1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. Det etterfulgte 1941 og ble etterfulgt av 1943.

• 1. januar –
  • 26 regjeringer, inkludert den norske eksilregjeringen i Storbritannia, undertegner United Nations Declaration der de forplikter seg til å kaste sine fulle ressurser inn i kampen mot aksemaktene. De 26 signatorstatene utgjør det som senere vanligvis omtales som «de allierte».
  • I Norge formulerer NKP sin nye motstandspolitikk med «aktiv motstand», dvs. sabotasje og partisankrig.
• 2. januar – Japanske styrker erobrer Manila.
• 6. januar – Pan American Airlines blir det første kommersielle flyselskap som flyr jorden rundt.
• 11. januar –
  • Japan erklærer Nederland krig og landsetter styrker på Nederlandsk Borneo.
  • Japanske styrker erobrer Kuala Lumpur.
• 13. januar – Henry Ford tar ut patent på en «plastbil» som er 30 % lettere enn en vanlig bil.
• 15. januar – Under en konferanse i Rio de Janeiro beslutter alle amerikanske land å erklære krig mot aksemaktene.
• 20. januar –
  • Wannsee-konferansen: Tyske myndigheter planlegger «den endelige løsning», utryddelsen av Europas jøder.
  • I Norge kunngjør nazimyndighetene at alle norske jøders pass skal stemples «J».
• 25. januar – Thailand erklærer USA og Storbritannia krig.
• 26. januar – De første amerikanske styrkene når Europa og går i land i Nord-Irland.^[1]
• 28. januar – Pansergruppe Afrika under ledelse av Rommel erobrer Benghazi.

• 1. februar –
  • I Norge blir Vidkun Quisling ved den såkalte Statsakten på Akershus festning innsatt som ministerpresident for en «regjering» godkjent av de tyske okkupantene.
  • I Norge saboteres Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen i Oslo.
• 5. februar – I Norge vedtar Quisling-regjeringen lov om nasjonal ungdomstjeneste og lov om Norges lærersamband.
• 6. februar – I Storbritannia blir Wilhelm von Tangen Hansteen sjef for Norges nyopprettede Forsvarets Overkommando.
• 9. februar –
  • Amerikanske militærledere har det første formelle møtet angående landets strategi i krigen.
  • Sommertid blir innført i USA.
• 11. februar – Japanske styrker erobrer det viktige høydedraget Bukit Timah på Singapore og er ett skritt nærmere å få kontroll over øya.
• 12. februar – Quisling møter Hitler.
• 15. februar – Japanske styrker erobrer Singapore.
• 19. februar – Omkring 150 japanske krigsfly angriper Darwin, Australia.
• 20. februar – I Norge undertegner 12 000 av landets 14 000 lærere en erklæring der de nekter å medvirke til den nazifiseringen av landets ungdom Quisling-regjeringens lover av 5. februar la opp til.
• 22. februar –
  • I Ålesund slår Gestapo til mot englandsfarten, etter at en eksportorganisasjon er infiltrert av Rinnanbanden. 50 arresteres.
  • Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt beordrer general Douglas MacArthur ut av Filippinene idet det amerikanske forsvaret kollapser.
• 24. februar – I Norge nedlegger landets biskoper sine embeter og nekter å «medvirke i en administrasjon som ... uten spor av kirkelig grunn krenker menigheten og endog legger urett til vold».
• 26. februar – Det blir forbudt å bruke rød topplue i Norge.
• 27. februar – USS «Langley», USAs første hangarskip, blir senket av japanske krigsfly.

• 5. mars – Foreldreaksjon mot Quisling-regjeringens ungdomstjeneste i Norge. Kirkedeaprtementet mottar omkring 250 000 protestbrev.
• 8. mars – De siste nederlandske styrkene i Indonesia kapitulerer for japanerne.
  • Japanske styrker erobrer Rangoon, Burma.
• 13. mars – Quisling gjeninnfører den såkalte «jødeparagrafen», avsnittet i Grunnlovens paragraf 2 som forbød jøder adgang til riket (avskaffet 21. juli 1851).
• 14. mars – I Norge forbys offentlige dansetilstelninger.
• 15. mars – Kystruteskipet DS «Galtesund» kapres av folk fra Kompani Linge utenfor Jøssingfjord og føres til Skottland.
• 20. mars – I Norge arresteres 1100 lærere for å ha nektet å la seg innrullere i Norges lærersamband.
• 21. mars – I USA blir 110 000 japansk-amerikanske borgere internert i fangeleirer.
• 23. mars – Japanske styrker erobrer Andamene i Indiahavet.
• 26. mars – De første kvinnelige fangene ankommer Auschwitz.
• 27. mars – Britiske styrker angriper ubåtbasen i St. Nazaire, Frankrike.

