I 1872 overdro faren Christen Knudsen sitt rederi og skipsbyggeri til sønnene Jørgen og Gunnar. Verdiene ble delt i 1889, hvoretter Gunnar Knudsen drev sitt skipsrederi alene. Han utvidet med fabrikkdrift fra 1887, gjennom det fortsatt eksisterende Aktieselskapet Borgestad ASA. Etter å ha giftet seg med Sofie Cappelen overtok Knudsen i 1882 den store Borgestad gård ved Skien, som Sofie var enearving til. Gården drives fortsatt av deres etterkommere som bor der, men gården eies nå av en stiftelse.
I 1885 begynte Laugstol Bruks elektrisitetsverk i Skien å levere strøm til abonnenter. Den senere statsminister Gunnar Knudsen var initiativtaker til vårt første elektrisitetsverk. Som elektrisitetsverk regnes bedrifter som ikke bare produserer strøm til eget bruk, men som selger elektrisitet til abonnenter. Laugstol Bruk var et vannkraftverk som utnyttet høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien. Formålet med elektrisitetsverket var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften.
I en periode var Gunnar Knudsen medlem i Egelands Værks Interessentskab i Gjerstad kommune. Selskapet var eid av en gruppe finans- og industrifolk, og det ble bygd tresliperi. Blant annet "Stifos Træsliberi" som ligger på kommunegrensen mellom Gjerstad og Risør kommuner, der Knudsen hadde en sentral oppgave i utsmykningen av tresliperiet som ble bygget i 1893. [8]
Gunnar Knudsens andre regjering opprettet den 1. februar 1918 en sikkerhetskomité som skulle arbeide med en indre overvåking av arbeiderklassen, siden frykten for en revolusjon var sterk.[9]
Knudsen ønsket ikke å motta ordener. Under sin første periode som statsminister var han likevel kansler for St. Olavs Orden, da dette embetet på denne tiden automatisk ble besatt av statsministeren.[10] Knudsen var innehaver av 7. juni-medaljen.[11]
Spiritisme?
Gunnar Knudsen var medlem av Norsk Selskap for Psykisk Forskning, stiftet i 1917.[12]
Andre medlemmer var Aftenpostens redaktør Frøis Frøisland, psykiateren Johan Scharffenberg, historikeren Wilhelm Keilhau, Freia-direktør Johan Throne Holst og riksantikvar Harry Fett. Det er imidlertid ingen kilder som viser at Gunnar Knudsen skulle ha trodd på spiritisme, dvs. at mennesker kan komme i kontakt med de avdødes ånder gjennom såkalte «seanser».
Annet
Gunnar Knudsen bekostet den nåværende Borgestad kirke, som ligger noen hundre meter fra hans eiendom Borgestad gård. Kirken stod ferdig i 1907, og ble bygget for å oppfylle et ønske fra Knudsens datter Gudrun på dødsleiet. Gudrun var født i 1886 og døde i 1902, og er begravet ved Borgestad kirke.
Fra 13. mars 1905; sjef for Finansdepartementet og for Revisjonsdepartementet
Fra 7. juni 1905; sjef for Finansdepartementet
Tok avskjed 31. oktober 1905 da han som republikaner var uenig i kongevalget
Fra 18. mars 1908; statsminister og sjef for Finansdepartementet og for Revisjonsdepartementet
Regjeringen meddelt avskjed 1. februar 1910 med virkning fra påfølgende dag
Fra 31. januar 1913; statsminister og sjef for Landbruksdepartementet (til 12. desember 1919) og for Revisjonsdepartementet (departementet opphørte 1. juli 1918)
Fra 12. desember 1919; også sjef for Finansdepartementet
Regjeringen meddelt avskjed 19. juni 1920 med virkning fra 21. juni
^Marie Westreng Pettersen: «Generalstaben og de revolusjonære. Revolusjonsfrykt i generalstaben under radikaliseringen av den norske arbeiderbevegelsen i perioden 1917-21» Universistetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Oslo 2010, s. 44
^Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 38.
^Norges statskalender for aaret 1907, efter offentlig foranstaltning redigeret af N. R. Bull, forlagt af H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Kristiania, 1906, sp. 977.
^Kilde for statsrådlista er Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950.
Litteratur
Eikeland, Halvdan: Gunnar Knudsens syn på statens virksomhetsfelt i det økonomiske liv: en studie til belysning av Gunnar Knudsens ideer og praktiske politikk i perioden 1900-1914, Hovedoppgave i historie – Universitetet i Bergen, 1964.
Fuglum, Per: Én skute – én skipper: Gunnar Knudsen som statsminister 1908-10 og 1913-20, Trondheim 1989.
Knudsen, Gunnar:Erindringer 1905-1925 /; bearbeidet og redigert av Harald Bache Bystrøm, Porsgrunn 1998.
Knudsen, Gunnar: Statsminister Gunnar Knudsens foredrag om koncessionslovene: i Kristiania handelsstands forening., Kristiania 1910.
.jpg)
.jpg)
