Korvald var sivilagronom av utdannelse og ble ansatt som lærer ved den kristne Tomb jordbruksskole i Råde i Østfold i 1943. Fra 1948 til 1952 arbeidet han som sjefskonsulent i Norske Jordbruksklubber (nå 4H Norge). Fra 1952 var han rektor ved Tomb jordbruksskole.
Han sto på tiendeplass på stortingslista i 1957, og til 1961 ble han nominert på førsteplass på Østfold KrFs liste. Fire år senere ble han parlamentarisk leder for KrF, og drøyt ti år senere ble han landets statsminister.
Statsminister
Han var Kristelig Folkepartis første statsminister da han ledet sentrumsregjeringen (KrF, Sp og V) fra 18. oktober1972 til 16. oktober1973. Han var også formann i Kristelig Folkeparti 1967–75 og 1977–79, stortingsrepresentant for Østfold 1961–81 og lagtingspresident 1969–72. Korvald var Kristelig Folkepartis parlamentariske leder fra 1965–72 og 1973–81.
Regjeringen Korvalds fremste oppgave ble forhandlingene om handelsavtale med EF da søknaden om norsk medlemskap var blitt nedstemt ved folkeavstemningen i 1972. I forbindelse med Crotale-saken overlevde Korvald-regjeringen et mistillitsforslag fra Arbeiderpartiet i juni 1973.[3]
Etter at Korvalds politiske karriere var over, ble han utnevnt til fylkesmann i Østfold (1981 til 1986).
Før han ble politiker, hadde Korvald virket som forkynner i indremisjonen, ved siden av jobben som rektor ved Tomb landbruksskole. Han hadde ikke hatt noen politiske verv eller oppgaver da han ble nominert på topp av KrFs liste i Østfold til stortingsvalget i 1961.
Korvald døde litt over to uker etter sin kone, Ruth Aarny Korvald (født Ruth Aarny Borgersen, 2. juli 1915). De giftet seg i 1943. Han ble begravd fra Bragernes kirke i Drammen onsdag 12. juli. Båren ble deretter ført til Nedre Eiker kirkegård. Regjeringen besluttet at hans gravferd skulle foregå på statens bekostning.[4]
.jpg)