• 3. april – Japanske styrker går til storangrep på amerikanske og filippinske styrker på Bataan.
• 4. april – Det tyske luftvåpen innleder en bombeoffensiv mot Leningrad, ved å bombe skip og havneanlegg i byen.
• 5. april – Dagen var 1. påskedag, og flertallet av prestene i Den norske kirke la ned sitt embete i protest mot den tyske okkupasjonsmakten.
• 8. april – Beleiringen av Leningrad – Sovjetiske styrker opprettet en etterlengtet toglinje til Leningrad.
• 9. april – De siste amerikanske og filippinske styrkene på Bataan kapitulerer for japanerne.
• 15. april – I Norge sendes omkring 500 lærere på tvangsarbeid i Kirkenes.
• 18. april –
  • Første Amerikanske bombeangrep mot Japansk fastland, det såkalte «Doolittle-raidet».
  • Pierre Laval blir statsminister i Frankrike.
• 23. april – Baedeker-raidene: Tyskland innleder en serie bombeangrep mot historiske byer i England.
• 30. april –
  • I Telavåg i Norge brennes og sprenges etter skuddveksling mellom Gestapo og to menn fra Kompani Linge. Alle mannlige innbyggere mellom 16 og 60 sendes i konsentrasjonsleir. Kvinner, barn og eldre interneres.
  • I Norge henrettes 18 av englandsfarerne som ble arrestert i Ålesund 22. februar ved Trandumskogen.

• 4. mai – Thamshavnbanens transformatorstasjon på Bårdshaug sprenges – den første sabotasjeaksjonen på norsk jord godkjent av den norske eksilregjeringen i London.
• 5. mai – Britiske styrker går i land i Vichy-fransk Madagaskar.
• 13. mai – I Norge iverksetter de tyske okkupantene tvangsutskrivning av arbeidskraft til tysk anleggsvirksomhet.
• 14. mai – To skip som fører norske tropper fra Storbritannia til Svalbard senkes av tyske fly. De overlevende redder seg over isen til Barentsburg.
• 21. mai – I Norge henrettes 15 englandsfarere fra Jæren ved Trandumskogen.
• 31. mai – Reinhard Heydrich likvideres av tsjekkoslovakisk motstandsbevegelse.

• 10. juni – Tyske styrker utsletter landsbyen Lidice i Tsjekkoslovakia som hevn etter likvideringen av Heydrich. 198 menn drepes, 282 kvinner og barn sendes i konsentrasjonsleirer.
• 3. juni – Slaget ved Midway innledes.
• 5. juni – Japanske styrker erobrer Attu i Aleutene, Alaska.
• 6. juni – Slaget ved Midway: Amerikansk seier ved Midway får avgjørende betydning for krigen i Stillehavet.
• 21. juni – Tyske styrker erobrer britenes siste brohode i Libya, havenbyen Tobruk.

• 7. juli – Japanske styrker går i land på Guadalcanal.
• 18. juli – Verdens første jetdrevne operative jagerfly, Messerschmitt Me 262 tok til vingene.
• 19. juli – Roma bombes av de allierte for første gang.
• 21. juli – Japanske styrker går i land i Ny-Guinea.
• 22. juli – Den systematiske deporteringen av jøder fra ghettoen i Wazawa starter.
• 26. juli – I Norge kunngjøres det i kirkene at Den norske kirken har brutt med Quisling-staten og heretter står under ledelse av Den midlertidige kirkeledelse.
• 2. september – britiske styrker stanser de aksemaktenes framrykking mot Alexandria i det første slaget om El Alamein.
• 6. september – Etter en trefning mellom tyske soldater om menn fra Kompani Linge ved Majavatn i Norge iverksettes omfattende arrestasjoner i Helgeland. Motstandsbevegelsen i området rives opp.
• 13. september – tyske styrker innleder beleiringen av Stalingrad.
• 25. september – Bombingen av Victoria terrasse: Gestapo-hovedkvarteret Victoria terrasse i Oslo bombes. Fire sivile omkommer.

