Åsane var tidligere en kommune i Hordaland og er nå en bydel i Bergen, nord for byens sentrum og er den nordligste bydelen. Bydelen har samme grenser som den tidligere kommunen. Eidsvåg var kommunesenter frem til innlemmelsen i Bergen 1. januar 1972. Åsane kommune hadde da 19 205 innbyggere.
Åsane hadde 41 788 innbyggere 1. januar 2021.[1] Arealet er 68,82 km² landareal og 2,14 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 600 innbyggere pr. km² landareal.
Åsane er prestegjeld og sokn i Åsane prosti. Åsane fikk status som annekssokn under Hamre prestegjeld 1871, og ble utskilt som eget prestegjeld i 1956. Eidsvåg og Salhus ble skilt ut fra Åsane 1982. Den første Åsane kirke ble antakelig reist i tre i løpet av middelalderen. Den nåværende steinkirken ble innviet i 1795, men brant ned i 1992. En ny kirke, Åsane nye kirke, ble reist ved Åsane senter i 1993, og den gamle ble gjenreist som Åsane gamle kirke to år etter. Salhus kirke ble innviet i 1924.
Åsane hørte tidligere til Hammer herred, men ble egen kommune i 1904. Noen av gårdene som en skulle tro naturlig ville høre til Åsane, ble ikke med i den nye kommunen fra starten. Det var gårdene Breistein, Hylkje og Salhus, de ble overført til Åsane i 1914. Hordvikgårdene og Tellevik ventet helt til 1938 før de ble med i Åsane kommune.
Åsane fikk allerede i 1937 golfbane på Åstveit. Utover siste halvdel av 1900-tallet endret Åsane karakter fra den bygdekommunen den hadde vært til å bli et handelssentrum med store kjøpesentra og et bymessig preg. Fra 1900 og frem til i dag, har folketallet steget fra rundt to tusen til nærmere førti tusen innbyggere.
I tidligere tider var hovedferselsåren fjordene, og fjordabåtene gikk til de fleste bygdene, med Salhus som trafikknutepunkt. I 1920-årene begynte så smått rutebiltrafikken over Munkebotn til byen. I 1930-årene kom veien rundt Eidsvågneset, og i 1958 kom Eidsvågstunnelen, finansiert med bompenger. Utover i 1970-årene sto trafikken i stampe i rushtiden og det ble klart at nye veier måtte komme. I midten av 1980-årene ble motorveien til Vågsbotn åpnet.
Bydelen Åsane består av 50 grunnkretser som omfatter delområdene Eidsvåg, Tertnes-Salhus og Åsane. Eidsvåg og Tertnes-Salhus utgjorde sammen bydelen Eidsvåg/Salhus før den ble slått sammen med bydelen Åsane til nåværende Åsane bydel i året 2000.
Bydelen Åsane er inndelt i ni levekårsoner, med unntak for grunnkretsen Hjortland som inngår i levekårsonen Gullfjellet (se Arna). For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.
Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Åsane bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.[4]
1Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
2Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
3Ikke medregnet grunnkretsen Hjortland.
Åsane bydel har 11,3 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 15,0 % av den totale folkemengden i kommunen, ikke medregnet grunnkretsen Hjortland (2011).
Åsanes andel av kommunens befolkning etter alder (2011):
Alder
Antall
Andel %
0-5 år
3 059
15,4
6-15 år
5 284
17,3
16-19 år
2 288
17,5
20-44 år
12 654
12,8
45-66 år
10 926
16,5
67+ år
4 936
15,4
Totalt
39 147
15,0
Politikk
Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Åsane bydel (stemmetall # og velgerandel %):[5]
Det var 29 765 stemmeberettigede velgere i Åsane bydel, som utgjør 14,8 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 19 393 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 65,2 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 14,8 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Åsane bydel 67,9 %.
Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 35,5 %, Arbeiderpartiet nest størst med 31,0 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 12,4 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 19,1 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.
H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.
Åsane har mange forskjellige idrettslag, ofte med navn etter lokalbydelen. Største idrettslag er Åsane Fotball. Under følger en liste over noen av dem: