Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Lommedalen er et tettsted med 3 154[1] stemmeberettigede innbyggere i 2017, som befinner seg inn mot Krokskogen lengst nord i Bærum kommune. Tettstedet Lommedalen, som også inkluderer blant annet Helset, Bærums Verk og Toppenhaug, har ifølge Statistisk sentralbyråFeil tettstedskode/navn[2] innbyggere per 1. januar 2023.
Lommedalen er en endestasjon lengst nord i Bærum, med eneste adkomstvei alment tilgjengelig for biltransport sydfra. «Isolasjonen» blir beskrevet av Carsten E. Munch, som skriver på vegne av Kultur- og kinoadministrasjonen i Bærum i forordet til Lommedalen – en bygd i bygda at «Lommedalen inntar en spesiell plass både i bæringers hjerte og i Bærums historie. Det er 'en bygd i bygda', det er noe av det opprinnelige, som vi etterhvert sårt savner andre steder, det er tradisjoner og det er ekte hjemstavnsfølelse for alle som hører hjemme der».
Etymologi
Navnet er gammelt og finnes i kilder fra begynnelsen av 1300-tallet, Haug gård i diplom fra 1345 og Krysby gård i et brev fra 1304.[3] Lommedalen har fått sitt navn etter elva Lomma som renner gjennom dalen og er avledet av fuglenavnet lom.[4]
Lommedalen var opprinnelig et gårds- og jordbrukssamfunn. Sogneprest Neumann skriver i Budstikken i 1818: «En isoleret bygd, henhørende til vestre Bærum, gaar fra Krokskogen av nedover til Bærums jernverk og kaldes Lommedalen. Den trænger seg paa begge sidenr av en elv, fra hvilket Bærumsverket faar sit vand, langs med fjeldsiderne i en smal strækning av 1/2 mil og beboes av driftige bønder, hvis flid naturen skylder at dens forrige raahet er forsvunden, og at den nu aapenbarer seg i blidere former».[5]
Forholdet til distriktene
Dalen var knyttet sammen med Hole og Ringerike via Gamleveien skapt av trekulltrafikken fra Lommedalen.[6] Ringerikinger og hadelendinger hadde i tidligere tider (inntil omtrent midt på 1800-tallet) tre hovedårer inn til Christiania. H. O. Christophersen skriver om alternativet over Lommedalen: «Den mest sagnomsuste av disse gamle ferdselsveier er den gamle kløvvei fra Lommedal til Sundvollen (Kroksund) Den er et kulturminne av rang».[3]
Magnus Lagabøte benyttet veien allerede i 1276, og en utfyllende beskrivelse av denne tidligere trasé ble gitt av biskop Jens Nilssøn, i referat fra hans ferd til hest 2. september 1594. På den tid krysset vei Lomma fra vest til øst ved Lummebro ved Kirkeby.[3]
Gamleveien ble i 1791 opphøyet til kongevei til Bergen.[6] Veien var hovedferdselsåre mellom Ringerike og Christiania frem til 1858 da veien over Sollihøgda ble anlagt.[3] Traseen ble da lagt om noe. I 1922 ble busselskapet Lommedalsbussen opprettet etter initiativ fra Lommedalens vel.[7] Det var da lettere å komme seg til Lommedalen med tog fra Oslo til Sandvika og bussforbindelse derfra.
Lommedølinger reiste tidligere også til Oslo for å drive handel.[8] I 1912 brukte en tjenestegutt med hest og slede på By gård tre kvarter fra By (i Lommedalen) til Hospitalet i Oslo, og da var det 15 cm snø over Steinskogen.[9] Lommedølinger var imidlertid regelmessig innom hovedstaden før etablering av busselskapet. Det var ikke uvanlig at pikene gikk barbent til Oslo for å bedrive handel. Marsjen gikk til sentrum, men pikene tok skoene på ved Frogner kirke, for det ble dårlig med salg for den barbente.[8] På våren solgte pikene liljekonvall de hadde plukket og på høsten gikk de med 25 liters-spann med bær til byen.[10]
Lommedalen og den store nordiske krig
Representanter fra Lommedalen spilte en liten, men viktig rolle, under den store nordiske krig. Svenskene var på vei over Krokskogen i ferd med å overta Europa, da Kari Hiran narret de blågule til å tro at nordmennene var på vei med 1.000 mann i forsterkninger. Med frykt for den møtende armeen trakk svenskene seg tilbake. Hiran har i dag fått utpekt «Benteplassen» på Krokskogen til sin ære. «Benteplassen» har sitt navn fra Hirans mann, Bent Aslesen Finne. Til minne om Hirans mann, Bent Aslesen Finne, og Hiran selv, går barneskoleelever fra naturskolen Lommedalen skole, årlige nattevandringer over Krokskogen. Midtveis er det stopp ved «Benteplassen» der man minnes dette viktige krigshistoriske minnet.
