Oppdal
Land		Norge
Fylke		Trøndelag
Status		kommune
Innbyggernavn		oppdaling
Adm. senter		Oppdal
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		2 274,12 km²[3] 2 201,45 km²[2] 72,67 km²[2]
Befolkning		7 256[4] (2023)
Bef.tetthet		3,3 innb./km²
Antall husholdninger		3 095
Høyde o.h.		545 meter
Kommunenr.		5021
Målform		Nøytral
Kommuneblomst		Fjellvalmue
Høyeste topp		Storskrymten (1985,3 moh.)[1]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Elisabeth Hals (V) (2023)
Varaordfører		Tor Snøve (Ap) (2023)
Oppdal 62°34′00″N 9°36′00″Ø
Oppdal på Commons

Oppdal er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser i nord til Surnadal og Rindal, i nordøst mot Rennebu, i øst mot Tynset, i sør mot Folldal, Dovre og Lesja og i vest mot Sunndal.

Store deler av landområdene i kommunen er fjellområder, blant annet Dovrefjell i sør og Trollheimen i nord. Oppdal er fylkets tredje største kommune i utstrekning, og var den største i det tidligere Sør-Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Oppdal (lokalt Auna). Kommunen satser forholdsvis mye på turisme og har i mange år vært kjent for å være et vintersportssted. Oppdal stasjon ved Dovrebanen inneholdt i tillegg til venterom tidligere også turistkontor og lokalt nasjonalparksenter for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, men disse ble nedlagt ca. 2018..

Fjellandskapet er dannet gjennom flere geologiske perioder. I Østfjella dominerer kambrosilurske (kambrium – ordovicium – silur) kalkrike bergarter mens Snøhetta området (Dovrefjell) og Trollheimen domineres av hardere grunnfjell (prekambrium). Her finnes også områder med innslag av kalkrike bergarter.

Bergartene i Kongsvollområdet er grønnstein, amfibolitt og andre omdannede vulkanske bergarter som ble dannet i Iapetushavet, for 480 millioner år siden. De vulkanske bergartene fortsetter fra Kongsvoll til Trondheim. Vestover fra Kongsvoll har vi bergartene glimmerskifer og glimmer gneis opprinnelig avsatt, som leire og slam, før de vulkanske bergartene i dette havet. I glimmerskiferen forekommer det også små røde granater. Bergarten kalles øyegneis og består av store øyne av kalifeltspat i en mørk biotittrik gneis. Noen steder finnes hvite ringer av plagioklas feltspat rundt hvert store øye. Denne bergarten heter rapakivi øyegneis, og er en av verdens mest eiendommelige bergarter. Rapakivi bergarter var opprinnelig øye granitter som ble dannet for ca. 1600 – 1300 millioner år siden. Øyegneisen fortsetter som et tynt sammenhengende lag langt nordover. Fastfjellsblottninger av øyegneis står opp mange steder, mens mye av fjellet er dekket av løsmasser.

Hele Snøhettamassivet består av feltspatrik kvartsitt). Kvartsitten inneholder nesten bare kvarts, kalifeltspat, og muskovitt og gir fjellet en lys farge. Sanden ble avsatt av forgrenete elver som fløt ut over store områder av kontinentet for ca. 900 – 600 millioner år siden. Her finnes også kvarts skifer og meta- arkose, kjent som oppdalsskifer. Den var i utgangspunket også en elvesandstein, men hadde en annen utvikling enn sandsteinen i Snøhettamassivet etter at den ble avsatt. Opprinnelig lå den over et urkontinent som senere revnet. Svart lava fylte revnene og dannet mørke lag av amfibolitt og biotitt skifer i den lyse kvartsskiferen. Da kontinentet til slutt ble revet i to og delene drev fra hverandre oppsto en hovedrevne som fyltes av lava og utgjorde havbunnen av gamle Iapetushavet. Dette havet ble borte da de gamle kontinentene igjen nærmet seg hverandre, kolliderte og dannet det nye kontinent Pangaea. Under kollisjonen for 400 millioner år siden, ble den ene kontinentplaten delvis skjøvet over den andre og dannet den kaledonske fjellkjede. I denne prosessen kom Oppdals- skiferen til å ligge sammen med Snøhetta- kvartsitten. Fjellkjeden var like høy som Himalaya er i dag.^[5] Ved Åmotsdalshytta finnes de eldste bergartene i Dovrefjell og Trollheimen; gneis. Dette er bunngneisen, en del av det gamle kontinentet som har overlevd med små endringer helt til i dag.

