Han vokste opp på slektsgården Nordre Venger (eller Vengerbakken) på Tønsaker i Eidsvoll. Foreldrene var Johan Amundsen Venger (1846–1921) av slekten Røkholt-Venger og Marte Olava, født Aas (1848–1907).[3]
Venger var aktiv i Eidsvoll dramatiske forening i sin ungdom, og var med i forestillinger som «En søndag paa Amager», «Peter og Inger» og «Fjeldeventyret» under ledelse av instruktøren Hans Aanrud.
Venger gikk Sem landbruksskole og ble ansatt som bruksfullmektig hos Jacob de Rytter Kielland på Karlslyst i Hommelvik, deretter som forvalter av Haaken L. Mathiesens eiendommer i Eidsvoll (Eidsvoll Verk 1896–1902, Berger Bruk 1902–1927). Han overtok driften på Nordre Venger i 1916.[3]
Han hadde flere verv i landbrukets organisasjoner og bedrifter, blant annet som styreformann i Akershus Landhusholdningsselskap, styreformann i Felleskjøpet og nestformann i styret i Bøndernes Bank.[3]
Politisk arbeid
Venger satt i Eidsvoll herredsstyre fra 1907 til 1934, fra 1913 til 1925 som ordfører.[3]
Han var innvalgt på Stortinget fra Akershus i fire valgperioder 1919–1930, formann i Stortingets post- og telegrafkomité 1922–1923 og 1925–1926 og visepresident i Odelstinget 1925–1926 og 1928–1930.[3]
Venger var viseformann i Høyres sentralstyre fra 1920 til 1925.[3]
^Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 88.
Litteratur
Holmsen, Andreas: Eidsvoll Bygds Historie. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 – Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 – Gardene på østsiden av Vorma/Kirkeby, Birger: Bd. II del 2 og 3 – Gardene på vestsida av Vorma [sc]
Holmsen, Andreas: Røkholt-Venger ætten. En slektsoversikt. Flekkefjord 1943. 45pp. [MH]
