PROFILPELAJAR.COM

Håkon Five
	Borgens Atelier/Stortingsarkivet
Født	27. sep. 1880; Kvam
Død	15. jan. 1944 (63 år); Kvam
Beskjeftigelse	Politiker, bonde, økonom, agronom, offentlig tjenesteperson
Utdannet ved	Norges miljø- og biovitenskapelige universitet; Eidgenössische Technische Hochschule Zürich; Universitetet i Oslo
Søsken	Arne H. Five
Barn	Tore Five
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Kvam kirke
	Norges landbruksminister
	3. mars 1933–20. mars 1935
Regjering	Mowinckel III
Forgjenger	Jens Hundseid
Etterfølger	Hans Ystgaard
	Nord-Trøndelags fylkesmann
	11. november 1927–15. januar 1944
Forgjenger	Halvor Bachke Guldahl
Etterfølger	Asbjørn Lindboe
	Norges landbruksminister
	25. juli 1924–4. mars 1926
Regjering	Mowinckel I
Forgjenger	Anders Venger
Etterfølger	Ole Bærøe
	Norges landbruksminister
	26. juli 1921–5. mars 1923
Regjering	Blehr II
Forgjenger	Gunder Anton Jahren
Etterfølger	Anders Venger
	Norges landbruksminister
	12. desember 1919–20. juni 1920
Regjering	Knudsen II
Forgjenger	Gunnar Knudsen
Etterfølger	Gunder Anton Jahren
	Norges provianteringsminister
	20. februar 1919–20. juni 1920
Regjering	Knudsen II
Forgjenger	Birger Stuevold-Hansen
Etterfølger	Johan Rye Holmboe
	Stortingsrepresentant
	1. januar 1934–31. desember 1936
Valgkrets	Nord-Trøndelag
	1. januar 1922–31. desember 1930
Valgkrets	Nord-Trøndelag
	Håkon Five på Commons

Håkon Martin Five (1880–1944) var en norsk gårdbruker, agronom, embedsmann og venstrepolitiker. Han var landbruksminister i fire perioder, provianteringsminister 1919–1920, stortingsmann for Nord-Trøndelag 1922–1930 og 1934–1936 samt fylkesmann i Nord-Trøndelag 1927–1944. Han anses som Venstres ledende landbrukspolitiker i mellomkrigstiden, og var etter sigende Gunnar Knudsens foretrukne «kronprins».^[2] Five var nestformann i Venstre fra 1927, men utfordret aldri Johan Ludwig Mowinckels lederstilling.

Familie og utdannelse

Han ble født på slektsgården Østre Five i Kvam, 17 km nordøst for Steinkjer, som sønn av gårdbruker Henrik Johnsen Five (1854–1927) og hustru Margrete Rømo (1853–1898). Håkon Five var bror av forstmann og ordfører Arne H. Five.

Gården hadde vært i slektens eie siden midten av 1700-tallet.^[3] Faren var tidligere elev av H.K. Foosnæs, en dyktig bonde og medlem av herredsstyret i en mannsalder.^[4] Ola Five kom fra nabogården, men de to var ikke i slekt.^[5] Håkon Fives lærer i folkeskolen var Peter Følling, som beskrev ham som sin mest begavede elev i hele sin lærergjerning.^[4] Five gikk landbruksskolen på Mære og landbrukshøyskolen på Ås. I 1909 studerte han ved Eidgenössische polytechnische Schule i Zürich, og i 1910 tok han statsøkonomisk eksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitet.

Han giftet seg første gang i 1911 med Bodil Erichsen (1889–1924), datter av grosserer Christian Erichsen og Elisabeth Zahrtmann. Som enkemann og småbarnsfar giftet han seg på nytt i 1927, da med Henriette Conradine (Henny) von der Recke Holtsmark (1891–1982), datter av tidligere landbruksminister Bernt Holtsmark og hustru Johanne Amalie Koller.

Yrkeskarriere

Five underviste ved Sem landbruksskole 1905–1914, ledet Selskapet for Norges Vels undersøkelser av driftsforhold i landbruket (med etableringen av Norges landbruksøkonomiske institutt) 1910–1917, og tok over som gårdbruker på Østre Five etter faren i 1917. I et brev til Ole Nordgaard i 1915 skrev Five at «jeg setter min fødebygd over alle andre bygder, søker dit så ofte det er mig mulig og håper å ende mine dage der som kårkall».^[6] Under den første verdenskrig var han konstituert rasjoneringsdirektør 1917–1919, og det var med dette at Fives karrière tok en avgjørende vending; i 1919 ble han statsråd.^[2]

Five var bosatt i Asker mens han jobbet i hovedstaden. I 1920, etter regjeringens avgang, ble han utnevnt til Norges landbruksattaché i Amerika, og i oktober samme år dro Five med ektefellen Bodil og deres fire barn Lisbet, Merle, Siri og Tore med DS «Bergensfjord» til New York.^[7] Five hadde egentlig tenkt å ta noen års pause fra politikken og gikk med planer om å gjennomføre landbruksstudier i Roma, men allerede året etter ble han kalt hjem til Norge for å bli statsråd på nytt. Han var tilbake som landbruksattaché i Amerika 1923–1924.