Mot Todalen ses stadig nye landskap formet i de samme bergartene. Konglomerat, en form for kvartsitt med større sandkorn og rullestein fra de gamle elvene er også synlige. Flere konglomerater fra jordens urtid er kjent i området, bl.a. i kvartsitten ikke langt fra turisthyttene Lønnechenbua og Vangshaugen. Den siste kvartsitten treffer man på i fjellet mellom Innerdalen og Todalen. Den skiller den ensartede Snota-gneisen fra den øvrige gneisen i Trollheimen.^[6]

Oppdal er en fjellkommune som består av tre fjellområder delt av dalformasjonene Drivdalen, Oppdal og Nordskogen. I sør ligger Dovrefjell, i nordvest Trollheimen og i sørøst det som i Oppdal kalles Østfjella. I Dovre-området er 4560 km² vernet areal. Av dette ligger ca 1000 km² i Oppdal. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparks areal er totalt 1830 km². 585 km² av dette ligger i Oppdal kommune.^[7] I Trollheimen er Trollheimen landskapsvernområde 1165 km² stort, hvorav 300 km² i Oppdal.^[8] Innsjøer utgjør ca. 3 % av kommunens areal. Resten er fastmark med dyrket mark og skog - 9,8 %, elver og høyfjell - 87,2 %.

Av kommunens areal på 2 207 km² ligger mindre 2 % lavere enn 500 moh. Landskapet har store høydeforskjeller med laveste punkt der grensen mellom Oppdal og Sunndal krysser Driva 225 moh, til høyeste fjelltopp; Storskrymten som ligger i Dovrefjellområdet på grensen mellom Oppdal, Sunndal og Lesja med 1985 moh.

Kommunen har store utmarksområder som benyttes i sammenheng med utmarksnæringer bl.a. sauenæringen som er størst i landet med 45 000 dyr på beite.
Oppdal stasjon ligger 545 moh. med Dovrefjell og Gudbrandsdalen i sør, Trondheim i nord, Østerdalen i øst og Trollheimen i vest. Store deler av Dovrefjell og Trollheimen ligger i Oppdal kommune. E6 mellom Oslo og Trondheim går tvers gjennom Oppdal sentrum, det samme gjør Dovrebanen. Oppdal har togforbindelser med både Trondheim og Oslo.

Kommunen består av kommunesenteret Oppdal (Auna) og grendene / tettstedene Lønset, Midtbygda, Fagerhaug og Driva. Driva, Midtbygda og Lønset har skole, Driva og Lønset har egne postnummer mens Lønset i tillegg har egen butikk.

Oppdal kommune har utstrakt interkommunalt samarbeid:

• med Rennebu kommune om Plankontoret, IKT og flere velferdstjenester som forebyggende svangerskapsarbeid, barnevern, legevakt, PPT og NAV inkl. sosiale tjenester.
• Blilyst med Rennebu, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Selbu.
• i Dovrefjellrådet med Dovre, Sunndal, Folldal og Lesja.
• i Gauldalsregionen med Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus om skoleutvikling.

Oppdal kommune har tre menigheter i Den norske kirke: Oppdal menighet^[9], Fagerhaug menighet.^[10] og Lønset menighet.^[11] Det er tre kirkesogn i kommunen: Oppdal kirke betjener største delen av kommunen, mens Lønset kirke betjener Lønset sogn og Fagerhaug kirke betjener Fagerhaug sogn. Kommunen har to frikirkemenigheter, Oppdal Kristne Senter^[12] samt Baptistkirken i Oppdal^[13] med egne forsamlingshus i kommunen. Lokalavisene Opdalingen og OPP har hovedkontor i Oppdal. Opdalingen kom ut første gang 6. juli 1934, dekker kommunene Oppdal og Rennebu, og kommer ut to ganger i uka. OPP kom ut første gang 19. desember 2002, dekker Oppdal og kommer ut en gang i uka. Radio E6^[14] er Oppdals lokalradio og er en del av mediehuset Opp.

