Brunei deles i to deler av Limbang-dalen, som tilhører Malaysia. Den vestlige delen er den største, og den østlige er mye mindre. Landskapet er preget av lave åser og sumper, og i øst er det flere høydedrag. Over 80 % av landet er dekket av skog. Den lengste elven er Belait som starter like nord for byen Sukang i innlandet og munner ut ved Kuala Belait ved kysten. Landets kystlinje er omtrent 161 km lang. Det høyeste fjellet er Bukit Pagon med en høyde på 1850 meter over havet.
Dyreliv
Brunei har et rikt dyreliv og det finnes blant annet aper og mange fuglearter i landet.
Klima
Klimaet er tropisk og det er varmt og fuktig hele året. Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 C° og den årlige nedbørsmengden er omtrent 2500 mm langs kysten og opp mot 3500 mm i innlandet. Enkelte innlandsstrøk har over 7000 mm årlig nedbør.[2]
Måned
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
År
Gjennomsnittlig maks. (°C)
19
18
21
25
28
32
34
33
31
27
24
21
-
Gjennomsnittlig min. (°C)
12
12
14
17
21
23
26
24
23
19
17
14
-
Gjennomsnittlig nedbør pr mnd (mm)
86
135
178
170
231
290
248
305
244
122
66
71
2129
Demografi
Befolkning og bosetning
Brunei hadde 379 444 innbyggere i 2006. Den årlige befolkningsveksten er omtrent 1,785 %, mens på 1970-tallet var befolkningsveksten på over 4 % i året. En av grunnene til denne enorme veksten skyldes innvandring av arbeidere fra andre land i Asia. Omtrent 3/4 av befolkningen bor langs kysten og 97 % bor i den vestlige halvdelen av landet. Over halvparten av folket bor i byer. Landets største by er hovedstaden Bandar Seri Begawan, men det finnes også andre store byer som Muara, Seria og Kuala Belait. Folket i Brunei er blant de som har lengst forventet levealder i Asia. Nesten 90 % av landets befolkning kan lese og skrive.
Språk, folkegrupper og religion
Omtrent 2/3 av landets befolkning er muslimer, og islam er landets offisielle religion.
Det offisielle språket i landet er malaysisk. Andre viktige språk er kinesisk og engelsk. I tillegg snakkes også austronesiske språk av en liten minoritet. Malayer er den største folkegruppen i landet, og utgjør omtrent 64 % av befolkningen. Den nest største gruppen er kinesere som utgjør rundt 20 % av folket, og resten er en blanding av folk fra andre land, hovedsakelig i Asia. Omtrent 2/3 av befolkningen er muslimer, 14 % er buddhister, omtrent 8 % er kristne og resten er tilhengere av naturreligioner og andre religioner.
Historie
Sultanatet Brunei var svært mektig fra det 14. til og med det 16. århundre. Dets utstrekning omfattet da de sydlige Filippinene, Sarawak og Sabah. Europeisk påvirkning medbrakte likevel gradvis en slutt på denne makten. Senere var det en kort krig med Spania der Brunei vant, takket være hjelp utenfra. I løpet av det 19. århundre mistet Brunei mye av området sitt til rajaen av Sarawak.
På 1960-tallet var det et opprør mot monarkiet, som ble forhindret av Storbritannia. Denne hendingen påvirket Bruneis valg om ikke å bli med i Den malaysiske føderasjon. Brunei var et britisk protektorat fra 1888 til 1984.
Politikk
Stat og styresett
Brunei er et sultanat og et eneveldig monarki med en sultan som leder. I 1965 ble det etablert et lovgivende råd med 20 medlemmer og en formann som er valgt av sultanen. Landets sultan siden 1967 er Hassanal Bolkiah. Det er ikke noe valgt parlament, og politisk opposisjon er forbudt.
Landet har ikke inntektsskatt, og medisinsk behandling er gratis.
Landets viktigste handelspartnere er Japan og Indonesia.
Brunei ble gitt statusen "Not Free" av Freedom House i 2006; den statlige styringen av pressen er kraftig, og kritikk av staten er sjelden.[3]
Menneskerettigheter
Brunei har mulighet for dødsstraff for homofili.[4]
Territoriale tvister
Brunei gjør krav på områder i Sarawak, f.eks. Limbang, og er et av flere land som gjør krav på de omstridte Spratlyøyene i Sør-Kina-havet. Flere mindre øyer mellom Brunei og Labuan, inkludert Kuramanøya, er omtvistet av Brunei og Malaysia. Eierskapet til Limbang er under forhandlinger mellom Brunei og Malaysia.
Rettsvesen
Domstolsvesenet består av magistratretter på laveste nivå, videre domstoler på et mellomnivå, en høyesterett på øverste nivå og egne islamske domstoler for religiøse formål, med det religiøse råd som appellinstans.
Forsvar
Bruneis forsvar baserer seg på frivillig militærtjeneste. I 2006 hadde hæren en personellstyrke på 4 900, marinen 1 000 og flyvåpenet 1 100. I tillegg blir forsvaret suppelert med en halvmilitær reservestyrke på 3 750 og en britiskgurkha-infanteribataljon på 1 100. Hæren er utstyrt med lette stridsvogner. Marinen har et mindre antall missil- og patruljebåter. Flyvåpenet har et fåtall fly og helikoptre.
Økonomi
Økonomiske nøkkeldata
verdi
% av BNP
År, kilde
BNP (Verdensbanken)
6,4 mrd US$
2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)
3,80 %
2006, UNDP Database
Industriproduksjon
6,0 %
2006, UN Statsitics
Konsumpriser
1,0 %
2005, UNDP Database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse
5,48 mrd US$
2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse
n.a.
2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp (fra FN)
0,06 mrd US$
2005, UNDP Database
BNP per innb
16 800 US$
2005, UNDP Database
Industri og naturressurser
Økonomien er helt avhengig av inntektene fra olje og gass. Det ble oppdaget olje ved byen Seria i 1929, men under andre verdenskrig ble mange av oljeinstallasjonene ødelagt. Etter krigen ble de bygget opp igjen og da Brunei ble selvstendig i 1984 var landet et av de landene i verden med høyest HDI. Dette skyldes hovedsakelig oljeinntektene.
Det meste av oljen eksporteres direkte, men en liten del raffineres ved et oljeraffineri i Seria. Råoljen eksporteres til blant annet USA, Japan, Sør-Korea og Taiwan. Det er organisasjonen Brunei Shell Petroleum som står for olje- og gassutvinningen, og staten eier omtrent halvparten av firmaet.
Naturgassen blir produsert på et av verdens største anlegg i Lumut i Malaysia. Det meste av naturgassen selges til Japan.
Landbruk
Omtrent 80 % av landets matvarer blir importert, men det finnes små gårder som dyrker ris, frukt og grønnsaker. Landbruk spiller en ganske liten rolle i økonomien, men hogging av skog har laget flere nye næringsveier som for eksempel møbelproduksjon. Rågummi var tidligere en viktig inntektskilde, men nå er gummiutvinning ubetydelig for økonomien.