Han var sønn av gårdbruker Johannes Gundersen Jahren og hustru Sidsel Johanne Arnesdatter Grimstad på Jaren i Rakkestad.[2] En yngre bror var Kristian E. Jahren, som ble stortingsmann og ordfører i Rakkestad.[3]
Utover folkeskolen fikk han en beskjeden teoretisk utdannelse, men som likevel var god for bondesønner på hans tid; han gikk amtsskolen i flere vintre, jordbruksskole og handelsskole i Kristiania. I 1884 begynte han som kasserer og bokholder for Hans Jacob Hofgaard på trevarefabrikken på Sjåstad i Lier,[2][3] hvor det ble produsert dører, vinduer og lister, så vel som høvlede bord og planker.[4] Senere gikk Jahren til en tilsvarende stilling hos Hofgaards gamle forretningspartner Kristofer Myhre ved Christiania Trævarefabrik,[2][3] hvor det ble produsert rullegardiner og persienner.[5]
I 1888 giftet han seg med Lisa Georgine Hansdatter Bjørneby (Torp), datter av gårdbruker Hans Pedersen Bjørneby og Dorthea Kristine Torp i Degernes. De fikk flere barn. I 1889 kjøpte de gården Brekka med tilliggende eiendommer i Tomter i Hobøl. Han drev gården frem til 1918, men viet allerede fra 30-årsalderen mye av sine krefter til offentlige verv.[2][3]
Politiske og offentlige verv
I sin ungdom hadde Jahren venstresympatier, men kom til å bli høyremann.[6] Han var innvalgt i Hobøl herredsstyre 1891–1910 og ordfører 1894–1898.[3][7] Han var innvalgt på Stortinget fra Smaalenenes amt/Østfold fylke 1895–1900 og 1904–1930; i perioden 1906–1921 med flertallsvalg i enmannskretser som valgordning var han valgt fra Rygge krets.[3]
Han nedla størstedelen av sin innsats i komitéarbeidet i Stortingets landbrukskomité, hvor han satt som formann 1910–1912, 1919–1920 og 1922–1930. Han var lagtingspresident 1909–1920, 1922–1924 og 1925–1930 samt stortingspresident 1925–1927.[3] Han har blitt beskrevet som «lun, overbærende, tøyelig, rolig og smidig i sin fremferd», «alltid rommelig overfor andres meninger og derfor lett å samarbeide med». At Venstre lot ham sitte som lagtingspresident mens de hadde flertall, «var en honnør til hans saklighet og rutinerte politiske dyktighet».[6] Han stod også lenge i spissen for en bondegruppering utenfor partiene på Stortinget. Jahren var landbruksminister i Otto B. Halvorsens første regjering 1920–1921.[3]
Han opparbeidet seg en del økonomisk kunnskap. Han var statsrevisor 1910–1911, og i 1912 utnevnt til «direktør» (styremedlem) i Norges Hypotekbank. Jahren hadde ingen stor ballast som bankmann fra før, men hadde hatt verv i Hobøl sparebank, og tok med seg «den sosiale bondevennlige innstillingen» inn i direksjonen, som ble ledet av Otto Blehr. Jahren satt der frem til sin død.[6]
Han bodde i Oslo de siste årene av sitt liv, og døde der i 1933, 75 år gammel.[3] Han ble begravet på Vestre gravlund.[8]
^abStortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 363[Hentet fra Wikidata]
^abcdHoltsmark, Bernt (1934). «Jahren, Gunder Anton Johannesen». I Bull, Edvard, Krogvig, Anders og Gran, Gerhard. Norsk biografisk leksikon. 6 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 585–586.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
