Sierra Leone, offisielt Republikken Sierra Leone, er et land i vest-Afrika. Det grenser til Guinea i nord og Liberia i sørøst. Republikkens navn stammer fra fjellkjeden Løvefjellene ved hovedstaden Freetown.
Naturgeografi
Sierra Leone ligger ved Atlanterhavet, og er ulikt resten av Vest-Afrika et fjellrikt land. Ved mesteparten av kysten består landskapet av sumpet lavlandsbelte, mens en rekke vulkanske fjell strekker seg sydøstover fra hovedstaden Freetown. Nord i landet er landskapet preget av et savannehøyland, kalt Bolilands.[2]
Demografi
Sierra Leone hadde i 2011 en estimert befolkning på 5 363 669. Landet har en ung befolkning, der 41,8 % er under 14 år.[3]
Folkegrupper
Landet befolkes av en rekke forskjellige etniske grupper, der de viktigste er temne (35 %), mende (31 %), limba (8 %), kono (5 %) og krio (2 %).[3] Temne-folket bor i hovedsak nord i landet, mens mende-folket holder til i sydøst. Unike blant Sierra Leones etniske grupper er krioene, som er etterkommere av frigjorte amerikanske og vestindiske slaver som migrerte til Freetown-området på 1800-tallet.[4]
Språk
Hver av de etniske gruppene har i hovedsak sitt eget språk, med temne og mende som de to største. Krio, et kreolspråk basert på engelsk, dominerer i Freetown-området og er et slags lingua franca for resten av landet: Selv om bare 10 % har det som morsmål forstås det av 95 % av befolkningen. Engelsk er landets offisielle språk, men brukes kun av den utdannede eliten.[3]
Religion
Omtrent 2⁄3 av befolkningen bekjenner seg til islam, mens omtrent 1⁄4 hører til kristendommen. Mange praktiserer også ulike naturreligioner, gjerne i kombinasjon med enten islam eller kristendom.[5] Sierra Leone har kriminalisert homofili, men strafferamme ikke fastsatt i lov.[6]
Politikk og administrasjon
Som en republikk ledes Sierra Leone av en president, som etter grunnloven av 1991 maksimalt kan sitte i to femårsperioder. Presidenten har vide politiske fullmakter, og er både statsoverhode, regjeringssjef og militær øverstkommanderende.[7] Presidenten velges i flertallsvalg, og siden 2007 har Ernest Bai Koroma (APC) vært Sierra Leones president.
Den lovgivende forsamlingen har ett kammer, og velges for en femårsperiode. Parlamentsvalg avholdes samtidig som presidentvalg, og 112 av parlamentets 124 medlemmer velges her. De resterende tolv plassene går til personene som har vervene som paramount chief i landets tolv administrative distrikter. Stemmerettsalderen er 21 år.
Det politiske livet i Sierra Leone domineres av to partier: All People's Congress (APC) og Sierra Leone People's Party (SLPP). I parlamentsvalget i 2007 fikk APC 59 av 112 parlamentsplasser på valg, mens SLPP fikk 43. Med en høy sperregrense på 12,5 % er det kun de to tidligere nevnte og People's Movement for Democratic Change (PMDC) som er representert i nasjonalforsamlingen.
Siden borgerkrigen tok slutt i 2001 har det vært to valg i landet, i 2002 og 2007. Valgene var blitt vurdert til å være «frie og rettferdige» av internasjonale valgobservatører.[8]
Sierra Leone er et av Afrikas økonomisk minst utviklede land. Til tross for at landet er rikt på naturressurser, klarer ikke landet å utnytte disse godt nok. Sierra Leone har en svært lav økonomisk vekst, til tross for sine mange muligheter. Det er mange grunner til at økonomien i Sierra Leone er så svak. Det som har skadet økonomien mest, er borgerkrigen. Økte importpriser, synkende inntekter fra gruvedriften og en lite effektiv offentlig administrasjon har bidratt til en negativ utvikling, og i perioden 1985–95 sank bruttonasjonalprodukt årlig med 3,4 %.
Borgerkrigen startet i 1991. Men allerede før borgerkrigen var Sierra Leone et av verdens minst utviklede land. Krigen satte det meste av næringslivet ut av spill. Sierra Leone er først og fremst et jordbruksland, og krigen har rammet både jordbruket og den økonomisk sett viktige gruvedriften.
I 1960- og 1970-årene var eksport av diamanter hovedinntektskilden for Sierra Leone; siden den gang har landet ikke tjent mye av produksjonen. Fra midten av 1980-årene er det iverksatt flere økonomiske kriseprogrammer. I 1995 sysselsatte primærnæringene i underkant av 70% av befolkningen.
I 1994 sto mineralene for 84% av eksportinntektene. Diamantinntektene har i stor grad blitt brukt til å finansiere den opprivende borgerkrigen og har ikke kommet folket tilgode; borgerkrigen dreide seg også i stor grad om nettopp kontroll over de rike diamantforekomstene.