Hun var datter av Mix og Herman Anker og var gift med godseier Kai Møller, som var godseier på Torsø i Østfold. Journalisten og kvinnesaksforkjemperen Ella Anker var en av hennes søstre. Hun var født på Hamar, men tilbrakte sitt voksne liv i Fredrikstad, der det også ble avduket en skulptur av henne i 1998.
Forfatteren Nini Roll Anker var gift med Kattis fetter Nils Anker fra 1892 til 1907, og med en annen av hennes fettere, Johan August Anker, fra 1910. Hennes datter Tove Mohr skrev en biografi om henne.
Politisk virke
Møller ble tidlig aktiv i Norsk Kvinnesaksforening (NKF), der hun ble første varamedlem av hovedstyret i 1902.[5] Hun representerte NKF på det nordiske kvinnesaksmøtet i Christiania i 1902.[6] Hun ble i 1939 æresmedlem i NKF. Hun var også aktiv i Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun engasjerte seg i en rekke kvinnepolitiske saker.
De Castbergske barnelover
Hun var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap. Sammen med sin svoger og Venstremann Johan Castberg (sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering) arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. De Castbergske barnelover var i alt seks lover ble vedtatt av Stortinget. Lovene sikret barn født utenfor ekteskap arverett til sine fedre. Fedrene fikk også plikt til å vedkjenne seg farskap og betale barnebidrag.[7]
Mødrelønn
I 1919 holdt hun foredraget Kvindernes fødselspolitik, der hun fremmet forslag om at kvinner med barn skulle få mødrelønn fra Staten.[8]Sigrid Undset tok sterkt avstand fra Katti Anker Møllers foredrag, og ga uttrykk for dette i en svært krass artikkel med tittelen Begrepsforvirring (1919).[9] Forslaget om mødrelønn fikk likevel oppslutning fra flere andre hold, og Det norske Arbeiderpartiet nedsatte i 1923 en mødrelønkomité for å utrede spørsmålet. Katti Anker Møllers forslag om mødrelønn var et initiativ som noen tiår senere ble realisert som barnetrygden.[10][11]
Prevensjon og abort
En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924.[12] Utover på 1920- og 30-tallet ble det opprettet en rekke mødrehygienekontorer landet over.
Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet Anna Backer, men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, ikke fra Arbeiderpartiet,[trenger referanse] og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
Bibliografi
1919: Mødreløn, foredrag for NKNs landsmøte 1919, Fredrikstad
1919: Kvindernes fødselspolitik, Det norske Arpederparti, Kristiania
1923: Moderskapets frigjørelse, foredrag holdt i stemmerettsklubben i Kristiania 1915, Det norske Arpederparti, Kristiania
1925: Mødrehjelp, trykket sammen med Ella Ankers Familieløn, Oslo
1974: Moderskapets frigjørelse, to foredrag, fra 1915 og 1919, med forord av Tove Mohr, Tiden, Oslo
.jpg)