• 6. oktober – I Norge erklærer tyskerne unntakstilstand i Trøndelag og deler av Nordland. Alle mannlige jøder og et hundretalls andre blir arrestert. Under unntakstilstanden henrettes ti sivile gisler og 24 fanger ved Falstad fangeleir.
• 12. oktober – I Norge innfører Josef Terboven dødsstraff for en rekke forhold, bla å forlate landet uten tillatelse eller lese illegale aviser.
• 16. oktober – Bombay, India rammes av en tornado. omkring 40 000 omkommer.
• 24. oktober – I Norge vedtar Quisling-regjeringen en lov om ekspropriasjon av alle jøders eiendom.
• 26. oktober – Alle mannlige jøder i Norge arresteres etter ordre fra de tyske okkupantene.
• 4. november – Britisk seier ved El Alamein. De tyske og italienske styrkene drives på retrett vestover.
• 8. november – Operasjon Torch: Allierte styrker går i land i det Vichy-kontrollerte Fransk Nord-Afrika.
• 10. november – Tyskland og Italia trekker sine styrker ut av Egypt.
• 11. november – Tyskland okkuperer Sør-Frankrike, som hittil har vært styrt av det tysk-vennlige Vichy-regimet.
• 13. november – Britiske styrker erobrer igjen Tobruk i Libya.
• 19. november – Operasjon Uranus: Sovjetiske styrker starter motangrepet mot de tyske styrkene som beleirer Stalingrad.
• 20. november – Vemork-aksjonen: To glidefly med britiske kommandosoldater som skal sprenge tungtvannsanlegget på Vemork styrter i Rogaland. De 23 overlevende henrettes, noen etter langvarig tortur.
• 24. november – I Norge arresteres alle jødiske kvinner og barn.
• 26. november – Holocaust i Norge: Om lag 530 norske jøder ble deportert fra Oslo havn med DS «Donau».
• 2. desember – I Chicago lykkes Enrico Fermi i å frambringe en kjedereaksjon i verdens første kjernefysiske reaktor.
• 4. desember – Napoli bombes av amerikanske fly.
• 6. desember – I kirkene i Norge leses det opp et hyrdebrev med protest mot behandlingen av jødene.
• 7. desember – I Norge ruller Gestapo opp Milorg på Sørlandet. Omkring 500 arresteres, omkring 50 blir drept, henrettet eller omkommer senere i konsentrasjonsleirer.
• 13. desember – Tyske unnsettelsesstyrker mislykkes i å bryte den sovjetiske omringingen av den tyske 6. armé ved Stalingrad.

• Nelson Mandela melder seg inn i African National Congress.
• Mahatma Gandhi krever uavhengighet og øyeblikkelig britisk tilbaketrekking ut av India.
• Holocaust: Over hele Europa starter transporten av jøder til tilintelsesgjøringsleirer.
• Holocaust: Likvidasjonen av den jødiske ghettoen i Kraków.
• Andre verdenskrig: Einar Gerhardsen begynner sitt opphold i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han sitter frem til 1944.

• 1. – Alassane Ouattara, ivoriansk president
• 2. – Jens Petter Ekornes, norsk forretningsmann (d. 2008)
• 3. – Nils-Tore Andersen, norsk generalsekretær i Misjonsalliansen og leder for Kirkerådet
• 3. – John Thaw, britisk skuespiller (d. 2002)
• 3. – Harald Gundhus, norsk jazzmusiker og programleder (d. 2007)
• 6. – Bernd Neumann, tysk politiker
• 8. – Junichiro Koizumi, japansk statsminister
• 8. – Stephen Hawking, britisk fysiker (d. 2018)
• 10. – Thore Hansen, norsk forfatter og illustratør
• 10. – Bjørn Stendahl, norsk arkitekt og jazzhistoriker (d. 2024)
• 16. – Clarence Clemons, amerikansk musiker (d. 2011)
• 17. – Muhammad Ali, amerikansk bokser (d. 2016)
• 17. – Ulf Grahn, svensk komponist
• 22. – Steinar Maribo, norsk politiker
• 23. – Salim Ahmed Salim, tanzaniansk statsminister og diplomat
• 24. – Olav Nilsen, norsk fotballspiller (d. 2021)
• 24. – Vivian Zahl Olsen, norsk illustratør
• 25. – Eusébio, portugisisk fotballspiller (d. 2014)
• 30. – Kåre Gjønnes, norsk landbruksminister (d. 2021)
• 31. – Mette Newth, norsk forfatter