Av de mange offentlige verv som Five bekledte, kan nevnes formann i departemental komité for utarbeidelse av mønsterlister for landbrukslærlinger i 1916, medlem av Norges delegasjon til Den økonomiske verdenskonferanse i 1927 og 1933, medlem av tilsynskomiteen for Meråkerbanen og Sunnanbanen 1928–1932, landbrukssakkyndig ved Folkeforbundets ekspertkonferanser i 1930 og 1931 samt medlem av Kommunallovkomiteen av 1935.

Politisk arbeid

Five ble for alvor trukket inn i politikken idet han ble statsråd i Provianteringsdepartementet den 20. februar 1919. Han tok også over som statsråd i Landbruksdepartementet den 12. desember samme år, og ledet begge departementene frem til Gunnar Knudsens andre regjering gikk av den 20. juni 1920. Det utviklet seg raskt et nært politisk og personlig tillitsforhold mellom statsminister Gunnar Knudsen og den unge statsråden Five, ifølge historiker Leiv Mjeldheim.^[2]

Ved Otto Blehrs uventede tilbakekomst som statsminister i 1921 ble Five dradd inn i politikken igjen etter et års pause, og var statsråd i Landbruksdepartementet i hele regjeringens levetid fra 26. juli 1921 til 5. mars 1923. Five innehadde samme rolle i Johan Ludwig Mowinckels første regjering fra 25. juli 1924 til 4. mars 1926. Fives fremste mål i landbrukspolitikken var å øke den samlede matproduksjonen ved å utvide det dyrkede arealet og samtidig gjøre dette mer produktivt. For å oppnå dette, ville han støtte opp under det rasjonelt drevne og i hovedsak selvforsynte småbruket, hvor han mente at det største nydyrkingspotensialet lå.^[2] Kornordningen, som var omstridt i samtiden, måtte ordnes slik at den stimulerte til selvhjelp, mente Five. Fives politikk kom til uttrykk gjennom støtte til nydyrking, forslaget til ny jordlov av 1928 og i kornsaken (bedre vilkår for kornbøndene). I 1929 ble kornsaken delvis løst med opprettelsen av Statens kornforretning, gjennom et kompromiss som ikke var helt i tråd med hva Five hadde forespeilet.

Five var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1922–1930 og 1934–1936, men var statsråd i mye av denne tiden og fikk dessuten innvilget permisjon for å tjene som fylkesmann 1927–1933. Five fikk plass i Venstres hovedstyre fra 1921, og var partiets nestformann fra 1927, og var følgelig en tungvekter i partiet. Han kom til å få en dominerende påvirkning på Venstres landbrukspolitikk i store deler av mellomkrigstiden, og i øvrig økonomisk politikk, hvor han også spilte en avgjørende rolle, tilhørte han en av de mest konsekvente tilhengerne av frihandel i tollpolitiske spørsmål.^[2] Dette kom blant annet til uttrykk i arbeidet med en ny tolltariff i 1927, der Five representerte Venstre i tollkommisjonen som utarbeidet tariffen. De andre borgerlige representantene fra Bondepartiet og til dels Høyre gikk inn for et sterkere tollvern for norske produsenter, noe Five så på med bekymring:

«[v]i låser oss efterhånden, hvis vi fortsetter på denne vei, ute fra verdenssamkvemet, vi gjør et stadig vanskeligere for oss selv å nytte den rikdom som verden byr oss i sine råstoffer, og vi vanskeliggjør våre egne økonomiske fremskritt.»^[8]

Etter en lengre pause fra politikken, kom Five tilbake som statsråd i Landbruksdepartementet for fjerde og siste gang, i Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering fra 3. mars 1933 til 19. mars 1935. Denne gangen var imidlertid jordbruket rammet av en dyp krise, men Five ville ikke la kortsiktige krisevurderinger styre politikken i en annen retning, og kunne ikke tilby stort annet enn produktivitetstiltak fra statens side. Politikken hans kan med rette beskrives som forsiktig og avventende.^[9] Dette var med på å felle regjeringen, da denne politikken provoserte Bondepartiet, og ble en medvirkende årsak til kriseforliket mellom Bondepartiet og Arbeiderpartiet i 1935.^[2]^[9]

