Norges regjering er landets utøvende makt og fremmer lovforslag og saker for Stortinget. Regjeringen har også ansvar for å iverksette beslutningene som Stortinget fatter.[1] Regjeringen ledes av statsministeren og består av minst syv, men et ellers varierende antall statsråder som utnevnes av kongen. Siden innføringen av den negative parlamentarismen i 1884 er regjeringen avhengig av at den ikke har mistillit i Stortinget.[1]
Statsministeren og regjeringsmedlemmene er medlemmer av statsrådet. Når regjeringen i fellesskap tar avgjørelser, skjer det som statsråd under kongens ledelse, kalt Kongen i statsråd. Det holdes vanligvis statsråd hver fredag på Det kongelige slott i Oslo.[2][3] Statsrådene leder hvert sitt department slik at den utøvende makten i det løpende arbeidet er inndelt etter fagområde. I 1911 ble Grunnloven endret slik at det fremgår formelt (§ 31) at kongen og regjeringen har den utøvende makten sammen. Regjeringen er formelt ansvarlig for alt som skjer i deparmentene. Arbeidsdeling etter fagområde bidrar til at regjeringen som kollegium ikke blir overbelastet. Sektorprinsippet innebærer at likeartede saker ligger under samme statsråd og departement, og statsrådene ansees som rettslig ansvar for området.[4][5][6][7]
En regjering kan endres underveis ved at statsråder skiftes ut eller bytter departement. Likevel regnes regjeringen å være den samme så lenge statsministeren sitter.[8]