• 1. – Terry Jones, britisk komiker (d. 2020)
• 2. – Trygve Bornø, norsk fotballspiller (d. 2024)
• 12. – Ehud Barak, israelsk statsminister
• 13. – Peter Tork, amerikansk musiker og skuespiller (d. 2019)
• 13. – Carol Lynley, amerikansk skuespiller (d. 2019)
• 14. – Michael Bloomberg, amerikansk forretningsmann
• 14. – Arne Ruste, norsk forfatter
• 15. – Glyn Johns, britisk plateprodusent
• 16. – Kim Jong-il, nordkoreansk statsoverhode (d. 2011)
• 21. – Anders C. Sjaastad, norsk forsvarsminister
• 21. – Margarethe von Trotta, tysk regissør
• 24. – Joe Lieberman, amerikansk senator (d. 2024)
• 26. – Leif Aage Hagen, norsk forretningsmann (d. 2020)
• 26. – Lennart Åberg, svensk jazzmusiker (d. 2021)
• 27. – Wilhelm von Boddien, tysk forretningsmann
• 28. – Brian Jones, britisk musiker (The Rolling Stones) (d. 1969)
• 28. – Alf Ivar Samuelsen, norsk politiker (d. 2014)

• 1. – Louis V. Gerstner jr., amerikansk forretningsmann
• 1. – Harald Kujat, tysk general
• 2. – Lou Reed, amerikansk musiker (d. 2013)
• 2. – John Irving, amerikansk forfatter
• 6. – Terje Knudsen, norsk politiker (d. 2017)
• 7. – Michael Eisner, amerikansk forretningsmann
• 7. – Ivar Eriksen, norsk skøyteløper
• 9. – John Cale, britisk musiker
• 10. – Einar Steensnæs, norsk politiker og statsråd
• 12. – Karin Lian, norsk politiker
• 12. – Ratko Mladić, serbisk offiser
• 13. – Nisse Sandström, svensk jazzmusiker (d. 2021)
• 15. – Aslam Ahsan, norsk-pakistansk politiker
• 19. – José Serra, brasiliansk politiker
• 21. – Ali Abdullah Saleh, jemenittisk president (d. 2017)
• 24. – Margarethe Cammermeyer, amerikansk offiser og aktivist for homofiles rettigheter
• 24. – Eva Leivseth, norsk lokalpolitiker
• 25. – Aretha Franklin, amerikansk sangerinne (d. 2018)
• 26. – Nils Nordberg, norsk forfatter
• 27. – Michael York, britisk skuespiller
• 28. – Neil Kinnock, britisk politiker
• 28. – Conrad Schumann, tysk flyktning (d. 1998)
• 28. – Pål Tyldum, norsk langrennsløper
• 31. – Dan Graham, amerikansk kunstner (d. 2022)

• 2. – Leon Russell, amerikansk musiker (d. 2016)
• 5. – Pascal Couchepin, sveitsisk innenriksminister
• 6. – Barry Levinson, amerikansk regissør
• 10. – Ian Callaghan, engelsk fotballspiller
• 12. – Jacob Zuma, sørafrikansk president
• 14. – Valerij Brumel, sovjetisk friidrettsutøver (d. 2003)
• 21. – Jon Mostad, norsk kunstner og komponist
• 22. – Egil «Drillo» Olsen, norsk fotballspiller og landslagstrener
• 23. – Arnulf Kolstad, norsk professor i sosialpsykologi (d. 2020)
• 23. – Sandra Dee, amerikansk skuespillerinne og sangerinne (d. 2005)
• 24. – Barbra Streisand, amerikansk skuespiller og sangartist
• 29. – Galina Kulakova, sovjetisk langrennsløper

• 2. – Jacques Rogge, belgisk president i IOK (d. 2021)
• 3. – Věra Čáslavská, tsjekkoslovakisk turner (d. 2016)
• 5. – Kari Grossmann, norsk forfatter og illustratør
• 6. – Svein-Erik Stiansen, norsk skøyteløper
• 12. – Ian Dury, britisk musiker (d. 2000)
• 15. – Jusuf Kalla, indonesisk visepresident
• 18. – Nobby Stiles, engelsk fotballspiller (d. 2020)
• 24. – Mary Willis Walker, amerikansk forfatter
• 31. – Olav Skjevesland, norsk biskop (d. 2019)

