Inge Krokann
Født		19. aug. 1893 Oppdal (Søndre Trondhjems amt)
Død		27. sep. 1962 (69 år) Gausdal (Oppland)
Beskjeftigelse		Skribent, forteller
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Doblougprisen (1954) Gyldendals legat (1942)
Inge Krokann på Commons

Inge Krokann (født 19. august 1893 i Oppdal, død 27. desember 1962 i Gausdal) var en norsk forfatter.

Krokann arbeidet som lærer inntil 1922, da han måtte trekke seg tilbake på grunn av sykdom. Han ble i 1938 medlem av Den norske Forfatterforeningens litterære råd. Fra 1945 mottok Krokann statens kunstnerlønn. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1954. Fra 1954 fikk han også Gyldendals æresgasje.

Han skrev for det meste på nynorsk, med sterke innslag av oppdalsdialekt. Krokann er i ettertiden kanskje best kjent for romanen I Dovre-sno (1929), første bind i romansyklusen om Lo-ætta (fortsatt i Gjenom fonna (1931), På linfeksing (1934) og Under himmelteiknet (1941)). Han lanserte uttrykket «hamskiftet», om overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning i jordbruket.

• I Dovre-sno, Gyldendal, 1929.
• Gjenom fonna, 2 bd., Gyldendal, 1931.
• Olav Aukrust, Noregs ungdomslag og studentmållaget, 1933.
• På linfeksing, Gyldendal, 1934.
• Blodrøter, Gyldendal, 1936.
• Då bøndene reiste seg, Gyldendal, 1937.
• Under himmelteiknet, Gyldendal, 1941
• Det store hamskiftet i bondesamfunnet, Samlaget, 1942.
• Dikt, Gyldendal, 1947.
• Ut av skuggen, Gyldendal, 1949.
• Gravlagt av lynet, Gyldendal, 1952.
• Oppdal, bøgda mi, Tanum, 1952.

• Gyldendals legat 1942
• Melsom-prisen 1942 (sammen med Ragnvald Vaage)
• Doblougprisen 1954

• Trondheim folkebibliotek om Inge Krokann
• Digitaliserte bøker av Krokann hos Nasjonalbiblioteket.