Johan Castberg ble cand.jur. i 1884 og ble straks ansatt i Finansdepartementet, men tre år senere måtte han fratre etter at han i 1886 deltok i demonstrasjonene mot at Christian KrohgsAlbertine ble beslaglagt for å skrive åpent om dobbeltmoralen rundt datidens offentlige prostitusjon.[5]
Trond Åm beskriver Castberg som den fremste sosialradikale tidlig på 1900-tallet. Castbergs viktigste politiske forbilde var Ferdinand Lassalle, grunnlegger av det tyske sosialdemokratiske parti. Hjemfallsretten og prinsippet om at fellesskapet skulle eie naturressursene var inspirert av amerikanske Henry George. Ifølge Åm sto Castberg ikke for egentlig sosialisme – han var aldri motstander av privatkapitalisme. Ifølge Rune Slagstad bygget Castberg en ideologisk bro mellom liberaldemokratisk folkelighet og norsk sosialdemokrati. Castberg var motstander av toll og ville i stedet ha progressiv skatt på inntekt og formue. Castberg ønsket også tvungen voldgift som løsning når partene i arbeidslivet ikke blir enige om lønn og arbeidsvilkår, i Stortinget stemte han mot tvungen voldgift fordi arbeiderforeningen fikk mot.[6]
Castberg er særlig knyttet til konsesjonslovene for vannkraftutbygging av 1909. Disse er ofte kalt «De Castbergske konsesjonslover».[7] Hans navn er også direkte eller indirekte knyttet til lovene om sykeforsikring 1909 og 1915, fabrikktilsynsloven av 1909, ulykkesforsikring for fiskere (1908), sjøfolk (1911) og industriarbeidere (1915), og arbeiderbeskyttelse i industrien (1915).
«De Castbergske barnelover»
Castberg er også – sammen med svigerinnen Katti Anker Møller – kjent som mannen bak de Castbergske barnelover, seks lover som ble vedtatt av Stortinget i 1915. Lovene innebar at barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv og navn etter faren, og at far måtte betale barnebidrag for utenomekteskapelige barn. De Castbergske barnelovene ga myndighetene ansvaret for å kreve farskapet fastslått og på til å kreve inn bidragene fra faren. Lovene fastslo også at kommunen hadde plikt til å bistå mor og barn økonomisk i månedene rundt fødselen, dersom moren ikke mottok bidrag fra barnets far. Lovene møtte mye motstand. Man fryktet moralsk forfall og kyniske kvinner som skulle skaffe seg barn med velstående menn for å få penger. Mange hadde også vanskelig for å akseptere en slik statlig regulering av noe man mente tilhørte privatlivet. Frykten viste seg å være overdrevet, og de Castbergske barnelover ble en av forløperne til den moderne velferdsstaten.[8]
Utmerkelser og æresbevisninger
Skulpturen «Mor og barn» på Gjøvik er et minnesmerke over Johan Castberg.
Vest for Gjøvik kirke er et minnesmerke over ham som fremhever innsatsen hans; skulpturen «Mor og barn» har et relieff av Castberg på sokkelen og teksten: Nasjonal selvstendighet. Fritt folkestyre. Sosial rettferd. Monumentet er laget av Arne Durban og ble avduket 1967.[9]
Gjøvik kommune, Mjøsmuseet og NTNU har tatt initiativet til å arrangere de årlige Johan Castberg-dagene på Gjøvik hvert år. Det første ble arrangert i 2021 som et prøveseminar, mens det første offisielle arrangementet er lagt til Arbeidersamfundet på Gjøvik som Castberg fikk reist.[10]
Referanser
^abStortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 177[Hentet fra Wikidata]
^Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 164[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
