Hokksund (uttale:hjelp•info er en by i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke, og er administrasjonssenter i kommunen. Nordøst for Drammenselva ligger Gamle Hokksund, mens på sørvestsiden ligger Hokksund stasjon og nyere bebyggelse. 9207 av kommunens 17 300 innbyggere bor der eller like rundt. Det er kommet til flere nye boligområder i utkanten, f.eks. Frognes, Semsmoen, Loesmoen, Røren, Ulleren og Harakollen. Fra 1. januar2002 benevnes Hokksund som by, etter vedtak i kommunestyret.[1]
Historie
Egentlig ble Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker.[2]
Hokksund har utviklet seg på begge sider av Drammenselva. Reisende som skulle til Hallingdal og Numedal fra Oslo eller Drammen måtte passere Hokksund, og de som skulle til Kongsberg måtte krysse elva. De ble rodd over av sundmenn. Da det ble funnet sølv i Kongsberg i 1623 bestemte kongen at det skulle bygges kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund, og videre til Drammen og Oslo. Veistrekningen Kongsberg-Hokksund ble således Norges første kjørevei. Det gikk likevel noen år før de to sidene ble knyttet sammen av en bro. Den første Hokksund bru, over elva stod klar i 1853 og kostet 14162 Spd.[3] Dagens bru er fra 1958.
Det meste av bebyggelsen og sentrum lå først på østsiden av elven, det som i dag heter Gamle Hokksund og Dynge.[4]
Jernbanen ga arbeid til mange og var også viktig for utviklingen av det lokale næringslivet. Flere bedrifter anla jernbaneskinner inn på tomta. Drammenselva ble dessuten brukt til å tømmerfløtinga ned mot Drammen, der videre utskiping skjedde. Mindre sideelver ble gjerne oppdemmet, slik at de kunne bringe tømmer ned til elva når demningene ble åpnet og vannføringingen ble stor nok. Det var også en del passasjertrafikk med båt mellom Hokksund og Drammen i gamle dager.
Hoenskatten ble funnet på gården Nedre Hoen i 1834. Det er Norges største funn av gullsmykker fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kg gull og noen sølvsmykker. Skatten er utstilt i Kulturhistorisk museum i Oslo. En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten finne man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor den ble funnet.
I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn fra vikingtida på Eiker. Det ble i 1911 på en annen gård i området funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Det er funnet mange våpen i gravene og i andre funnsteder, flere våpen enn i andre områder i Norge, det var sverd, økser, spyd, skjold og pilspisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. Halvparten av gravene inneholdt våpen og i to graver ble det funnet skip, men skipene var i dårlig forfatning. Også hester, som var gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene.[5]
Flere utgravinger foregikk ved Sem i 10 uker våren og sommeren 2023. Det ble funnet tydelige spor etter et stort hus med en bredde på hele 17 meter. Det ble gravd ut i en lengde på 22 meter, men det fortsetter sannsynlig under Semsveien og videre på andre siden på jordet som ennå ikke er undersøkt. Det ble også funnet spor etter tre mindre hus fra rundt 300-400-tallet. Funn av 30 - 40 kokegroper som antas være fra år 300-500 e.kr. er også gjort. Feltet langs Semsveien som ble undersøkt tror man å ligge i utkanten av det som en gang var en bykjerne.[6]
Skogindustrien har tradisjonelt preget stedet, men verkstedindustrien, særlig elektroteknisk industri og sementvareindustri, er viktig ved begynnelsen av 2000-årene.
5. april 2013 ble den tradisjonsrike papirfabrikken Hellefoss as begjært konkurs av eierne. Bedriften hadde da slitt i lengre tid for å få til en forsvarlig drift. Nye eiere snudde raskt underskuddet til overskudd og fabrikken går siden i pluss.[7] Andre hjørnesteinsbedrifter er Loe Rørprodukter og OSO Hotwater.
Osten til Eiker Gårdsysteri har fått stor oppmerksomhet og vunnet mange priser.
Hellefossen i hokksund i 2023.Hellefossen er et populært sted for laksefiskere. Alt på 1200-tallet ble det klaget over at bøndene under Hellefoss hindret laksens oppgang i elva. De skal ha brukt en mæle som hindret laksen i å gå opp strømmen, men i stedet gli tilbake i mæla (kum). Der ble den så fanget.
Nøstetangen glassverk var i drift her fra 1741 til 1777. Nøstetangenglass er først og fremt kjent for sin høye kvalitet og kunstneriske utforming. En glasspokal fra dette verket ble betalt med 2,2 mill. kroner for få år siden. Lysekronene i Kongsberg kirke er blant de mest kjente arbeidene derfra. Nøstetangen museum ved den gamle sorenskrivergården viser hvordan produksjonen var, og det blir laget glass etter gammel tradisjon i glasshytta like ved.
Gamle Hokksund er et sentralt område i Eikers historie og det er vel verdt å ta den kulturhistoriske løypen gjennom de koselige gatene.
Opprinnelig lå Haugsund på nord-øst siden av Dramselva eller Storelva som den også ble kalt. Bebyggelsen lå ved stedet det var mulig å krysse elva, og hvor sundmannen rodde reisende og fastboende over elva mot betaling.
Gamle Hokksund
Husene var opprinnelig mest husmannsplasser til gården Lerberg og Kruke, og også gårdene Hobbelstad. De var knyttet til laksefiske ved Hellefossen og senere også til tømmerfløting. Det var også ishus til oppbevaring av laksen. Isen ble saget av elveisen om vinteren og oppbevart under sagflis slik at den holdt seg hele sommeren, det ble også en tid eksportert is.[8][9]
På andre siden av elva ligger Sundbakken, hvor veien fra Kongsberg kommer. På Gamle Hokksund siden delte veien seg og en vei gikk oppover langs elva gjennom Dynge og forbi Kruke mot Modum. Den andre gikk Sundgata og opp Rødbakk (Raudbakk), østover forbi Lerberg mot Drammen.
