Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.
Namsskogan ligger i Namdalen og er omgitt av fjell i øst og vest. Det høyeste punktet i kommunen er Gisen, 1167 moh, på grensa mot Røyrvik i øst. Namsen renner gjennom kommunen og går nesten parallelt med E6.
Namsskogan ligger på Grongfeltet som medfører at det er forekomster av malm, og som har gitt gruvedrift i Skorovas.
Kommunen har valgt å markedsføre seg med slagordet «toppen i namdalen!». Og det blir utgitt et lokal-blad, «Namsin», ca. 9 ganger i året.
95 % av befolkningen i Namsskogan er medlemmer i Den norske kirke. Det er den høyeste andelen blant landets kommuner.[5] Landsgjennomsnittet er 73,8 %.
Ifølge eldre samer kalles elven Namsen på samisk Laakese, i sammensetninger Laakes-, kjent fra 1880-årene, bl.a. Laakesvuemie, Namsskogan.
Vinteren 2003 fikk odaværende ordfører Knut Berger mye oppmerksomhet i media da han uttalte at han syntes folk så for mye på TV[6], og at han gjerne kunne tenkt seg å lage en TV-lov for kommunen.
Dagens Namsskogan kommune var i starten et kapellsogn av Grongherred. Trones kapellsogn hadde rundt 1900, ca. 596 innbyggere.
Den 13. mars1919, ble det flertall i Grong herredstyre enig om å sette ned en delingskomite, grunnen til dette var blant annet avstanden. Representantene for Trones kapellsogn hadde 7mils reise hver vei når herredstyret ble avviklet, og her fantes det ikke noe vei, så på sommer halvåret måtte de gå gjennom myr og vanskelig terreng, og på vinterhalvåret ble skiene tatt i bruk, så reisen tok ofte 3-4 dager hver vei. En annen grunn var at det også ganske ofte var forskjellige interesser fra de forskjellige kapellsognene.
Folkebestanden i Trones kapellsogn var liten, og dette var man også oppmerksom på før delingen, men man var sikker på at befolkningen ville stige med byggingen av Nordlandsbanen, og når det ble drift i Gjersvik og Skorovas Gruber. I tillegg var formue og inntekt større her enn i mange andre herreder i fylket, for Trones kapellsogn var gjennomsnittsformuen for 1916–1921 5687 kroner og inntekten 686 kroner.
Den 13. februar1922 ble delingskomiteens forslag lagt fram. Representantene fra Trones kapellsogn stemte mot, men forslaget gikk gjennom, og fra 1. januar1923 ble Trones kapellsogn eget herred, ved navnet Namsskogan herred.
Første valg og herredstyremøte
Namsskogans første budsjett (1923)
Postens navn
Kroner
Ligningsvesenet
250
Lokale og valg
100
Lendsmandens løn
20
Prestens skyds/ophold
500
Renter
150
Lokale/diett legen
200
K.S.K og B.F.A
1000
Løn til Dyrlegen
100
Div. lønninger
300
Jernbanebidrag
1400
Kirken
150
Sognestuen
200
Geistlige tj. menn
150
Skyds m.m.
150
Folkeboksamlingen
50
Forskjelligt
500
Fylkesrep. skatt
16.120
Det første valget i Namsskogan ble holdt på Finvolden gård den 14. mars1923, på dette møtet ble også Namsskogan delt i 5 ligningskretser, 1. krets: fra Lassemo til og med Trones, 2. krets: Flaatedal til og med Fossmo og Brekka, 3 krets: Bjørhusdal med Namstad, 4. krets: Findvollan til og med Sandmo, og 5. krets: Haabnes til fylkesgrensa. Disse kretsene gjaldt også for fattigvesenet.
Det første herredstyremøtet for Namsskogan ble avholdt 19. mars1923 på «stedet Trones». På dette møtet ble det valgt formanskap, ordfører ligningsnevnd, overligningsnevnd, og medlemmer til forskjellige styrer og råd, blant annet skolestyre, fattigstyre, skogoppsyn, skogbrandmenn.
På dette møtet ble også det første budsjettet for kommunen satt opp. Første post var fattigvesen, her var sluttsummen 5800kr, skolevesenet ble først opp med utgift/inntekt på 7450kr, vegvesenet fikk 1400kr, og posten til kommunevesenet var på kroner 16 120. (Se tabell)
Vegbygging
Saker om vegbygging dominerte sakslistene til kommunestyret i 1920-årene. I 1923 var det vegforbindelse både nordover og sørover, og Nordlandsvegen ble åpnet 6. august1924, men lokale veger var det dårlig med. Under byggingen av siste fase av vegstrekningen Trones – Nordlandsgrensen, ble det misnøye ved arbeids-tildelingen, og bygdas folk mente at vegoppsynsmannen tok inn fremmede folk framfor bygdas egne. Det er usikkert om det ble gjort noe med dette, men etter hvert begynte byggingen av lokale veger, og det ble mest sannsynlig en lettere arbeidssituasjon.
I 1926 blir rekkefølgen av vegbyggingsprosjekter innenfor kommunen drøftet, og kommunestyret mente at utbyggingen burde skje i følgende rekkefølge:
veg til Bindalsgrensen, da dette ble sett på som et ledd i vegstrekningen Skorstad – Namsskogan stasjon/Brekkvasselv stasjon, med bru over Namsen ved Bjørhusdal, eller veg langs nordsiden av Namsen til Namsskogan stasjon.
ønske om å utbedre vegstrekningen Brekkvasselv – Gjersvik.
Her så man på bru og veiforbindelse på følgende strekninger:
Lindsetmo – Nordlandsvegen
Såndåmå – Nyrud
Bjørhusdal – Namsskogan stasjon
Granheim – Brekka, med fortsettelse av vegen om Kvilåsen, og videre til Trones
Strompedal – Lindsetmo
Kjelmyrfoss – Nessan, med bru over Namsen
I 1950-årene kom det store endringer i det lokale vegnettet. Skogfirmaer bygde ut veiene til skogsbilveger, og nye veier ble bygd i forbindelse med kraftutbygging.
Først etter krigen, i 1945, sto bruen over Namsen ved Lassemo ferdig. I 1951 sto bru over Namsen ved Lindsetmoen klar, i 1954 ved Bjørnstad, og i 1960, da det ble bygget ut bru over Namsen ved Bjørhusdalen. Det siste veg-prosjektet med betydning er bru over jernbaneovergangen ved Flåtådal (1997).
Da Stortinget i 1923 vedtok at det skulle bygges Nordlandsbane, gjaldt ikke dette i første omgang Namsskogan, men jernbaneanlegg skulle vise seg å få stor innvirkning på kommunen. I 1926 ble planene for strekningen Grong – Nordlandsgrensa vedtatt av Stortinget, og i 1927 var det 470 mann som jobbet på strekningen Grong – Mosjøen, og senere var det opptil 1500 mann som jobbet i sommerhalvåret.
Byggingen av jernbanen startet i 1932, men allerede i 1931 forelå det flere søknader om bevilling til kafé og hotelldrift, noe som tydet på at man ventet innrykk.
Skorovas og gruvedrift
Fra århundreskiftet og frem til 1940 ble det drevet undersøkelser i Skorovasområdet som etterlot kishauger, åpne stoller og blotninger i kisforekomsten. Driften på svovelkis ved Skorovas Gruber startet i 1952 og fortsatte frem til 1984.