Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem.Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem.Land som har anerkjent staten Palestina (2024).FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina.
Palestina,[a] offisielt Staten Palestina,[b] er en delvis anerkjent stat i Midtøsten. Landet har siden 2012 vært en «observatørstat uten medlemskap» i FN. Den ble opprinnelig proklamert i Palestinas frigjøringsorganisasjons (PLO) nasjonalråds (PNC) uavhengighetserklæring i eksil i Alger 15. november 1988.[3][4][5]
Etter at Irland, Norge og Spania formelt anerkjente Palestina som selvstendig stat fra 28. mai 2024 og Slovenia fulgte opp 4. juni 2024 er Palestina de jure anerkjent av 147 av FNs 193 medlemsland.[8][9][10][11] Sverige anerkjente Palestina i 2014.[12] Palestina er også anerkjent av Den saharawiske arabiske demokratiske republikk og Vatikanstaten, som ikke er medlemmer av FN.[9]
PLO hadde siden 22. november 1974 og frem til 29. november 2012 observatørstatus i FNs generalforsamling.[13][14] Etter 1988-erklæringen gikk FN over fra å bruke benevnelsen «Palestinas frigjøringsorganisasjon» til å bare bruke «Palestina», og observatøren ble tiltalt som Palestinas observatør.[15]
I begynnelsen av 2011, da Chile, Brasil, Argentina, Bolivia, Cuba, Venezuela, Nicaragua, Costa Rica og Ecuador, sluttet seg til anerkjennelsen, var Palestina anerkjent de jure av rundt 130 stater.[18][19][20][21] Siden har antallet stater som anerkjenner Palestina økt ytterligere.[22][8] Den 22. mai 2024 kunngjorde Norge, Irland og Spania at de ville anerkjenne Palestina.[23] Antall land som har anerkjent Palestina steg til 147 etter at Slovenia anerkjente Palestina 4. juni 2024.[24]
I Norge har PLO vært representert siden 1986 gjennom et kontor drevet av Omar Sabri Kitmitto. I 2005/2006 overtok Yasser Najjar som leder av Palestinas delegasjon til Norge, og i desember 2011 ble kontoret oppgradert til ambassade.[25][26]
FN-anerkjennelse
Den 23. september 2011 leverte president Mahmoud Abbas Palestinas formelle ansøkning om medlemskap som fullverdig FN-medlem til generalsekretær Ban Ki-moon.[27][28] I september 2012 kunngjorde Palestinas president Abbas at han ville be FNs generalforsamling anerkjenne området som en legitim stat, dog uten FN-medlemskap. På denne måten ville de palestinske styresmaktene omgå at USA hindrer en anerkjennelse ved å nedlegge veto i Sikkerhetsrådet. Han viste i denne sammenheng til at 133 av FNs 193 medlemsland allerede hadde anerkjent Palestina som selvstendig stat.[29]
Den 29. november 2012 (den internasjonale dagen for solidaritet med det palestinske folk) ble Palestinas status oppgradert til «observatørstat uten medlemskap» etter resolusjon 67/19 i FNs generalforsamling.[30][31] 138 stater, deriblant Norge, stemte for å oppgradere Palestinas status til «observatørstat uten medlemskap» («non-member observer state») i FN. Ni stater stemte mot resolusjonen, mens 41 avholdt seg fra å stemme.[32][33][34][35][36] Selv om Israels delegasjon var blant dem som stemte mot vedtaket, ga landets tidligere statsminister Ehud Olmert uttrykk for støtte til vedtaket.[37]
Oppføring på UNESCOs lister
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOsverdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Den palestinske fortellerformen «Hikaye»
2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
^Staff (20. februar 2008). «Palestinians 'May Declare State'». BBC News. Besøkt 27. september 2011. «But another negotiator and senior official, Saeb Erekat, disagreed arguing that the Palestine Liberation Organisation had already declared independence in 1988. 'Now we need real independence, not a declaration. We need real independence by ending the occupation. We are not Kosovo. We are under Israeli occupation and for independence we need to acquire independence', Mr Erekat said.»
^Palestine, Palestinians and International Law, Francis A. Boyle, Clarity Press, September 1, 2009, ISBN 093286337X, p19: "As I had predicted to the PLO, the creation of [a] Palestinian State was an instantaneous success. Palestine would eventually achieve de jure diplomatic recognition from about 130 states. The only regional hold-out was Europe and this was because of massive political pressure applied by the United States Government."
.svg)