PROFILPELAJAR.COM

1908 i andre kalendere
Gregoriansk kalender	1908; MCMVIII
Ab urbe condita	2661
Armensk kalender	1357; ԹՎ ՌՅԾԷ
Kinesisk kalender	丁未年 (Ild Geit); 4604 eller 4544; — til —; 戊申年 (Jord Ape); 4605 eller 4545
Etiopisk kalender	1900–1901
Det jødiske året	5668–5669
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1964–1965
- Shaka Samvat	1829–1830
- Kali Yuga	5008–5009
Iransk kalender	1286–1287
Islamsk kalender	1325–1326
Nengō	Meiji 41; (明治４１年)
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4241

1908
MCMVIII

◄ · 19. århundre ◄ 20. århundre ► 21. århundre · ►
◄ · 1880-årene · 1890-årene ◄ 1900-årene ► 1910-årene · 1920-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1903 · 1904 · 1905 · 1906 · 1907 ◄ 1908 ► 1909 · 1910 · 1911 · 1912 · 1913 · ► · ►►

Begivenheter i 1908
Dødsfall – Fødsler
Emner
Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Konflikt \| Kunst
Litteratur \| Politikk \| Sport \| Meteorologi \| Vitenskap
Ledere
Statsledere

Begivenheter

Utlandet

6. januar – Opprør i Marokko. Mulai Hafid utropes til ny sultan i Fez.
12. januar – En langdistanse radiosending blir sendt fra Eiffeltårnet for første gang.
26. januar – USA, brødrene Wright leverer verdens første militære fly til US Army i februar.
1. februar – I Lisboa, Portugal myrdes kong Carlos I og hans kronprins. Kongens nest eldste sønn blir ny konge under navnet Manuel I.
5. april – Herbert Henry Asquith blir Storbritannias statsminister.
10. mai – Morsdagen feires for første gang i Grafton, Vest-Virginia, USA.
14. juni – Tyskland vedtar å ruste opp marinen med ytterlige fire slagskip.
23. juni – I Persia avsetter Muhammed Ali Shah regjeringen, innfører unntakstilstand og opphever grunnloven av 1906. Statskuppet utløser borgerkrig.
30. juni – Tunguska-eksplosjonen, antatt å skyldes en asteroide eller komets kollisjon med jorden, raserer mer enn 2000 kvadratkilometer skog i Sibir.
13. juli –
- På havnen Malmö, Sverige sprenges fartøyet «Amalthea» som benyttes som herberge for engelske streikebrytere. En omkommer og 23 kommer til skade. Senere dømmes en ungsosialist til døden og to til livsvarig straffearbeide for attentatet. Dødsstraffen omgjøres til slutt til livsvarig straffearbeide.
- Kvinner får for første gang delta i et moderne OL.
24. juli – I Tyrkia tvinger Ungtyrkerne sultan Abd al-Hamid II til å gjeninnføre grunnloven av 1876.
26. juli – Bureau of Investigation, senere Federal Bureau of Investigation, opprettes i USA.
20. august – Kong Leopold II av Belgia overfører kolonien Kongo, inntil da kongens private eiendom, til den belgiske staten.
23. august – I Marokko beseirer sultan Mulai Hafid den gamle sultanen Abdul Aziz ved Marrakech.
5. oktober – Bulgaria erklærer seg uavhengig fra Tyrkia.
6. oktober – Østerrike annekterer Bosnia-Hercegovina.
7. oktober – Kypros går i union med Hellas.
24. september – Den første Ford modell T bygges.
14. november – Etter at keiser Guand Xu døde dagen før innsettes den to år gamle Puyi som keiser i Kina.
28. desember – 75 000 mennesker omkommer i jordskjelv i Messina, Italia.

Norge

18. januar – Stortinget godkjenner Integritetstraktaten.
19. mars – Jørgen Løvlands regjering (V) går av og erstattes av Gunnar Knudsens første regjering (også V)
28. mars – Barken «Inglewood» eksploderer på Mandals havn. 14 mennesker omkommer.
13. mai – Det innføres forbud mot fisking med trål i norsk sjøterritorium
28. juni – Store deler av Fredrikstad sentrum brenner ned. 23 trehus går opp i flammer.
10. juli – Kong Haakon VII åpner Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane.
25. juli – D/S «Gøteborg» kolliderer med lokalbåten «Bekkelaget» ved Hovedøya. Elleve mennesker drukner.
31. juli – Frankrikes president Fallières besøker Kristiania.
22. august – DS «Folgefonden» grunnstøter og synker ved Skånevik. 26 mennesker omkommer.
3. september – Menighetsfakultetet blir åpnet.
11. september – Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson feirer gullbryllup på Aulestad.
17. oktober – Gustav Vigelands Abelmonument avsløres.
Norges Skiforbund blir stiftet.