Gamle Hokksund, Dynge
Kong Christian IV grunnla Kongsberg og anla Kongsberg Sølvverk i 1624, han ga også ordre om å bygge en kjørevei, kongeveien, fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten til og fra Kongsberg. Kongeveien var landets første offentlige kjørevei. Denne veien gikk til sundstedet i Hokksund og ble senere forlenget videre til Drammen.
Nedenfor sundstedet og veikrysset til Modum og Drammen ble det etter vært ei gate, med bebyggelse på begge sider, som fulgte elva nedover til Stryken. Denne gata fikk navnet Storgata og her ble Tingstua bygget og nede ved Stryken ble Sorenskrivergården anlagt. I dag er Storgata sentrum for det som blir betegnet som Gamle Hokksund.[9]
Lerbergmoen var ekserserplass og her holdt Det Hougsundske Compagnie til, det tilhørte 2.bataljon under Det akershusiske infanteriregiment. I folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby, blant de rundt 500 innbyggerne var det tre underoffiserer og 20 soldater. Resten av de 120 soldatene bodde andre steder i bygda.[10][11]
Når Hokksund brua ble bygget, litt lenger ned enn sundstedet, og senere Randsfjordbanen med Hokksund stasjon kom på andre siden av elva forflyttet sentrum av Hokksund seg til denne siden av elva. Da var det ikke Storgata men Stasjonsgata som ble hovedgata i Hokksund.
Nøstetangen glassverk i Sorenskrivergården på nordsiden av Drammenselva.
I dag består bebyggelsen i Gamle Hokksund i stor grad av eldre trehus i en og to etasjer. Området regnes i henhold til plan- og bygningsloven som hensynssone bevaring med mange bygningene med høy verneverdi, det omfatter eiendommene i Storgata og Dynge. Tettbebyggelsen har beholdt sitt særpreg som kulturmiljø. Her finner vi den bebyggelsen som er blitt minst endret gjennom de siste 100 årene. Flere bygninger er blitt restaurert og har blitt kulturhistoriske perler. Det er satt opp skilt på de forskjellige bygningene som forteller litt om historien. Av bygninger som er registrert som kulturminner er Kolbrekgården i Dynge sannsynlig fra 1600-tallet, Gundersgården i Dynge som er fra tidlig på 1700-tallet og telthuset på Lerbergmoen. Det finnes også andre spesielle gårder som for eksempel Falchegården fra 1760. Braathengården fra midten av 1600-tallet brant i 2011, men er bygget opp igjen. Denne gården var en tid lensmannsgård hvor blant annet Hans Nilsen Hauge var fange, her bodde også Jonas Lie noen av sine første år.[12][13][14]
I kjelleren på Nøstetangen museum finner man i 2023 utstillingen "Samfunnet under Hellefossen" om livet i Gamle Hokksund.[15][16][17][18]
Det er flere kunstmalere som har malt malerier fra Gamle Hokksund, for eksempel Gyda Voss, som bodde der en tid, skal ha malt minst et bilde fra Dynge. Mer kjent er Frits Thaulow sitt maleri Sommeraften (Gate i Hokksund) fra 1891, og ikke minst J. C. Dahl sitt kjente maleri Hellefossen fra 1838.
Annet
På vestsiden av elva syd for sentrum ligger Hokksund flyplass som er en småflyplass med gressbane mye benyttet til seilflyvning.
Flyfoto av Hokksund i 1970-årene. Ungdomsskolen i underkant av bilde og rådhuset er den hvite bygningen
Mobil Hokksund 1964
Mobil Hokksund 1964 front
Lerbergmoen telthus
Boligblokk ved jernbanen som ble ferdigstilt i 2022.
Haug Kirkegård
Eiker eller Eker Sparebank sin gamle bygningen i Hokksund sentrum.
Handelstorget i Stasjonsgata i Hokksund sentrum
Stasjonsgata i Hokksund sentrum, sett i retning mot nord og Hokksund bru
Flyfoto fra 1946
Bilde er tatt fra syd (nedstrøms) og mot nord.
Midt i bilde ser man Hokksund brua med den gamle trebrua på venstre side (vest) og stålbrua på høyre side. Fra brua går det to lenser oppover, disse ble benytter til tømmerfløting, det ses også noen tømmerstokker i elva. Ovenfor der den venstre lensa slutter lå sundstedet. Nede i høyre hjørne ser man Vestfosselva som renner ut i Drammenselva ved Nøstetangen, også denne elva har lenser.
Ovenfor brua på høre side ser man Gamle Hokksund og Storgata, lenger opp ligger Dynge. Litt til høyre for Storgata ligger Lerbergmoen og telthusene. Nedenfor brua ligger Sorenskrivergården og Stryken.
Ovenfor brua på venstre side er Sundbakken og Hellefossveien. Ovenfor Sundbakken (litt til venstre) ser man de karakteristiske funksjonærboligene, Hellefossvillaene, tilhørende Hellefoss papirfabrikk. Direktørboligen ses lenger opp litt til høyre på bilde. Nedenfor brua går Stasjonsgata ned til Hokksund stasjon.
^Hokksund kommunestyre vedtok 7.11.2001 at fra 1. januar 2002 skulle Hokksund kalles by. Øvre Eiker kommunes arkiv, referat kommunestyremøte 7.11.2001.
