Tettstedet Oslo er området med sammenhengende bebyggelse omkring Oslo, definert av Statistisk sentralbyrå. Navnet Osloregionen brukes noen ganger om tettstedet, men kan alternativt også vise til den større Oslo-regionen.

Tettstedet Oslo hadde 1 082 575 innbyggere per 1. januar 2023^[1]. Tettstedet strekker seg fra Bødalen i Asker og Kjenner/Lierskogen i Lier i (sør)vest, til Kjul/Rudstein i Nittedal, Heksebergåsen i Lillestrøm og Fjerdingby i Rælingen i (nord)øst, og helt ned til Langhus i Nordre Follo i sør(øst). Når et tettsted deles av en eller flere kommunegrenser kalles dette tettstedsoppsplitting. Hovedstadsområdet står i en nasjonal særstilling med et tettsted som strekker seg over ni kommuner og tre fylker. Dette medfører en rekke utfordringer når det gjelder planlegging og beslutninger. I NOU 1992:15 brukes ord som beslutningskrise og fordelingskrise og hovedstadsområdet betegnes som landets største problem med hensyn til kommune- og fylkesinndeling. ^[2]

Tettstedet Oslo hadde i 2020 23 % av Norges samlede tettstedsbefolkning. Tettstedet dekker et areal på 276,25 km² og hadde en befolkningstetthet på 3 919 per km².^[3] I slutten av 2018 passerte tettstedet Oslo én million innbyggere.^[4][5]

SSB kom med nye definisjoner på tettsteder i 2014; Tettstedene Lommedalen, Heggedal og Nærsnes ble da skilt ut fra Oslo tettsted. Det bodde i alt 16 700 personer i de utskilte områdene. Heggedal ble igjen regnet som del av Oslo tettsted fra 2020.

Tettstedet Oslo er ikke identisk med Oslo kommune, byregionen eller Stor-Osloregionen. Oslo kommune er vesentlig mindre enn tettstedet med samme navn, mens storbyregionen er vesentlig større og defineres oftest slik at også byene Drammen og Moss inngår.

Det meste av tettstedet Oslo ligger i Akershus fylke, og er selvfølgelig det største i dette fylket.

Utvikling ^[6]

^{[trenger oppdatering]}

Totalt 1 082 575 innbyggere per 1. januar 2023^[1]. I 2020 bodde 346 817 av disse i Viken fylke, det vil si 28 % av fylkets totale befolkningen.

Tettstedet er bygd opp rundt byen Oslo. Denne er i praksis indre by pluss områdene med mange arbeidsplasser like utenfor indre by. Disse strøkene er pr definisjon ikke en del av indre by siden de har for lite boliger pr areal og lavere tetthet. I tillegg til indre by er dermed disse strøkene en del av byen Oslo (fra vest mot øst; med tilgrensende indre by spesifisert): Skøyen vest for Frogner; Blindern, Gaustadbekkdalen og videre nordover Rikshospitalet nord for Marienlyst; Nydalen og Storo nord for Bjølsen og Sandaker; Helsfyr og Bryn øst for Vålerenga.

Tettstedet forøvrig utenfor denne byen regnes som forsteder (engelsk: suburban). Men også her finnes det sentrumsbebyggelse enkelte steder: Det har oppstått såkalte forstedssentre (engelsk: suburban centers) i bl.a. Lillestrøm, Kolbotn og Sandvika^[8] som gir de nærliggende forstedene et tjenestetilbud. Av disse har Sandvika i Bærum kommune og Lillestrøm i Lillestrøm kommune fått bystatus de siste 15 årene. Bystatus avgjøres (i motsetning til tettstedets omfang) av det respektive by-/kommunestyret. Det er ingen reguleringer på hvor mange byer det kan være i hvert enkelt tettsted eller kommune.

I tettstedet Oslo finnes det to tradisjonelle talemål, oslodialekt (og lignende østlandsdialekter i samme dialektkontinuum) og standard østnorsk. Disse talemålene har forskjellig historisk opprinnelse og er svært forskjellige. Det viktigste skillet går etter sosiale kriterier, ikke hvor man bor. Grovt sett er oslodialekt mest knyttet til Oslo øst på 1800- og 1900-tallet, mens standard østnorsk dominerer på Oslo vest. Dette har endret seg de siste tiårene, ettersom standard østnorsk brer om seg på bekostning av dialekter både i Oslo og på hele Østlandet.

• Tabell fra SSB.
• Kart over tettsteder i Oslo og Akershus