Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonen har som sin overordnede oppgave å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen gjør dette gjennom revisjon av statsregnskapet, som viser hvordan forvaltningen har brukt statens penger. Riksrevisjonen gjennomfører også kontroll av statsrådens eierstyring i de statlige eide selskapene (selskapskontroll) og forvaltningsrevisjon, hvor forvaltningens evne til å nå de mål som Stortinget har satt blir vurdert.
Riksrevisjonen ledes av fem riksrevisorer valgt av Stortinget, som utgjør Riksrevisorkollegiet. Riksrevisorkollegiet velger en leder og nestleder. Riksrevisorkollegiets leder omtales populært ofte som riksrevisor, men strengt tatt har alle kollegiemedlemmene denne tittelen. Riksrevisjonen er uavhengig av regjeringen og forvaltningen.
Revisjonstyper
Riksrevisjonen reviderer ut fra fire revisjonstyper:[2]
Finansiell revisjon: Målet med den finansielle revisjonen er å bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler, og at disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Revisjonsberetningen blir tilsendt til hver virksomhet, og Stortinget får rapport på de mest sentrale funnene.
Etterlevelsesrevisjon: Ved etterlevelsesrevisjon kontrollerer Riksrevisjonen at statlige virksomheter anvender bevilgede penger i samsvar med Stortingets budsjettvedtak og i samsvar med lover og forskrifter.
Forvaltningsrevisjon: Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger, ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger.
Selskapskontroll: Målet for selskapskontrollen er å vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Historie
Riksrevisjonen ble samlet under en organisatorisk enhet under Stortingets ledelse i 1918. Fra 1822 til 1918 hadde et eget revisjonsdepartement ansvaret for kontroll av statens embetsmenn.
Korrupsjon og økonomisk misligheter var et stort problem og viktig arbeidsfelt for Riksrevisjonen i de første tiårene etter 1814. Også under første verdenskrig var det mange uregelmessigheter i forvaltningen. På 1930-tallet ønsket riksrevisoren at Riksrevisjonens eget budsjettforslag skulle legges fram for Stortinget og ikke for Finansdepartementet for å gi større uavhengighet fra den forvaltningen som kontrolleres. Hambro gikk i mot forslaget av frykt for at Riksrevisjonen skulle bli for maktglad og forslaget ble ikke gjennomført. På 1990-tallet ble Bjarne Mørch-Eidem og stortingspresident Benkow "underhånden" enige om at Riksrevisjonens budsjettforslag skulle sendes direkte til Stortingets presidentskap. Ifølge Espeli og Nilsens verk til 200-årsjubileet styrket Riksrevisjonen sin stilling på 1990-tallet særlig ved innføring av såkalt forvaltningsrevisjon.[3]
Organisering
Riksrevisjonen er forankret i Grunnloven § 75 bokstav k. Det er nedfelt at Stortinget utnevner fem riksrevisorer, Riksrevisorkollegiet, som hvert år skal gjennomgå statens regnskaper, samt lov om statens revisionsvæsen og instruks for Statsrevisionen fra 1918, med senere tilleggsinstrukser.
Riksrevisorkollegiet er Riksrevisjonens øverste organ. Kollegiets medlemmer samles til jevnlige møter, og de siste årene har det vært ca. 10 møter i året. Beslutninger blir i all hovedsak fattet gjennom konsensus. Riksrevisjonen er partipolitisk sammensatt og opptrer som en politisk kvalitetssikrer i forvaltningsrevisjonssaker. Normen om konsensus bidrar til partipolitisk nøytralitet. Lederen av Riksrevisorkollegiet er Riksrevisjonens daglige leder.[4]
Riksrevisjonen har over 500 ansatte og de ansatte er stort sett utdannet samfunnsvitere, økonomer og jurister. Riksrevisjonens organisasjon ligner på departementene, med avdelinger ledet av ekspedisjonssjef, og med en revisjonsråd som øverste administrative leder.[5] Denne stillingen ble opprettet i 1992, med Kjell Henry Gjelstad som første revisjonssjef. Siden mai 2016 har Jens Gunvaldsen vært Riksrevisjonens øverste administrative leder.[6]
^NTB, NTB. «Foss: – Jeg skulle gjerne visst hva jeg skal gjøre i januar». ABC nyheter. «Frp har nominert Arve Lønnum til riksrevisorkollegiet. Lønnum har sittet i kollegiet, som består av fem riksrevisorer fra Høyre, Ap og Frp, også i inneværende periode. Vervene tildeles partiene basert på deres størrelse etter valget.»
.jpg)
.svg){kind=small}