Lommedalen under andre verdenskrig
Lommedalen var under annen verdenskrig representert med Lommedalstroppen i Milorgs[11] gruppe 13313, med operasjonsområde Lommedalen og omegn. Særlig kan Erik Bye (f 15. juli 1918) nevnes for sin innsats som lagleder, troppsassistent og sabotasjeinstruktør. Bye ble skutt på Akershus festning 9. februar 1945.[12] Det finnes minnesmerker over Lommedalstroppens innsats i både Trulsrudmarka (mot Rognlia) og bakom Jordbærhaugen mot Småvann. Restene av Trygve Bagåsen og Eivind Ulveruds våpenlager fra 1944, kan fortsatt skimtes på en berghylle under Åmotkollene. Lageret ble aldri funnet av tyskerne.[13] Boka Milorg 13313 - Gruppens historie og opplevelser ble utgitt i 1948 i et begrenset opplag med kun 250 nummererte eksemplarer. Boken er skrevet av gruppesjef Jens Wulfsberg og Per O. Andresen og er på 142 sider.[14]
Lommedalen i moderne tid
Carsten O. Five har uttalt om dagens tilstand i dalen: «Lommedalen er Norges svar på Toscana.»[15]
I løpet av 1970- og 1980-tallet var det betydelig boligbygging, og det kom en strøm av innflyttere som arbeidet utenfor dalen, noen med akademisk utdanning som bidro ytterligere til at dalens «forrige raahet» forsvandt. Dessverre medførte innflyttingen også at «dialekten i dalen tok bussen til byen», altså en økende utvanning av dalens egenartede dialekt.[16]
Til tross for betydelig utbygging gjennom det første tiåret av 2000-årene (Trulsrudmarka og Bjerkefeltet), er fortsatt den innerste delen av Lommedalen relativt uberørt. Øst i dalen finner man vannet Burudvann som blir brukt som turmål, som badevann om sommeren og til pilking om vinteren. Skiløypene er populære med gode forhold og lang vintersesong.
Lommedalen kirke er en rektangulær, særpreget betongkirke fra 1995 med 700 sitteplasser. Kirken har ikke opphøyet prekestol.
Kultur
Ungdomslaget Lauvsprett ble dannet i 1876. Lauvsprett arrangerte i løpet av lagets første femti år, mer enn 800 møter, fester, utflukter o.l., oftest arrangert på Solhaug.[17] Laget tillot imidlertid ikke hva som helst, og i 1919 nektet Lauvsprett å leie ut Solhaug til trekkspillkonsert.[17]
Lommedalen har også sin egen sang, «Lommedalssangen». Den er skrevet av Signora Burud og stammer fra miljøet rundt Lauvsprett, men det er uvisst når den er skrevet. I 1891 ble det som antagelig er Bærums første 17. mai-tog arrangert i Lommedalen.[18]
Idrett
Lommedalens Idrettslag (LIL) ble formelt opprettet i 1903 og hadde per 31. desember 2009 1683 medlemmer.[19] Idrettslagets to komponenter, skytterklubben Blink og skilaget Njård, eksisterte imidlertid allerede på 1800-tallet, skytterlaget Blink fra 1884.[20] Idrettslaget har en rekke tilbud til barn og ungdom som alpint, skihopp, langrenn, fotball, basketball, håndball og orientering. I tillegg finnes også en tennisklubb og to golfklubber (Lommedalen Golfklubb og Bærum Golfklubb) i dalen. I 2009 spilte A-laget (fotball) opprykkskamper mot Frigg for en plass i annen divisjon.
Krydsbyløypa i Lommedalen er Bærums lengste og med sine kuler og heng også en særpreget alpinbakke. Krydsbyløypa har to skitrekk, ett barnetrekk nederst som nybegynnerbakke for de aller minste, og en T-krokheis i den store bakken. Barnebakken, eller «Fantaski»-bakken som den også er kalt, var en av landets første skibakker særskilt tilrettelagt for de yngste (og dansker). «Fantaskibakken» er antagelig den fremste i sitt slag på Østlandet.[21] Kjente heng i «voksenløypa» er Bratthenget og Vindheia, kjente hopp er Magasuget og Dracula. Skianlegget har også vært anerkjent for off-piste-mulighetene, blant annet ved løypene «Solo» (på sydsiden) og «Spøkelse» (på nordsiden). Disse løypene er i dag ødelagt av den moderne utbyggingen av Haugsåsen og Trulsrudmarka. Krydsbyløypa ble i sin tid anlagt av Birger Ruud, og har i senere tid fostret toppalpinister som Jan Einar Thorsen, Aleksander Aamodt Kilde og Leif Kristian Haugen som våren 2010 ble tatt ut på landslaget i alpint[22] og som også representerte Norge under vinter-OL i Vancouver samme år.
Dalens idrettslag har i sin logo et våpenskjold med idrettslagets slagord «værg dit land». Våpenskjoldet utgjorde tidligere idrettslagets logo alene. I og med at idrettslaget formelt ble stiftet i 1903, var nok slagordet sterk inspirert av datidens gryende løsrivelse fra Sverige. Slagordet finnes også på forsvarets marsjmerke, som forøvrig også har fargene mørk blå og grønn - farger som nå er inntatt i den nye, omstridte logoen. I den originale logoen til idrettslaget gjenfinnes blinken og skiene som reflekterer historien til idrettslaget.
