Norges domstoler utgjør den dømmende makt i Kongeriket Norge. To domstoler er særskilt omtalt i Grunnloven – Riksretten og Høyesterett – mens lavere domstoler er opprettet ved ordinær lov.
Uavhengighet
Det er en tredeling av makten der den dømmende makt tilligger domstolene som frie og uavhengige. Det vil blant annet si at hverken Stortinget, regjeringen eller andre myndigheter kan gripe inn i dømmende virksomhet, eller påvirke domstolenes avgjørelser. Dette er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantier i en rettsstat som Norge og andre land i vår kulturkrets. I Norge er den dømmende makt instituert i Grunnloven.
Tingrettene er det laveste nivået i domstolssystemet i Norge. Det er 23 tingretter. Hver tingrett har domsmyndighet i én eller flere kommuner hver. Lederen i tingretten har tittelen sorenskriver, mens de øvrige kalles tingrettsdommere. Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. I sivile saker settes retten normalt med én juridisk dommer, eventuelt to lekdommere og eventuelle fagkyndige dommere. De fleste saker starter for tingretten. Lekdommere oppnevnes av kommunestyret hvert fjerde år, og alle over 18 år er i utgangspunktet valgbare.
Lagmannsrettene behandler anker over tingrettenes avgjørelser. Ved full anke i straffesaker avgjøres saken av to fagdommere og fem meddommere. Ved anke i sivile saker avgjøres saken normalt kun av tre fagdommere.
Høyesterett
Høyesteretts ankeutvalg regnes som en egen domstol og består av tre høyesterettsdommere i den enkelte sak. Alle dommerne deltar etter en skiftordning både i avdeling og i ankeutvalget. Frem til 2008 var navnet Høyesteretts Kjæremålsutvalg og ordningen ble innført i 1887.
Høyesterett er landets øverste domstol, dømmer i siste instans og har hele landet som sitt virkeområde. Høyesterett består av 20 dommere som er utnevnt av Kongen i statsråd. Det er begrenset adgang til å få prøvet sin sak i Høyesterett, og saken må ha betydning for også andre saker for å bli prøvet. Om en anke fra lagmannsretten skal behandles i Høyesterett avgjøres av et ankeutvalg.
Høyesterett begynte sin virksomhet i 1815 etter hjemmel i Grunnlovens § 88, som sier at «Høiesteret dømmer i sidste Instans». Nåværende høyesterettsjustitiarius er Toril Marie Øie.
Høyesterett holder til i Høyesteretts hus (den gamle Justisbygningen) i Oslo. Domstolen ledes av en høyesterettsjustitiarius og har i tillegg 19 dommere. I den enkelte sak blir retten satt med fem dommere, men spesielt viktige saker behandles av elleve dommere i storkammer eller av alle dommerne i plenum.
Straffesaker om militærpersoners brudd på militær straffelov reguleres spesielt. De alminnelige domstoler behandler i Norge både militære og sivile straffesaker[1], men i krigstid er det begrenset hvilke tingretter som kan behandle militære saker[2]. I slike saker skal det oppnevnes militære meddommere, dvs. personer som har fullført førstegangstjeneste eller tilsvarende militær grunnutdannelse, har fylt 25 år, og har bodd minst tre år i riket. Det gjelder også særlige krav til hvem som kan være militær meddommer i en gitt sak - minst én meddommer skal være menig, grenader, eller konstabel, minst én meddommer skal ha samme eller høyere grad som den tiltalte, og meddommerne skal tas fra samme forsvarsgren.
Frem til 1994 erstattet krigsrett og militær forhørsrett tingretten som første instans i militære straffesaker. Krigsrettene besto av en eller flere krigsdommere, som var alminnelige embedsdommere særskilt utnevnt til å delta i krigsrettene. Da ordningen ble opphevet i 1994 hadde vi to krigsretter: krigsretten for Sør-Norge og krigsretten for Nord-Norge[3]. Eidsivating lagmannsrett var militær lagmannsrett for Sør-Norge, og Hålogaland lagmannsrett var militær lagmannsrett for Nord-Norge. Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg hadde de samme funksjonene som i sivile saker. Ordningen med militære meddommere også i Høyesterett ble opphevet i 1920.[4][5]
Særdomstoler i Norge
Riksretten er en særdomstol som dømmer i saker om brudd på konstitusjonelle plikter.
Jordskifterett er særdomstoler som behandler saker som gjelder rettigheter og bruk av fast eiendom.
Alstahaug, Hattfjelldal, Bindal, Brønnøy, Dønna, Grane, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rana, Sømna, Træna, Vefsn, Vega, Vevelstad I tillegg innretninger og anlegg for undersøkelse etter eller utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone i området mellom 65. breddegrad 30 min. og 68. breddegrad 30 min.
Aukra, Aure, Averøy, Fjord, Giske, Gjemnes, Hareid, Herøy, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Rauma, Sande, Smøla, Stranda, Sula, Sunndal, Surnadal, Sykkylven, Tingvoll, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørsta, Ålesund I tillegg innretninger og anlegg for undersøkelse etter eller utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone i området mellom 62. breddegrad og 65. breddegrad 30 min.
Bjerkreim, Eigersund, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Sandnes, Sirdal, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time I tillegg innretninger og anlegg for undersøkelse etter eller utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone syd for 62. breddegrad
tidligere lagdommer eller tingrettsdommer som har blitt pensjonert fra fast stilling og deretter utnevnes for ett eller to år som midlertidig dommer i lagmannsretten