Astrup ble født på gården Eikrem på Fannestranda i nåværende Molde.[5] Biografien nevner at han vokste opp på gården Eikrem som faren kjøpte i 1830.[6] Han var sønn av kaptein, gårdbruker og ordfører i Bolsøy, Ebbe Carsten Tønder Astrup (1794–1888) og Mortine (Martine) Helsing (1803–75). Etter oppveksten i Molde flyttet han ti år gammel til Kristiansund for å begynne på borgerskolen der; han bodde hos mormoren, fru Ragnhild Helsing.[7]
Han var oppkalt etter bestefaren Hans Rasmus Astrup (1754–1827), som var sogneprest i Grytten. Morbroren Jens Christian Schaanning var sogneprest i Kristiansund.[6] Han giftet seg i 1862 med Augusta Elisabeth Lindqvist (1841–1908), datter av postfullmektig i Stockholm Johan Lindqvist og Maria Ulrikke Söderström.
Treliste
Hans Rasmus Astrup og Augusta Elisabeth Lindqvist fikk ni barn, blant andre[7]
Elisabeth Astrup (1882–1958), gift med kjemiingeniør Conrad Helge ("Con") Mowinckel
Ebba Astrup (1863–1944), «Mor Rostad», bestyrer på Rostad barnehjem på Inderøy og forlovet med statsminister Ole Richter
Ebbe Carsten Morten Astrup (1876–1955), offiser, gift med Cecilie Fearnley (1878–1902)[8]
Astrup ble 10 år gammel sendt til «borgerskolen» i Kristiansund. Der var blant annet cand.theol. John Moses, sønn av eidsvollsmannen John Moses[9], lærer. I Kristiansund drev morens bror forretningsvirksomhet blant annet med fiskeprodukter. Astrup var seks år på denne skolen.[6]
Forretningsdrift
Ved seksten års alder begynte han i lære i handelsfaget (klippfisk) hos konsul Hans Clausen, som var væreier, skipsreder og fiskehandler.[6] I 1851, da han var tyve år, ble han med sørover til Spania på fraktefart, før han i 1856 startet sitt eget kontor som cargadør i Barcelona. Etter noen få år gikk han i kompaniskap med kristiansunderen Niels Georg Sørensen (1833–1921). Deres firma Astrup & Sørensen importerte trelast, hovedsakelig fra Sverige. Nedgangstider i Spania gjorde at de flyttet kontoret til Stockholm i 1864; Astrup och Sörensen holdt til i Flemingska palatset. I 1868 etablerte de Skutskärs bruk - et dampdrevet sagbruk i Skutskär som etter hvert fikk godt over tusen ansatte. De forble partnere til 1872, da Astrup kjøpte og overtok Sørensens andeler for tre millioner kroner. I 1885 solgte Astrup det meste for fem millioner kroner, og befestet sin posisjon som en av landets rikeste menn.[11] Astrup bygde opp en av Norges største formuer gjennom dristige satsinger innen en rekke forretningsområder. Han drev forretninger i Kristiania, Kristiansund, Stockholm og Barcelona. I Norge kjøpte han blant annet opp Meraker Brug (i 1888, driften innstilt i 1895[12]), Selbo kobberverk og Svanvigen Brug i Eide på Nordmøre. Astrup var også involvert i bygging av det store Grand Hotel i fødebyen Molde.[5]
Politikk
Tidlig i 1880-årene startet han byggingen av et stort hus på Kviltorp[13] i Molde (daværende Bolsøy kommune) og tenkte å bosette seg der. Under andre verdenskrig ble Kviltorp overtatt av okkupasjonsmakten; eiendommen ble brukt av den tyske marinen. Eiendommen fikk store skader av den militære bruken. Kviltorp ble etter hvert en bydel, og den store sommervillaen i treverk ble brukt som skole fra krigen til 1978. Den ble revet i 1978 fordi en så stor trebygning ble regnet for å være for brannfarlig som skolebygg.[14]
Han ble innvalgt på Stortinget fra Kristiansund for periodene 1889–1891, 1895–1897 og 1898–1900, men han døde i begynnelsen av den siste perioden.[16] Et slag rammet ham på vei fra en begravelse, og Astrup døde samme dag.[7] Astrups hadde i 1897 akkurat rukket å opprette «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet». Han benyttet selv tatere som arbeidere ved sine mange anlegg på bekostning av lokal arbeidskraft. Han donerte og testamenterte flere eiendommer til misjonen, som Rostadbarnehjem på Inderøy og Svanviken (Svanvigen Brug) i Eide. Sistnevnte ble i 1908 etablert som Svanviken arbeidskoloni og nedlagt i 1989.[17]
På Kviltorp skole (Molde) står en bauta til minne om Astrup.[19] I Molde har Astrupvegen ved Kviltorp skole navn etter Astrup, det samme har Statsråd Astrups gate litt ovenfor Storgata.[10]
Litteratur
Reidar Sevåg: Statsråd H. R. Astrup, Dreyer, Oslo, 1967
Referanser
^ «Hans Rasmus Astrup», Svensk biografisk leksikon-ID 18904, besøkt 28. august 2017[Hentet fra Wikidata]
^Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 50[Hentet fra Wikidata]
^Ifølge F. Scarlett (1921, Turistlandet Norge. Turisttrafikkens begyndelse og udvikling til verdenskrigens udbrud samt 30 aars erindringer som turistagent i Norge) ble Astrup født gården Eikrem i nærheten av Molde.
^abSevåg, Reidar (22. februar 2017). «Hans Rasmus Astrup». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 5. april 2019.
^abScarlett, F. (1921): Turistlandet Norge. Turisttrafikkens begyndelse og udvikling til verdenskrigens udbrud samt 30 aars erindringer som turistagent i Norge. Kristiania: Steenske forlag.
^abcdeSevåg, Reidar (1967). Statsråd H. R. Astrup. Oslo: Dreyer. forord av Francis Bull.
^Hans tjeneste på Stortinget er dokumentert i en oppsummeringArkivert 31. oktober 2016 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
^En artikkel om Svanviken tvangsarbeidsleirArkivert 16. juli 2010 hos Wayback Machine. skrevet av Alvil Eilertsen Viborg, en del av hans artikkelserie Romanifolket. Viborg refererer igjen til Olav Rune Ekeland Bastrup sin bok En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (Universitetsforlaget, Oslo, 1996)