Vinjes viktigste politiske arbeid var hans innsats var i konsulatsaken, der han som et kompromiss foreslo straks å vedta en egen lov om norske konsuler. Forslaget fikk stort flertall i Stortinget og dannet grunnlag for en fredelig overgang til unionsoppløsing.[3][4]
Han ble uteksaminert fra Stord seminar i 1871 og virket som lærer i over 20 år, fra 1884 som bestyrer ved Kopervik folkeskole. Fra 1892 til 1905 var han lensmann i Skudenes og magistrat i Skudeneshavn. Fra han trådte ut av Michelsens regjering i 1906, virket han som tollkasserer i Drammen til 1911, deretter i Stavanger.
Han ble i 1896 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1904 og til kommandør av 1. klasse i 1906 «for statsborgerlig og embedsfortjeneste».[5] Vinje ble også tildelt 7. juni-medaljen.