Anders Venger

Anders Venger
	Foto: Stortingsarkivet
Født	5. jan. 1872; Eidsvoll
Død	23. feb. 1935 (63 år); Oslo
Beskjeftigelse	Politiker, bonde
Parti	Høyre
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Kommandør av St. Olavs Orden (1924)
	Norges arbeidsminister
	5. mars–26. juli 1926
Regjering	Lykke
Forgjenger	Ole Monsen Mjelde
Etterfølger	Worm Darre-Jenssen
	Norges landbruksminister
	6. mars 1923–25. juli 1924
Regjering	Halvorsen II, Berge
Forgjenger	Håkon Five
Etterfølger	Håkon Five
	Stortingsrepresentant
	1. januar 1919–31. desember 1930
Valgkrets	Akershus fylke
	Anders Venger på Commons

Anders Venger (1872–1935) var en norsk politiker (H) og bonde. Han var Norges landbruksminister fra 1923 til 1924, arbeidsminister i 1926 og stortingsrepresentant for Akershus fra 1919 til 1930.

Liv og virke

Han vokste opp på slektsgården Nordre Venger (eller Vengerbakken) på Tønsaker i Eidsvoll. Foreldrene var Johan Amundsen Venger (1846–1921) av slekten Røkholt-Venger og Marte Olava, født Aas (1848–1907).^[3]

Venger var aktiv i Eidsvoll dramatiske forening i sin ungdom, og var med i forestillinger som «En søndag paa Amager», «Peter og Inger» og «Fjeldeventyret» under ledelse av instruktøren Hans Aanrud.

Venger gikk Sem landbruksskole og ble ansatt som bruksfullmektig hos Jacob de Rytter Kielland på Karlslyst i Hommelvik, deretter som forvalter av Haaken L. Mathiesens eiendommer i Eidsvoll (Eidsvoll Verk 1896–1902, Berger Bruk 1902–1927). Han overtok driften på Nordre Venger i 1916.^[3]

Han hadde flere verv i landbrukets organisasjoner og bedrifter, blant annet som styreformann i Akershus Landhusholdningsselskap, styreformann i Felleskjøpet og nestformann i styret i Bøndernes Bank.^[3]

Politisk arbeid

Venger satt i Eidsvoll herredsstyre fra 1907 til 1934, fra 1913 til 1925 som ordfører.^[3]

Han var innvalgt på Stortinget fra Akershus i fire valgperioder 1919–1930, formann i Stortingets post- og telegrafkomité 1922–1923 og 1925–1926 og visepresident i Odelstinget 1925–1926 og 1928–1930.^[3]

Venger var viseformann i Høyres sentralstyre fra 1920 til 1925.^[3]

Han var statsråd i Landbruksdepartementet i Otto B. Halvorsens andre regjering og Abraham Berges regjering fra mars 1923 til juli 1924. Han var også fungerende statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet noen uker i november og desember 1923. I mars 1926 ble Venger statsråd i Arbeidsdepartementet i Ivar Lykkes regjering. Han trakk seg i juli 1926, da Berge-regjeringen ble stilt for riksrett, hvor samtlige tiltalte senere ble frifunnet.^[3]

Utmerkelser

Venger ble i 1924 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for statsborgerlig fortjeneste».^[4]

Referanser

^ ^a ^b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 752^{[Hentet fra Wikidata]}
^ O. Delphin Amundsen, Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, side(r) 88^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug & Co. s. 752.
^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 88.

Litteratur

Holmsen, Andreas: Eidsvoll Bygds Historie. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 – Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 – Gardene på østsiden av Vorma/Kirkeby, Birger: Bd. II del 2 og 3 – Gardene på vestsida av Vorma [sc]
Holmsen, Andreas: Røkholt-Venger ætten. En slektsoversikt. Flekkefjord 1943. 45pp. [MH]