Oppdal er netto tilflytningskommune og har økende innbyggertall. Kommunen har flere innvandrerfamilier, dvs familier hvor begge voksne er født utenfor Norge og et økende antall familier hvor en av ektefellene er født utenfor Norge. Befolkningen var på 7001 i 2020.^[15]

Oppdal er knutepunkt for trafikken mellom Sør-Norge og Nord- Norge med togforbindelsen Dovrebanen og for tverrforbindelsen fra Møre og Romsdal med busser som delvis korresponderer med avgangene til Dovrebanen. Den direkte bussforbindelsen mellom Kristiansund og Oslo, med nattruter i begge retninger, ble nedlagt 23. august 2010. Oppdal har også et eget rutebilselskap, Nerskogruta^[16] som blant annet befordrer transporten av skoleelevene fra Oppdals side av Nerskogen. Oppdal har egen småflyplass som eies av Midtnorsk fly og luftsportssenter (MFL), et ideelt selskap som har som formål å eie og drive Fagerhaug flyplass på Nordskogeni Oppdal, og tilrettelegge anlegget for luftsport. MFL eies av Oppdal kommune og brukerklubbene NTH Flyklubb, NTNU Fallskjermklubb, Oppdal Flyklubb og Våningshuset AS.

Kommunen hadde fra "gammelt av" tretten grendaskoler som nå er samlet til fem offentlige barneskoler. I sentrum ligger den klart største, Aune barneskole med ca. 380 elever som dekker sentrumsområdet (Aune), i tillegg til de tidligere kretsene mot nord, Haugen, Stølen og Fagerhaug, samt Bøasæter mot vest. Syv km vest for sentrum ligger Midtbygda skole med ca. 60 elever, en fulldelt skole for de tidligere kretsene Torve og Nerskogen/Vognill. To mil vestover ligger kommunens miste skole, Lønset skole med ca. 30 elever, en tredelt barneskole for tidligere Nerhol, Klevgardane og Storlidalen kretser. Vollan skole, beliggende fire km sør for sentrum, med ca. 80 elever er fulldelt. Ni km sydover ligger Drivdalen skole med ca. 50 elever, en fådelt skole for tidligere Rise, Engan og Drivstua kretser. Fra alle barneskolene samles ungdomsskoleelevene på Oppdal ungdomsskole med ca. 270 elever. I tillegg finnes privatskolen Oppdal kristne grunnskole (OKG) som også har ungdomsskoletrinn. Kommunens ungdom sogner til Oppdal videregående skole (Oppdal vgs)^[17] i Oppdal sentrum.

Oppdalsskolen har tidvis vært gjenstand for opphetet målstrid. Som en av de siste kommunene i Sør-Trøndelag ble nynorsk innført i halvparten av skolekretsene uten vesentlig strid i 1939. Rett etter krigen ble målet innført i de resterende kretsene i 1946, til dels mot overveldende stemmeflertall for bokmål. Etter flere forsøk, ble det i 1954 bindende flertall for bokmål i Vognill som den første skolekretsen, mens den siste ditto var Drivdalen i 1966.

Helsetjenestene i kommunen er fordelt på Oppdal Legesenter, Auna Legesenter^[18], og Oppdal Helsesenter^[19], et sykehjem med 62 sykehjemsplasser drevet av Oppdal kommune. Helsesenteret har utgangspunkt i Opdal sykehjem, ferdig i 1915 med 4 senger, senere Sanitetsforeningens syke- og fødestue. Tjenestene omfatter lege, helsesykepleier, jordmor, fysioterapi, ergoterapi, dialyse, røntgen, sykehjem, base for hjemmetjenester, og psykiatritjenester. I sammenheng med samhandlingsreformen har sykehjemmet også etablert og finansiert driften av et "minisykehus" for 4-5 pasienter som har behov for faglig krevende helsetjenester. Oppdal distriktsmedisinske senter har både Spesialistpoliklinikk og Avdeling for observasjon og etterbehandling her; avdelingen samarbeider med St. Olavs hospital, Orkdal Sjukehus samt Sykehuset Innlandet i Tynset og regnes som en forløper i utviklingen av samhandling i helsevesenet. Spesialisthelsetjenestene øyelege, øre-nese-hals, ortopedi, hudlege, gynekologi, generell kirurgi og psykiatri er lokalisert til Oppdal Legsenter, Dialysesatellitten og røntgeninstituttet er å finne på Oppdal Helsesenter. Den fylkeskommunale tannklinikken^[20] er lokalisert i Statens hus ved Oppdal rådhus. Oppdal har også to private tannklinikker.

