	Hunsfos Fabrikker
	15,58 km	Vigeland Brug
	15,42 km	Vikeland (1895)
	14,84 km	Goli (1927)
	14,58 km	Lunden (1927)
	14,28 km	Nyland (1927)
	14,08 km	Ås tunnel (1895, 70 m)
	13,89 km	Nederste Åbel tunnel (1895, 120 m)
	13,07 km	Kvarstein sidespor
	13,07 km	Kvarstein (1898)
	12,71 km	Kvarstein grustak sidespor
	12,54 km	Ravnåsveien (1927)
	11,92 km	Kvarstein tunnel (1895, 30,1 m)
	11,68 km	Kvarstein bru (1895, 191,6 m)
	11,32 km	Kvarstein Grinn (1927)
	11,00 km	Øvre Mosby (1937)
	10,75 km	Røistad (1927)
	10,37 km	Høllen (1927)
	10,17 km	Bro over Høyebekken (1895, 9 m)
	9,97 km	Mosby (1895)
	9,88 km	Undergang (1895, 3,8 m)
	9,37 km	Mosby tunnel II (1895, 45 m)
	9,18 km	Mosby tunnel I (1895, 80 m)
	9,17 km	Sagbekken bro (1895, 9,1 m)
	9,02 km	Aukland (1913)
	8,06 km	Undergang (1895, 2,5 m)
	7,40 km	Solsletta (1927)
	7,28 km	Bro over Storebekk (1895, 3 m)
	7,11 km	Strai (1895)
		Kvernvollen
	5,60 km	Strai Cementstøberi (1927)
	4,82 km	Langemyr (1927)
	4,01 km	Dalane (1903)
	3,91 km	Bro over bekk II (1895, 2 m)
	3,48 km	Bro over bekk I (1895, 3 m)
	2,20 km	Krossen (1936)
	1,60 km	Solvang (1927)
	1,60 km	Klappane grustak
	1,21 km	Møllespor
	1,07 km	Natmansbekken bro II (1895, 9,2 m)
	1,04 km	Grimsbroen (1936)
	0,44 km	Natmansbekken bro I (1895, 5,7 m)
	0,00 km	Kristiansand (1895)

Museumsjernbanen pr. 2007

Tegnforklaring


	353,37 km	Langåen bro (1911, 8 m)
	353,22 km	Røyknes (1895)
	351,79 km	Otterdals sidespor
	350,97 km	Beihøldalen (1996)
	350,53 km	Beihølen dam
	349,74 km	Løyning tunnel (1895, 123 m)
	348,17 km	Kringsjå (1930)
	347,76 km	Paulen Gård (1964)
	347,59 km	Paulen (1983)
	347,13 km	Paulen bro (1895, 50,1 m)
	345,87 km	Grovane plo.
	345,80 km	Grovane hp. (1969)
	345,69 km	Store bu sidespor
	345,40 km	Rugåna bro (1990, 13,6 m)
	345,25 km	Grovane (1895)

Referanser

^ «Setesdalsbanen er Norges lengste turistbane og den nest største turistattraksjonen på Sørlandet og den eneste i Vennesla.», fra «Bristende samarbeid kan gi tomme skinner på Setesdalsbanen», artikkel fra nrk.no, 27. september 2011
^ 1000 venndøler tok imot kongen Fædrelandsvennen
^ Museumjernbane, VG, 5. august 1981
^ Siste tog til Byglandsfjord, Avtrykk.no, 18.04.2017