Sør-Hedmark sorenskriveri

Sør-Hedmark sorenskriveri (også omtalt som Søndre Hedemarken sorenskriverembete) ble opprettet 8. januar 1777 ved deling av Hedemarken sorenskriveri i Nordre Hedemarken og Søndre Hedemarken sorenskriverier.[1] Til Søndre Hedemarken sorenskriveri ble lagt tinglagene Stange, Romedal og Løten og de to sydligste fjerdingene av Vang tinglag, Vang og Skattum.

En lov vedtatt 26. april 1848 bestemte at det skulle opprettes en kjøpstad ved Mjøsa på grunnen til gårdene Storhamar og Holset. Sorenskriveren i Søndre Hedemarken skulle «inntil videre» fortsette å utføre sorenskriverforretningene for kjøpstaden. En kongelig resolusjon av 12. oktober 1861 bestemte at det på Hedmarken skulle være tre sorenskrivere i stedet for to, idet den nye Hamar kjøpstad ble skilt ut som en egen jurisdiksjon. Dermed ble Hamar byfogd- og sorenskriverembete opprettet 1. juli 1863, der byfogden ble sorenskriver for Vang tinglag. I tinglaget inngikk også Vang og Skattum fjerdinger, som ble skilt ut fra Søndre Hedemarken.[2]

Straffeprosessloven av 1. juli 1887 ble satt i verk fra 1. januar 1890. Samtidig ble dommerfunksjonen i straffesaker for Hamar kjøpstad overført fra byfogden til sorenskriveren i Søndre Hedemarken. Som følge av lov om delvis omordning av det sivile embetsverk av 21. juli 1894 ble det ved kongelig resolusjon av 6. november 1897 bestemt at Hamar byfogd- og sorenskriverembete skulle inndras og Hamar by legges til Nordre Hedemarken sorenskriveri.[3] Disse endringene skulle ifølge kongelig resolusjon av 23. mars 1901 gjelde fra 20. juli 1901.

Sorenskriveren i Sør-Hedmark flyttet inn til Hamar i 1860, og hadde forskjellige lokaler i byen frem til embetet flyttet inn i Festiviteten i 1927. Fra 1970 var Sør-Hedmark og Nord-Hedmark sorenskriverembeter samlokalisert i fylkeshuset i Hamar.[4]

Hamar og Vang kommuner ble slått sammen 1. januar 1992. Samtidig ble Nord-Hedmark og Sør-Hedmark sorenskriverembeter slått sammen til ett kontor under navnet Hedmarken sorenskriverembete.

Sorenskrivere

  • Gregers Lund (1777–1778)
  • Hans Lemmich Juell (1778–1810)
  • Andreas Hammer (1810–1825)
  • Abraham Falch Muus (1825–1831)
  • Henrik Leganger (1831–1860)
  • Michael Heggelund Kildal (1862–1863)
  • Christian Frederik W. Schive (1863–1880)
  • Christian Emil August Fischer (1880–1890)
  • Andreas Christian Joachim Piro (1891–1912)
  • Kristian Rasmus Arnet Olafsen (1912–1921)
  • Harald Severin Wiesener (1921–1938)
  • Johannes Høyer (1939–1953)
  • Paul Galtung Sandvik (1953-1966)
  • Ingvar Høstad (1966–1976)
  • Lars Kristian Gjøviken (1976–1986)
  • Mikael Slåttsveen (1986–1991)

Referanser

  1. ^ Hedemarken sorenskriveri Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. hos Statsarkivet
  2. ^ Hamar sorenskriveri Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. hos Statsarkivet
  3. ^ Hamar byfogd og byskriver Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. hos Statsarkivet
  4. ^ Hedmarken tingretts historie Arkivert 28. oktober 2017 hos Wayback Machine. hos Domstoladministrasjonen

Kilder

  • Arkivkatalog, Statsarkivet i Hamar
  • Næss, Hans Eyvind (red.): For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991.
Autoritetsdata