Fylkesmann i Nord-Trøndelag

Han ble utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag i 1927, og tiltrådte den 11. november samme år. Fylkeskommunen hadde etablert gjeld i 1920-årene, hvilket gjorde Fives handlingsrom som fylkesmann mindre, og i 1931 ble det innlevert konkursbegjæring mot fylket.^[5] Etter det økonomiske katastrofeåret i 1931, fikk fylket en midlertidig gjeldsordning hvor den opprinnelige gjelden ble skrevet ned med 73 %, og Fives arbeid ble etterhvert lettere.^[9] Five hadde permisjon fra embetet for å tjene som landbruksminister 1933–1935, og fylkesfullmektig Jens Eian ble konstituert som fylkesmann. Etter at den andre verdenskrig brøt ut, oppfordret fylkesmann Five kommunene til å utvise den største sparsomhet i sine budsjetter.^[10]

Om kvelden den 9. april 1940 forsøkte generalmajor Jacob Ager Laurantzon, sjef for 5. divisjon, å overtale Five til bli med ham da han skulle melde seg for den tyske kommandanten, noe som var helt uaktuelt for Five.^[11] Laurantzon gav samtidig ordre om at det ikke skulle opptas kamp.^[11] Five og oberstene Getz og Wettre tok initiativ til å fjerne Laurantzon fra stillingen den 27. april.^[12] Troppene på Hegra festning, under kommando av Hans Reidar Holtermann, kunne dermed holde stand frem til den 5. mai, da de overga seg, som de siste troppene i Sør-Norge. Laurantzon ble senere dømt for «grov uforstand i tjenesten» etter krigen.^[13]

Five oppfordret i desember 1940 alle ordførerne i fylket å henge opp innrammede plakater av Vidkun Quisling på alle kommunale kontorer, noe han også etter pålegg hadde gjort hos fylkesadministrasjonen.^[14]

Han ble avsatt som fylkesmann av okkupasjonsstyret den 30. juni 1941 og erstattet med Torbjørn Eggen. Five ble da forvist til gården sin i Kvam, og var offisielt fylkesmann frem til han døde der i 1944, 63 år gammel.^[2] Gården ble overtatt av sønnen Henrik Five, overrettssakfører og avdelingsdirektør i N.A.F.^[3]

Utmerkelser

En granittbyste av ham, utført av Arne Durban i 1950, står ved Norges veterinærhøgskole i Oslo.

Bibliografi

1910 – Veiledning i landbruksregnskap
1920 – Undersøkelser over jordbrukets driftsforhold. 1. veiledning i landbruksregnskap
1921 – Aktuell jordbrukspolitikk
1933 – Landbrukskrisen i Norge og verdenskrisen

Referanser

^ ^a ^b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 226^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Mjeldheim (2001).
^ ^a ^b Fiskaa og Myckland (1958), s. 127.
^ ^a ^b Nordgaard (1920), s. 261–262.
^ ^a ^b Ystgaard (2008), s. 10.
^ Nordgaard (1920), s. 263.
^ «Emigranter over Kristiania 1871–1930». Digitalarkivet. Besøkt 19. desember 2016.
^ Fure (1996), s. 156.
^ ^a ^b ^c Ystgaard (2008), s. 11.
^ Christophersen (1993), s. 117.
^ ^a ^b Christophersen (1993), s. 99.
^ Christophersen (1993), s. 103.
^ Christophersen (1993), s. 98.
^ Christophersen (1995), s. 43.

Litteratur

Bjørgum, Jorunn (1978). Venstre og kriseforliket: landbrukspolitikk og parlamentarisk spill 1934–1935. Oslo: Universitetsforlaget.
Christophersen, Egil (1993). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 1. Stjørdal: Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993028-1-1.
Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2. Stjørdal: Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993028-3-8.
Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (1958). Norges bebyggelse: Nordlige seksjon: Herredsbindet for Nord-Trøndelag: Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur.
Fure, Odd-Bjørn (1996). Mellomkrigstid 1920–1940. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22534-8.
Hveding, Øistein (1982). Landbrukets gjeldskrise i mellomkrigstiden. Oslo: Statens landbruksbank. ISBN 82-990988-0-7.
Indrehus, K. (1929). «Haakon Five». Norsk biografisk leksikon (1 utg.). 4.
Mjeldheim, Leiv «(no) Håkon Five» i Norsk biografisk leksikon.
Nordgaard, Ole (1920). Stod i fortid og nutid. Med supplerende oplysninger om Steinkjer. 2. Trondheim: Aktietrykkeriet.
Ystgaard, Hans Magnus (2008). «Da Fylkesmannsgården var fylkesmannsgård». Nord-Trøndelag Historielags årbok.