En koppeepidemi bryter ut i Kristiania.
Kong Edward og dronning Alexandra av Storbritannia besøker Norge.
Norges første rutebil settes i gang på strekningen Molde–Battenfjorden.
Sportsklubben Brann blir stiftet.

Fødsler

Første kvartal

12. januar – Jean Delannoy, fransk regissør (d. 2008)
15. januar – Edward Teller, ungarsk-amerikansk fysiker (d. 2003)
26. januar – Stephane Grappelli, fransk-italiensk fiolinist (d. 1997)
23. mars – Joan Crawford amerikansk skuespiller (d. 1977)

Andre kvartal

1. april – Abraham Maslow, amerikansk psykolog (d. 1970)
5. april – Bette Davis, amerikansk skuespiller (d. 1989)
5. april – Herbert von Karajan, østerriksk dirigent (d. 1989)
11. april – Jane Bolin, USAs første svarte kvinnelige dommer (d. 2007)
9. april – Odd Bang-Hansen, norsk forfatter (d. 1984)
24. april – Józef Gosławski, polsk billedhugger og gravør (d. 1963)
28. april – Oskar Schindler; tysk forretningsmann (d. 1974)
5. mai – Alf Andersen, olympisk mester i hopp (d. 1975)
20. mai – James Stewart, amerikansk skuespiller (d. 1997)
23. mai – Max Abramovitz amerikansk arkitekt (d. 2004)
28. mai – Ian Fleming, britisk forfatter (d. 1964)
30. mai – Hannes Alfvén svensk arkitekt (d. 1995)
2.- Rex Harrisson, amerikansk skuespiller (d. 1990)
21. juni – Erik Brofoss, finansminister og sentralbanksjef (d. 1979)

Tredje kvartal

8. juli – Nelson Rockefeller, USAs 41. visepresident (d. 1979)
14. juli – Dagfinn Hauge, norsk biskop (d. 2007)
26. juli – Salvador Allende, chilensk president (d. 1973)
14. august – Arne Ekeland, maler (d. 1994)
18. august – Olav H. Hauge, forfatter (d. 1994)
27. august – Lyndon B. Johnson, amerikansk president (d. 1973)
7. september – Michael E. DeBakey, amerikansk kirurg (d. 2008)
13. september – Chu Berry, amerikansk jazzmusiker (d. 1941)

Fjerde kvartal

16. oktober – Enver Hoxha, albansk statsleder (d. 1985)
19. oktober – Geirr Tveitt, komponist og pianist (d. 1981)
31. desember – Simon Wiesenthal, nazi-jeger (d. 2005)

Dødsfall

Januar

9. – Wilhelm Busch, tysk maler (f. 1832)
9. – Peter Theodor Holst, norsk offiser, embetsmann og politiker (f. 1843)
14. – Holger Drachmann, dansk poet og dramatiker (f. 1846)
18. – Herman Snellen, nederlandsk oftalmolog (f. 1834)
20. – Heinrich Hübschmann, tysk orientalist (f. 1848)
23. – Vilhelm Dons, norsk jurist (f. 1868)
28. – Josef Freinademetz, østerriksk misjonær (f. 1852)
28. – Ragnhild Jølsen, norsk forfatter (f. 1875)
28. – François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne, fransk katolsk kardinal (f. 1844)

Februar

1. – Carlos I, portugisisk konge (f. 1863)
1. – Ludvig Filip av Portugal, portugisisk kongelig (f. 1887)
3. – Ferdinand Meldahl, dansk arkitekt og bygningsinspektør (f. 1827)
13. – David Hesser, amerikansk vannpolospiller (f. 1884)
29. – John Hope, 1. marki av Linlithgow (f. 1860)

Mars

7. – Otto Gjerdrum, norsk forretningsmann og jurist (f. 1831)
14. - Lester Allan Pelton, amerikans oppfinner, regnes som peltonturbinens far (f. 1829)
17. – Giovanni Battista Casali del Drago, italiensk katolsk kardinal (f. 1838)
31. – Barbier de Meynard, fransk historiker og orientalist (f. 1826)