• 2. – Muammar al-Gaddafi, libysk statsleder (d. 2011)
• 3. – Curtis Mayfield, amerikansk musiker (d. 1999)
• 4. – Terje Johanssen, norsk lyriker (d. 2005)
• 5. – Teodoro Obiang Nguema Mbasogo, ekvatorialguineansk president
• 6. – Norberto Rivera Carrera, mexicansk kardinal
• 8. – Doug Mountjoy, walisisk snookerspiller
• 11. – Per Willy Guttormsen, norsk skøyteløper
• 15. – Peter Norman, australsk friidrettsutøver (d. 2006)
• 17. – Mohamed ElBaradei, egyptisk generaldirektør i IAEA og nobelprisvinner (fred)
• 17. – Torgrim Sollid, norsk musiker
• 18. – Thabo Mbeki, sørafrikansk president
• 18. – Paul McCartney, britisk musiker (The Beatles)
• 18. – Roger Ebert, amerikansk forfatter (d. 2013)
• 22. – Laila Freivalds, svensk statsråd
• 26. – Gilberto Gil, brasiliansk musiker og statsråd
• 28. – Chris Hani, sørafrikansk politiker (d. 1993)

• 2. – Vicente Fox, mexicansk president
• 3. – Gunilla Bergström, svensk forfatter og illustratør (d. 2021)
• 5. – Roald Bergsaker, norsk fylkesordfører
• 7. – Michael Ogio, papuansk generalguvernør (d. 2017)
• 10. – Ronnie James Dio, amerikansk musiker (d. 2010)
• 13. – Harrison Ford, amerikansk skuespiller
• 13. – Sigrid Sundby, norsk skøyteløper (d. 1977)
• 14. – Javier Solana, spansk politiker
• 16. – Jens Ulltveit-Moe, norsk skipsreder
• 24. – Bengt Johansson, svensk håndballspiller og trener (d. 2022)
• 31. – Triztán Vindtorn, norsk lyriker (d. 2009)

• 1. – Jerry García, amerikansk musiker (d. 1995)
• 2. – Isabel Allende, chilensk forfatter
• 4. – Don S. Davis, amerikansk skuespiller (d. 2008)
• 7. – Sverre Bagge, norsk historiker
• 11. – Åsa Rytter Evensen, norsk lege (d. 2015)
• 11. – Tove Kari Viken, norsk politiker (d. 2016)
• 12. – Martin Seligman, amerikansk psykolog
• 15. – Friede Springer, tysk forlegger
• 20. – Isaac Hayes, amerikansk musiker (d. 2008)
• 22. – Finn Fuglestad, norsk historiker
• 28. – Sigurd Manneråk, norsk politiker (d. 2003)
• 28. – Ali Podrimja, kosovoalbansk lyriker (d. 2012)
• 28. – José Eduardo dos Santos, angolansk president (d. 2022)
• 28. – Jorge Liberato Urosa Savino, venezuelansk kardinal (d. 2021)
• 29. – Gottfried John, tysk skuespiller (d. 2014)

• 9. – Ulf Guttormsen, norsk politiker
• 13. – Bjørg Hope Galtung, norsk politiker
• 14. – Oliver Lake, amerikansk jazzmusiker
• 15. – Wen Jiabao, kinesisk statsminister
• 18. – Wolfgang Schäuble, tysk politiker (d. 2023)
• 24. – Leif Lund, norsk politiker (d. 2004)
• 25. – Ragnar Pedersen, norsk forfatter og illustratør (d. 2007)
• 27. – Dith Pran, kambodsjansk journalist (d. 2008)

• 1. – Øystein Noreng, norsk professor i petroleumsøkonomi
• 4. – Jóhanna Sigurðardóttir, islandsk statsminister
• 14. – Péter Nádas, ungarsk forfatter
• 19. – Péter Medgyessy, ungarsk statsminister
• 21. – Elvin Bishop, amerikansk politiker
• 22. – Christian av Rosenborg, dansk kongelig (d. 2013)
• 23. – Michael Crichton, amerikansk forfatter og filmprodusent (d. 2008)
• 26. – Bob Hoskins, amerikansk skuespiller (d. 2014)
• 27. – Philip Catherine, belgisk jazzmusiker
• 27. – Jostein W. Rovik, norsk ordfører
• 28. – Kees Verkerk, nederlandsk skøyteløper
• 31. – David Ogden Stiers, amerikansk skuespiller og musiker (d. 2018)