Se utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Oppdal kommune

Det er registrert totalt 1344 bedrifter i kommunen. Styrken ved næringslivet er at det har mange ben å stå på, samfunnet er ikke avhengig av en næring slik en del bygder ofte kan være.

Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er kommunens største arbeidsplass (31,5%). Oppdal har fem store næringer i tillegg til offentlig sysselsetting. Industrien er den største næringen med høyest verdiskapning og høyest sysselsetting. Hver 5. arbeidstaker er ansatt i industrien. Skiferbedriften Minera^[23] er Oppdals største industribedrift med over 100 ansatte. Handel er den nest største, tredjeplassen konkurrerer bygg/anlegg og reiseliv om når det gjelder arbeidsplasser, men bygg/anlegg har større verdiskapning. Jordbruket er femte største næring med nesten samme sysselsetting som bygg/anlegg og reiseliv, men med lavere verdiskapning^[24]

For 125 år siden var Oppdal et rent jordbrukssamfunn, der folk produserte nesten alt det de trengte selv. Idag er jordbruket fremdeles en betydelig næring, men flertallet av folket arbeider i andre yrker.

Tallet på antall gårdsbruk i Oppdal har i senere tid gått ned. Industrien har vokst litt, men den største veksten har skjedd i andre næringer som f. eks. helsevesen, handel, tjenesteytende og undervisning.

Oppdal kulturhus ligger ved rådhuset midt i Oppdal sentrum. Kulturhuset åpnet 17. mars 2007, med unntak av svømmebassenget som åpnet 27. juni samme år. Huset inneholder svømmehall, bibliotek, kino, storsal, kunstgalleri, allsal, fritidsklubb, konferanselokaler, kafé og kulturskole. Kommunens tusenårssted er uteområdet ved kulturhuset. Kommunens tusenårstre er plantet på samme område.

Hver høst arrangeres skrekkfilmfestivalen Ramaskrik på kulturhuset. I 2018 ble festivalen rangert som en av de 30 beste genrefilmfestivalene i verden av filmmagasinet MovieMaker Magazine^[25].

Spill og dans, spesielt folkedans og folkemusikk, har lange tradisjoner i Oppdal.

Songraut er en gammel tradisjonsrett som brukes i selskap og til fest.

Oppdal er mest kjent for et av Norges største alpinanlegg og er blitt omtalt som Norges største alpine skiområde. Bygda har i alt fire skiheisanlegg, Vangslia, Hovden, Stølen og Ådalen, med utallige muligheter. Det har vært arrangert verdenscuprenn i slalåm, storslalåm og super-G i bygda. Oppdal er også et yndet utgangspunkt for fjellturer til Trollheimen, Snøhetta, Hornet, Blåhøa, Blåøret og Orkelhøa. Sommerstid kan man oppleve rafting i Driva, hanggliding eller ridning.

Oppdal curlingklubb er Norges eldste (stiftet 1954). Oppdal curlingklubb har blitt Norges største curlingklubb med ca. 60 ungdommer i 9-20-årsalderen. Klubben har også en bedriftsserie der 60 lag fra Oppdal og omegn spiller i fire divisjoner. I nyere tid har flere spillere med bakgrunn fra Oppdal curlingklubb gjort seg gjeldende på landslagsnivå.^{[trenger referanse]}

Oppdal bygdemuseum ligger sentralt i Oppdal. Museet har 30 bygninger som viser hvordan gårdsmiljøet var fra slutten av 1500-tallet til midten av 1900-tallet. Man kan se våningshus, fjøs, stabbur, badstue, smie og jaktbu. Museet inneholder også skimuseum, skolemuseum, telemuseum og en samling med jakt- og fangstredskaper.

Oppdal historielag (grunnlagt 1979) er særs aktiv med å gi ut lokalhistorie. Det gir ut årlige årboka Bøgda vår.

• Lindesberg (Sverige)
• Aabybro (Danmark)
• Kuusankosi (Finland)

• Offisielt nettsted
• (en) Oppdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Oppdal» i Store norske leksikon
• (no) www.oppdal.com – Oppdals offisielle reiselivsside
• (no) OPP.no – Lokalavis
• (no) Kultur i Oppdal på kart fra Kulturnett.no