15 av de 54 medlemsstatene i Samveldet har den britiske monarken som statssjef. Disse landene kalles samvelderiker (Commonwealth realms). Flertallet av medlemsstatene er republikker,[2] mens noen andre har egne monarker. Kong Charles III er symbolsk overhode for Samveldet.
Samveldet er en fortsettelse av det britiske imperiet og har sitt utspring i imperiekonferansene, Imperial Conferences, som ble holdt på 1910- og 1920-årene. De britiske koloniene som allerede hadde selvstyre ble under disse konferansene tilkjent selvstendighet, noe som senere ble formelt bekreftet i Westminsterstatutten i 1931. Innenfor imperiet skulle alle stater være frie og likeverdige, men holdes sammen av en felles troskap til den britiske kronen.
Etter avkoloniseringen valgte de fleste tidligere britiske koloniene å bli medlemmer i Samveldet. Unntakene er Burma (selvstendig i 1948) og Sør-Jemen (1967) og noen andre stater som likevel ikke ble medlemmer. Irland var opprinnelig medlem, men forlot Samveldet ved innføringen av republikk i 1949.
I 1950 ble det akseptert at en medlemsstat i Samveldet kunne være republikk. India kunne dermed bli medlem i Samveldet til tross for at de året før hadde vedtatt en grunnlov som definerte landet som republikk. Denne endringen i Samveldets politikk ble kjent som London-deklarasjonen. Den medførte at det samtidig ble opprettet en stilling som Samveldets overhode.[3] Denne symbolske posisjonen ble besatt av kong Georg VI og ble overtatt av dronning Elizabeth II. Posisjonen er imidlertid ikke arvelig, det er opp til samveldelandene statssjefer å velge nytt overhode når det er behov for det.[4]
Medlemskapet er åpent for alle stater som deler Samveldets grunnleggende verdier og som har eller har hatt et konstitusjonelt bånd til Storbritannia eller et annet medlem i Samveldet, men unntak kan gjøres.[5]Mosambik ble i 1995 det første medlemslandet som ikke hadde vært en koloni under Storbritannia eller noe annet land i Samveldet. Det andre medlemslandet som ikke tidligere har tilhørt Storbritannia eller et annet land i Samveldet var Rwanda, som ble medlem i 2009.[6]
Fiji, Nigeria og Pakistan har fått sine medlemskap suspenderte på grunn av militærkupp mot demokratiske regjeringer. Etter å ha vært utestengt siden 2006, fikk Fiji i september 2014 igjen fullverdig medlemskap.[7]Sør-Afrikas medlemskap var suspendert på grunn av apartheid. Zimbabwe ble i 2002 suspendert på grunn av det som ble betraktet som manipulerte valg samt rapporterte trakasseringer av hvite bønder.[8] Landet oppga i 2003 selv medlemskapet i protest.[9]Gambia oppga selv medlemskapet i 2013,[10] men ble medlem igjen i 2018.[11]
Medlemsstater
Kart over medlemsnasjoner i samveldetSamvelderikene, her vist i rosa, er nasjoner som er i personalunion med Storbritannia.
1: Fiji forlot Samveldet i 1987, ble med igjen i 1997, suspendert fra 8. desember 2006, gjenopptatt i september 2014.
2: Gambia forlot organisasjonen i 2013 og ble med igjen i 2018.
3: Nigeria ble suspendert i 1995, men ble med igjen i 1999
4: Pakistan forlot Samveldet i 1972, men ble med igjen i 1989; var utestengt 1999-2004 og 2007-2008
5: Sør-Afrika forlot Samveldet i 1961, men ble med igjen i 1994
^«Head of the Commonwealth», Commonwealth Secretariat: «Succession as Head of the Commonwealth is not automatic. The choice of successive Heads will be made collectively by Commonwealth Heads of Government.»
