Al-Khalil[2], bedre kjent som Hebron (Bibelens Hebron; arabisk: الخليل – al-Ḫalīl; hebraisk: חֶבְרוֹן – Ḥevron), er en palestinsk by som ligger på den okkuperte Vestbredden. Den ligger 35 km sør for Jerusalem, 930 meter over havet, og er den største byen på Vestbredden. Byen ligger på palestinsk territorium og lå i oldtiden i det som var kjent som den bibelske region Judea. Den regnes som viktig for både islam, kristendommen og jødedommen.
I 2017 ble gamlebyen, Hebron/Al-Khalil Old City, inkludert på Unescos verdensarvliste som en del av den palestinske kulturarven.[3]
Etymologi
«Hebron»: Habnet Hebron synes å kunne spores tilbake til to semittiske ordrøtter,[a] som koagulerer til formen ḥbr, som har reflekser i hebraisk og amorittisk, med grunnbetydning 'forene' og med konnotasjoner som spenner «kollega» til «venn». I egennavnet Hebron kan den opprinnelige tanke ha vært allianse.[5]
«al-Khalil»: Det arabiske trttrykker utspringer fra det tilnavn Koranen fit for Abraham/Ibrahim, nemlig Khalil al-Rahman (arabisk: إبراهيم خليل الرحمن) «elsket av den barmhjertige» eller «Guds venn».[6][7] Arabisk al-Khalil oversetter dermed presist det gamle hebraiske toponymetḤebron, forstått som ḥaber (venn).[8]
Historie
Hebron betraktes som en av de eldste byer i Levanten. Ifølge Bibelen bosatte Abraham seg i Hebron og kjøpte Makpelas hule som et gravsted for sin kone Sara. Ifølge den bibelske overlevering ble patriarkene Abraham, hans sønn Isak, og hans barnebarn Jakob, sammen med deres hustruer Sara, Rebekka og Lea, begravet i hulen. Hebron er også anerkjent i Bibelen som stedet der David ble salvet som konge av Israel.[9] Etter det babylonske fangenskap slo edomittene seg ned i Hebron. I løpet av det første århundre f.Kr. bygde Herodes den Store muren som fortsatt omgir Makpelas hule, som senere ble en kirke, og deretter en moské.[9] Med unntagelse av en kort periode da korsfarerne hadde kontroll over byen, regjerte suksessive muslimske dynastier Hebron fra det 6. århundr e.Kr. inntil Det osmanske rikes oppløsning etter Første verdenskrig, da byen blev en del av Mandatområdet i Palestina.[9]Hebronmassakren i 1929 og det arabiske opprør i 1936–39 førte til utvandringen av det jødiske samfunn fra Hebron.[9] Under den arabisk-israelske krig 1948 ble hele Vestbredden, inklusive Hebron, besatt og annektert av Jordan, og siden Seksdagerskrigen i 1967 har byen vært under israelsk militærkontroll. Etter den kom under israelsk kontroll ble jødisk tilstedeværelse gjenetablert i byen.[9] Etter at Benjamin Netanyahu underskrev Hebronprotokollen med Den palestinske selvstyremyndighet den 15. januar 1997, har det meste av Hebron vært styrt av den palestinske selvstyremyndighet.
Byen er blitt beskrevet som et «mikrokosmos» av den israelsk-palestinske konflikt og den israelske okkupasjon av Vestbredden.[10] Hebronprotokollen fra 1997 oppdelte byen i to sektorer: H1, kontrollert av den palestinske nasjonale myndighet, og H2, omkring 20 % av byen, inklusive 35 000 palestinere, som kom under israelsk militæradministrasjon.[11] Alle sikkerhetsarrangementer og reisetillatelser for lokale beboere koordineres mellom den palestinske nasjonale myndighet og Israel via den israelske militæradministrasjon på Vestbredden (COGAT). De jødiske bosettere har deres eget styrende kommunale organ, komiteen for det jødiske samfunn i Hebron.
Gamlebyen i Al-Khalil er karakterisert av smale, buktende gater med steinhus med flate tak, og gamle basarer.
Det mest kjente historiske stedet i Al-Khalil er «Patriarkenes hule». Stedet er hellig for både jødene og de kristne mens islam også aksepterer det som et hellig sted på grunn av den bibelske henvisningen til Abraham. I henhold til Første Mosebok kjøpte Abraham hulen og markene rundt den for å gravlegge sin hustru Sara. Deretter ble også Abraham, Isak, Rebekka, Jakob og Lea også gravlagt i hulen. Av denne grunnen er Hebron i jødedommen også omtalt som «Patriarkenes by», og ansett som den ene av De fire hellige byene. Over og rundt hulen er det kirker, synagoger og moskeer som har blitt bygd i løpet av århundrene.
^Y.L. Arbeitman,The Hittite is Thy Mother: An Anatolian Approach to Genesis 23, (1981) s.889-1026, argumenterer for en indoeuropeisk rot *ar-, med samme betydning som den semittiske rot ḥbr, menlig 'å forene', kan ligge til grunn for det eldre navnet Kiryat-Arba [4]
^Cazelles 1981, s. 195 harvnb error: no target: CITEREFCazelles1981 (help) sammenligner med amorittisk ḫibrum. To røtter er i spill, ḥbr/ḫbr. Roten har magiske overtoner, og utvikler nedsettende konnotasjoner i senbibelsk bruk.
^Qur'an 4:125/Surah 4 Aya (verse) 125, Qur'an («source text». Arkivert fra originalen 27. oktober 2009. Besøkt 30. juli 2007.)
^Büssow 2011, s. 194 n.220 harvnb error: no target: CITEREFBüssow2011 (help)
^Sharon 2007, s. 104 harvnb error: no target: CITEREFSharon2007 (help)
^For eksempel: The New Yorker, [1], 24. januar 2019; "Hebron er et mikrokosmos på Vestbredden, et sted der de viktigste praksiser fra den israelske okkupasjon på en enkelt eftermiddag kan observeres tett på." *The ABC of the OPT: A Legal Lexicon of the Israeli Control over the Occupied Palestinian Territory. Cambridge University Press. 10. mai 2018. s. 527. ISBN978-1-107-15652-4. «Hebron er et mikrokosmos av den kontroll Israel utøver over Vestbredden.» Joyce Dalsheim (1. juli 2014). Producing Spoilers: Peacemaking and the Production of Enmity in a Secular Age. Oxford University Press. s. 93. ISBN978-0-19-938723-6. «Hebron oppfattes noen ganget som et kondentrert mikrokosmos av konflikten i Israel/Palestina. Noen ganget forestilles det som et mikrokosmos av den israelske besettelse i territorier eyter 1967, noen ganger som et mikrokosmos av bosetter-kolonialproajektet i Paleatina, og noen ganger som et mikrokosmos av den jødiske stat omgitt av arabiske fiender.»
^Neuman 2018, s. 4. sfn error: no target: CITEREFNeuman2018 (help)
^Campbell, Deborah: This Heated Place: Encounters in the Promised Land, Douglas & McIntyre, 2004 s.63; Gelvin, James L.: The Israel-Palestine Conflict: One Hundred Years of War, Cambridge University Press, 2005, s. 190; Levin, Jerry: West Bank Diary: Middle East Violence as Reported by a Former American Hostage, Hope Publishing House, 2005, s. 26; Loewenstein, Antony: My Israel Question: Reframing the Israel/Palestine Conflict, Melbourne University Publishing, 2006, s. 47; Wright, Robin: Dreams and Shadows: The Future of the Middle East, Penguin Group, 2008, s.38.
