PROFILPELAJAR.COM

Hattfjelldal kommune; Aarborten tjïelte
Land	Norge
Fylke	Nordland
Status	kommune
Innbyggernavn	hattfjelldaling
Grunnlagt	1862
Adm. senter	Hattfjelldal
Areal; – Totalt; – Land; – Vann	; 2 684,32 km²; 2 411,13 km²; 273,19 km²
Befolkning	1 278 (2023)
Bef.tetthet	0,53 innb./km²
Antall husholdninger	602
Kommunenr.	1826
Målform	Nøytral
Høyeste topp	Kvigtinden (1699,3 moh.)
Nettside	nettside
	Politikk
Ordfører	Sølvi Andersen (Ap) (2023)
	Befolkningsutvikling 1951–2010
	; Hattfjelldal; 65°32′51″N 14°08′04″Ø
	Hattfjelldal på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Hattfjelldal (sørsamisk: Aarborte)^[5] er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Hemnes, i vest mot Grane og Vefsn, og i sør mot Røyrvik kommune i Trøndelag. I øst ligger Sverige (kommunene Storuman og Vilhelmina i Västerbottens län). Hattfjelldal ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk 1. juli 2017.

Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal, som har 522 innbyggere per 1. januar 2023. Her ligger også Sameskolen, som gir opplæring i sørsamisk språk. Skogbruk og landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Den største industribedriften er sponplatefabrikken Arbor. Kommunen har riksveiforbindelse til Sverige og til Trofors.

Geografi

Store deler av kommunen består av skog- og fjellområder. Kommunen har fått navn etter fjellet Hatten. Størsteparten av Norges nest største innsjø, Røssvatnet, ligger i kommunen. Andre innsjøer er Krutvatnet, Elsvatnet, Daningen og Unkervatnet

Verneområder

Geologi

Berggrunnen tilhører Seve-Köli-komplekset i Sverige, som består av to grupper av skifre hvorav den underste fører marmor (Pieske kalk). Regionalt ligger dette innenfor en kaledonsk provins som dekker det meste av Nordland unntatt Lofoten. I sør går Hattfjelldal-bergartene over i skyvedekkene som tilhører Grongfeltet.^[6]

Historie

Hattfjelldal var opprinnelig en del av Vefsn, men ble utskilt som egen kommune i 1862. Fjell- og skogsområdene var opprinnelig bosatt av samer. Fra midten av 1800-tallet begynte nybyggere å etablere gårdsbruk i distriktet, noe som gjorde at beiteområdene til samene ble redusert.

Under 2. verdenskrig bygget tyskerne en flyplass i kommunen samt en bunker ved Finnmomyren. Allerede før krigen var det flyaktivitet i Hattfjelldal da man brukte slettene ved sentrum som landingplass. Under 2. verdenskrig ble landingsforholdene forbedret og etter krigen fikk flyplassen betongdekke som gav den det utseendet den har i dag.

Hattfjelldal prestegjeld ble opprettet i 1859 og utfaset etter 2004.

Turistnæringen og kommunen har i mange år brukt ordspråket, «Ta Hatten av for Hattfjelldal»

Kommunen ble landskjent da de i likhet med flere andre norske kommuner, investerte i et komplisert spareprodukt i det amerikanske obligasjonsmarkedet og tapte store penger. Saken er kjent som den såkalte Terra-skandalen.

Politikk

Kommunestyrevalget 2019

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Senterpartiet	46,2	+7,9	361	+31	5	-2	2
Arbeiderpartiet	40,0	-1,4	313	-44	5	-1	2
Hattfjelldal Bygdeliste	7,7	-8,1	60	-76	1	-2	1
Sosialistisk Venstreparti	4,3	-0,2	34	-5		-1
Venstre	1,8	+1,8	14	+14
Valgdeltakelse/Total	72,2 %		789		11		5
Ordfører: Harald Lie (Sp)				Varaordfører: Trine Bolstad (Hattfjelldal bygdeliste)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no^[7] og innsyn.hattfjelldal.kommune.no^[8]

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Arbeiderpartiet	51,9	+11,9	345	+29	8	+3	3
Senterpartiet	48,1	+1,9	320	−41	7	+2	2
Andre		−13,8		−108		−1
Valgdeltakelse/Total	67,1 %		695		15		5
Ordfører: Sølvi Andersen (Ap)				Varaordfører: Glenn Tustervatn (Ap)
Merknader: Kilde: ^[9]^[10]

Kultur

Den sørsamiske kunnskapsparken Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe ble etablert i kommunesenteret Hattfjelldal i 1951. Der finnes også det sørsamiske kultursenteret Sijti Jarnge, som ble innviet i mai 1987. Tanken om et kultursenter i Hattfjelldal ble lansert på et møte som Nordisk sameråd hadde i den nordfinske kommunen Utsjoki i mars 1972.^[11]^[12]

Kommunen deltok i Skulpturlandskap Nordland, og skulpturen «Alveborg» av den islandske kunstenren Hreinn Friðfinnsson (f. 1943) stod ferdig i ferdig i 1993.^[13]. I 2008 fikk sponplatefabrikken Arbor ny fasade. Fasaden er beskrevet som Norges største maleri og heter «Industrialisering i rødt, hvitt og blått».^[14]

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted var planlagt å være Fjellfolkets hus. Dette bygget ble reist i 2016 med offisiell innvielse i mai 2017. Kommunens tusenårstre, en hengebjørk, ble plantet foran bo- og servicesenteret. I tillegg ble det plantet tusenårstrær ved alle kommunens tre skoler. Dette ble gjort i samarbeid med Det norske hageselskap og Fylkeslandbruksstyret.