• 6. – Tora Aasland, norsk politiker
• 6. – Tove Tandberg Krafft, norsk kunstner
• 8. – Atle Austestad, norsk forfatter (d. 1996)
• 8. – Sandro Mazzola, italiensk fotballspiller
• 9. – Jostein Sæbøe, norsk forfatter
• 10. – Hans-Rudolf Merz, sveitsisk finansminister
• 11. – Charles Konan Banny, ivoriansk statsminister (d. 2021)
• 12. – Sissel Lie, norsk forfatter
• 13. – Bente Bakke, norsk politiker
• 14. – Are Næss, norsk politiker (d. 2024)
• 14. – Arne Torp, norsk førsteamanuensis
• 15. – Ivar Østberg, norsk politiker
• 16. – Geir Børresen, norsk skuespiller og musiker (d. 2022)
• 17. – Martin Scorsese, amerikansk regissør
• 19. – Calvin Klein, amerikansk klesdesigner
• 19. – Berit Kvæven, norsk politiker
• 20. – Joe Biden, amerikansk president
• 21. – Heidemarie Wieczorek-Zeul, tysk politiker og statsråd
• 23. – Sigrun Sæbø Kapsberger, norsk maler og illustratør (d. 2017)
• 24. – Earl Krugel, amerikansk terrorist (d. 2005)
• 26. – Jan Stenerud, norsk-amerikansk spiller i amerikansk fotball
• 27. – Jimi Hendrix, amerikansk musiker (d. 1970)
• 28. – Bo Johansson, svensk fotballspiller og trener

• 3. – Alice Schwarzer, tysk forfatter
• 6. – Peter Handke, østerriksk forfatter
• 6. – Herbjørg Wassmo, norsk forfatter
• 9. – Billy Bremner, skotsk fotballspiller (d. 1997)
• 11. – Trond Ali Linstad, norsk lege og muslim
• 13. – Arne Treholt, norsk politiker og spiondømt (d. 2023)
• 13. – Ludwig-Holger Pfahls, tysk politiker
• 15. – Kathleen Blanco, amerikansk guvernør (d. 2019)
• 17. – Paul Butterfield, amerikansk musiker (d. 1987)
• 19. – Rolf Furuli, norsk konsulent
• 19. – Brit Hoel, norsk politiker
• 19. – Milan Milutinović, serbisk president (d. 2023)
• 20. – Jean-Claude Trichet, fransk president i Den europeiske sentralbank
• 21. – Hu Jintao, kinesisk politiker
• 21. – Odd Martinsen, norsk langrennsløper
• 23. – Quentin Bryce, australsk generalguvernør
• 26. – Gray Davis, amerikansk guvernør
• 29. – Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga, honduransk kardinal
• 30. – Michael Nesmith, amerikansk musiker og skuespiller (d. 2021)

• 8. januar – Catharinus Elling, norsk komponist (f. 1858)
• 23. februar – Stefan Zweig, østerriksk forfatter (f. 1881)
• 2. mars – Charlie Christian, amerikansk jazzmusiker (f. 1916)
• 30. juli – Jimmy Blanton, amerikansk jazzmusiker (f. 1918)
• 25. oktober – Gulbrand Lunde, norsk nazist (f. 1901)
• 19. desember – Carl Gustav Fleischer, norsk offiser (f. 1883)

• Bing Crosby – White Christmas (Irving Berlin)

• Karen Blixen – Vintereventyr
• Albert Camus – L'etranger (Den fremmede)
• Agatha Christie – Five Little Pigs (Fem små griser)
• Agatha Christie – The Body in the Library (Liket i biblioteket)
• Agatha Christie – The Moving Finger (Mord pr. korrespondanse)
• Robert Musil – Der Mann ohne Eigenschaften (Mannen uten egenskaper) tredje bind, posthumt
• Bernhard Borge – De dødes tjern

• Fysikk – Ingen pris ble utdelt
• Kjemi – Ingen pris ble utdelt
• Medisin – Ingen pris ble utdelt
• Litteratur – Ingen pris ble utdelt
• Fred – Ingen pris ble utdelt