Eli Birgit «Ella» Anker (født 2. juni1870 i Vang i Hedmark, død 20. april1958 i Oslo) var en norsk journalist, utenrikskorrespondent, forfatter og kvinnesaksforkjemper.
Sammen med Hulda Garborg, Randi Blehr og Janna Kielland dannet Ella Anker en dansegruppe for å vekke interesse for det de kalte «folkevisedans». Til tonene av Per Spelmann, Kongen og Knut Liten samt et par danske folkeviser utviklet de ringdanser som skulle representere en stolt og særnorsk danseform. Den 30. mars 1900 deltok de i en forestilling arrangert av Bondeungdomslaget (BUL) i Kristiania. To år senere dro Hulda Garborg til Færøyene og hentet inspirasjon til å videreutvikle danseuttrykket.[13]
Ella Anker var en svært produktiv skribent og forfatter, og var engasjert i en rekke temaer. Hun hadde en sterk kristen tro og var i tillegg tilhenger av spiritismen, som hun hadde stiftet bekjentskap med da hun var korrespondent i London. Dette ga seg utslag i bøker som Personlighetens liv efter døden (1911), Ukjendte kræfter (1912) og Til vern om den kristne moral (1950). Sammen med Ragna Nielsen var Ella Anker en pådriver for å vinne tilhengere for spiritismen i Norge, og i 1912 hentet de et medium fra London til Kristiania. Det ble holdt en rekke seanser som vakte stor oppsikt. En komité ledet av vitenskapsmannen Kristian Birkeland undersøkte saken og konkluderte med at seansene sannsynligvis var ren bløff, men initiativtagerne avfeide kritikken.[14]
Grønlands suverenitet
Hun støttet også det kontroversielle norske kravet på suverenitet over Grønland. Om dette temaet skrev hun bøkene Grønland for Norge (1923) og Norges rett til Eirik Raude's land (1931), og en artikkel i ukebladet Norges Kvinder i 1931 med tittelen Det norske folks undergang på Grønland under danskestyret. Hun utga også skuespillet Eirik Raude for å fremme Grønlandssaken. Et annet av hennes skuespill bærer tittelen Olavsbilæte (1923).
Andre interessefelter
Ella Anker var også en glødende talskvinne for fred mellom nasjonene, mødrelønn, som søsteren Katti Anker Møller fremmet forslag om i 1919 og som Ella i 1928 skrev en bok om,[15] og avholdssaken. Hun engasjerte seg også sterkt mot abort og mot bruk av preventiver.[16]
Biografi om Herman Anker
I 1936 utga Ella Anker biografien Sagatun. Herman Ankers liv og virke om sin far og folkehøyskolen som var hennes barndomshjem.[6]
Ordener og æresbevisninger
Ella Anker ble tildelt den britiske Order of the British Empire (OBE) for sitt bidrag til å fremme kontakt og forståelse mellom nordmenn og briter.
Bibliografi
1905: A few facts fron Norwegian history and politics
^«Forfatterinnen Ella Anker og Professor Karl Vold gaar sterkt i Rette med "Den nye Moral". Lægestanden beskyldes for Fosterdrapstrafikk.». 5000 Fosterdrap pr. Aar i Norge, ifølge Statistiske Opgaver. US: Nordisk Tidende. 29. desember 1938.