Den nordlige delen av landet, som utgjør deler av Ardennene, består av åser og lave fjell, der Buurgplaatz ofte er ansett som det høyeste punktet med sine 559 meter. Kneiff er imidlertid høyere, med 560 meter. Resten av landet er også åslendt.
Luxembourgs østre grenser formes av elvene Mosel, Sûre og Our.
Hovedstaden Luxembourg er den største byen i landet. Andre viktige byer er Esch-sur-Alzette (eller ganske enkelt Esch), sørvest for hovedstaden, og Echternach, som ligger ved den tyske grensen i øst.
Demografi
Per 1. januar 2016 hadde landet en befolkning på 576 000.[2] Noe over halvdelen av befolkningen (53,3 %) er luxemburgske statsborgere. 46,7 % av befolkningen er utlendinger, de fleste fra andre EU-land.[2] De største gruppene av utlendinger er portugisere (16,2 %), franskmenn (7,2 %), italienere (3,5 %), belgiere (3,4 %) og tyskere (2,2 %).[2]
Språk
Det tales tre språk, tysk og fransk samt det lokale luxembourgsk. Luxembourgsk ble offisielt språk ved siden av fransk og høytysk i 1984. Luxembourgsk blir talt av 55,8 % av befolkningen, 15,7 % taler portugisisk, 12,1 % fransk, 3,1 % tysk, 2,9 % italiensk, 2,1 % engelsk og de siste 8,4 % taler andre språk[3].
Luxembourgs befolkning er meget språkmektig. De som har fransk som morsmål lærer også flytende tysk, og omvendt. Det finnes også portugisisk- og italienskspråklige minoriteter i landet.
Tysk er pressens primære språk, mens fransk tradisjonelt har blitt brukt av statsadministrasjonen. Offentlig informasjon er tilgjengelig på fransk og tysk.
Den nedskrevne historien til Luxembourg begynner med byggingen av borgen Luxembourg i middelalderen. Rundt denne borgen utviklet det seg etter hvert et bysamfunn. Dette bysamfunnet ble senere sentrum for et lite, men strategisk viktig land i skjæringspunktet mellom Tyskland, Frankrike og Belgia.
Wienerkongressen i 1815 gjorde formelt Luxembourg til et selvstendig storhertugdømme, i personalunion med Nederlandene under Huset Oranien-Nassau. Luxembourg var del av Det tyske forbund fra 1815, og fra 1842 av den tyske tollunionen. Som forbundsfestning fikk storhertugdømmet en prøyssisk garnison. Da Belgia løsrev seg fra Nederland, mistet Luxembourg mer enn halvparten av sitt territorium, men fikk til gjengjeld en mer selvstendig stilling.
Etter den prøyssiske seier i den østerriksk-prøyssiske krig ble Det tyske forbund oppløst i 1866. Under ledelse av Preussen ble Det nordtyske forbund grunnlagt som en forbundsstat. Selv om dette ikke omfattet Luxembourg forble prøyssiske tropper stasjonert der. Før krigen hadde den prøyssiske statsminister Otto von Bismarck signalisert overfor Napoleon III at Frankrike kunne annektere Luxembourg dersom de ikke blandet seg inn i krigen mellom Preussen og Østerrike. Etter krigen klarte han likevel å forhindre dette, da London-protokollen erklærte Luxembourg som nøytralt i 1867.
Luxembourg oppnådde full uavhengighet i 1890 da den nederlandske konge Vilhelm III døde. Ettersom hans datter Wilhelmina etterfulgte ham som monark i Nederland, ble personalunionen oppløst, da kun mannlig arvefølgerett gjaldt i Luxembourg.
Luxembourg var besatt av Tyskland under både første og andre verdenskrig. Dette førte til at Luxembourg forlot sitt nøytralitetsprinsipp og ble en av grunnleggerstatene i internasjonale og regionale organisasjoner som FN, EU og NATO. Luxembourg er et av EUs seks første medlemsland; de såkalte De indre seks.
Politikk
Luxembourg er et konstitusjonelt monarki. Etter grunnloven fra 1868 er den utøvende makt tillagt storhertugen og hans regjering. Etter andre verdenskrig har landets kristelig-sosiale folkeparti vært dominerende i koalisjonsregjeringer. Den lovgivende forsamlingen er Luxembourgs deputertkammer, bestående av 60 folkevalgte medlemmer
Luxembourgs økonomi er veldig avhengig av bank- og stål-sektorene og har verdens høyeste BNP per innbygger, ifølge IMFs oversikt for 2011.[5] Luxembourg har også en meget avansert IKT-sektor, med hele fire GSMmobiltelefoni-nett og hovedkvarter for verdens nest største private TV- og kommunikasjonssatellittoperatør - SES.
Mellom 1970 og 1990 ble antall banker og bankansatte firedoblet. Landets finanssektor opererer verden over, med sterkt lovverk mot hvitvasking av penger, og bidrar til om lag 15 % av BNP. Luxembourgs geografiske plassering og den ivrige etablererånden til regjeringen har også tiltrukket seg investorer.
Økonomiske nøkkeltall
Verdi
% av BNP
År, kilde
BNP
64,2 mrd US$
2020, Eurostat
BNP (vekst) (Verdensbanken)
5,8 %
2021, European Commission
BNP (vekst) (Eurostat)
5,2 %
2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004
2,2 %
2004, UNDP Database
Konsumpriser 2009
0,4 %
2009, UNDP Database
Arbeidsløshet
5,9 %
2014, UN Statistics
Renter 3 mnd 2006
3,38 %
2006, Eurostat (europa.eu)
Handelsbalanse
11,53 mrd US$
2005, UNDP Database
Betalingsbalanse
4,27 mrd US$
2005, UNDP Database
Utviklingshjelp
-0,20 mrd US$
2005, UNDP Database
BNP per innb
78.442 US$
2005, UNDP Database
Transport
Alle offentlige transportmidler i landet er gratis fra 1. mars 2020.[6]
Nasjonaldagen er 23. juni. Dagen har sitt utspring i feiringen av monarkens fødselsdag. Fordi storhertuginne Charlotte var født 23. januar, ble festdagen i 1962 flyttet til sommeren. Det har blitt videreført i etterfølgende storhertugers regjeringstid.[8]
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.